– Kommunereformen må styrke samarbeidet om samiske spørsmål

Den nye, fremtidige kommunestrukturen i Norge krever et tettere samarbeid mellom sentrale myndigheter og Sametinget dersom man skal gi den samiske befolkningen et godt nok tilbud, sier sametingsråd Lars Filip Paulsen.

Nyhet | publisert

30784407713_59707bc347_o.jpg
FOTO | Lars Filip Paulsen. Govven/foto: Jan Roger Østby/Sámediggi

På en pressekonferanse i Stortinget onsdag presenterte regjeringen og samarbeidspartiene en felles avtale der antallet kommuner reduseres fra 428 til 358. Partiene var også klare på at arbeidet med å redusere antall kommuner vil fortsette, og at man bare har sett starten på regionreformen.

Dette utfordrer både regjering, regionale og kommunale myndigheter og Sametinget til å tenke nytt om et styrket samarbeid om offentlige tjenestetilbud til den samiske befolkningen.

– Vi ser en utvikling nasjonalt hvor kommunegrensene skal få mindre å si for innbyggernes rettigheter i fremtiden, og at det er en dreining mot mer interkommunalt samarbeid kombinert med sterkere individuelle rettigheter til ulike offentlige ytelser. Oppfyllelse av eksempelvis samiske språkrettigheter vil i fremtiden kreve at kommunene samarbeider bedre om å gi sine samiske innbyggere et godt tilbud, sier sametingsråd Lars Filip Paulsen, som er den i sametingsrådet som har ansvaret for region- og kommunereformen.

Synliggjør samiske problemstillinger

Sametingsrådet følger begge reformene tett, og vil fortsatt løfte frem samepolitiske spørsmål, som ikke bør glemmes når nye norske kommuner skal etableres og kommunalt samarbeid skal utvikles.

De fleste kommunesammenslåingene skjer nå utenfor de samiske områdene, men det en del prosesser som er i gang hvor samiske kommuner er involvert.  Sametingsråd Lars Filip Paulsen sier at selv om kommunegrenser ikke skal ha noe å si for tjenestetilbudet til den samiske befolkningen generelt i slike kommuner, er det allikevel viktig å vektlegge behovene som de samiske miljøene selv har trukket frem.

– Det er ikke sikkert at de foreslåtte løsningene er de som best ivaretar samiske interesser. Sametinget vil derfor fortsatt jobbe for å finne de omforente løsningene som ivaretar samiske interesser på en best mulig måte, sier han.

Sametinget vil ha mer ansvar

Det samiske samfunnet har god regional forståelse, da det tradisjonelle samiske området er fordelt mellom fire ulike nasjonalstater og ulike myndighetsnivåer. Det samiske folk er dermed også klar over de mange ulike særskilte utfordringene som kan oppstå, og Sametinget har i lang tid samarbeidet godt med både fylkeskommuner og kommuner, samt på tvers av myndighetsnivåer.

Paulsen sier at reformavtalen er tydelig på at makta skal fordeles til kommuner og fylker, men at det da også er viktig å se på utviklingen av Sametingets rolle og myndighet for å ivareta interessene til den samiske befolkningen.

– I dag ser vi at de største hindringene som ligger i veien for ivaretakelse av samiske interesser ofte er knyttet til manglende samhandling mellom kommunene og mellom fylkene. Jeg mener at regionreformen nå videre også må se på Sametinget sin rolle i en ny regionalstruktur. Dersom kommunereformen skal være vellykket fra det samiske samfunnet sitt ståsted, må det samepolitiske samarbeidet styrkes og Sametingets rolle som folkevalgt organ må styrkes både nasjonalt og regionalt, sier Paulsen.

Sametinget er også klar for å ta et større ansvar for nordområdepolitikken og vil være en proaktiv part i diskusjonen som angår samer og nordområdene.

For utfyllende svar og intervju, kontakt sametingsråd Lars Filip Paulsen, mob.: 916 18 561

 

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!