Etter behov har Sametinget kontakt med FNs Spesialrapportør for urfolks rettigheter, FNs Permanente forum for urfolkssaker, og FNs Ekspertmekanisme for urfolks rettigheter. Disse tre urfolksmekanismene koordinerer innsatsen på urfolksområdet internasjonalt.

FN bygger på FN-pakten av 1945. De seks paktbaserte hovedorganene er (1) Generalforsamlinga, (2) Det økonomiske og sosiale rådet (ECOSOC), (3) Sikkerhetsrådet, (4) Sekretariatet med Generalsekretæren, (5) Tilsynsrådet og (6) Den internasjonale domstolen. De konvensjonsbaserte organene er etablert i henhold til bestemmelsene i konvensjonene. Organenes virksomhet styres i tråd med konvensjonens innhold og er rettslig preget. Implementeringen av menneskerettighetskonvensjonene overvåkes av hver sin ekspertkomité. Det er kun stater som har ratifisert konvensjonene som kan overvåkes. Disse komiteene utarbeider rådgivende anbefalinger til statspartene.

FN har en rekke fond, programmer og særorganisasjoner. Disse dekker ulike fagfelter som utvikling, humanitær innsats, landbruk, helse, industri etc. Fond og programmer (f.eks. UNICEF, UN-Women og UNDP) er underlagt FNs generalforsamling. Særorganisasjoner (f.eks. ILO, WHO, FAO, UNESCO, WIPO) er medlemsorganisasjoner med egne styrende organer. Andre eksempler på underliggende organer til hovedorganene er (1) Menneskerettighetsrådet for generalforsamlinga, (2) FN høykommissær for menneskerettigheter og (3) FN permanente forum for urfolkssaker, som er underlagt ECOSOC. Det er seks faste komiteer som forbereder saker til generalforsamlinga, som deretter vurderer sakene og fatter vedtak.

Sametinget har gjennom sitt arbeid på den internasjonale arenaen etablert et nært samarbeid med representative urfolksorganisasjoner, stater eller andre organisasjoner og institusjoner. FNs permanente forum for urfolkssaker har syv definerte sosiokulturelle urfolksregioner: (1) Afrika, (2) Asia, (3) Mellom- og Sør-Amerika og Karibia, (4) Arktisk, (5) Sentral- og Øst-Europa med Russland, Sentral-Asia og Kaukasus, (6) Nord-Amerika og (7) Stillehavsområdet.

Sametinget deltar på møter i FN-systemet der urfolksperspektivet er sentralt, som FNs menneskerettighetsråd og FNs Generalforsamling. Sametingets skyggerapporter til overvåkingsorganer for menneskerettigheter bidrar til oppmerksomhet om rettighetsanvendelsen ovenfor det samiske folk.

Sametinget rapporterer jevnlig på ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs Kvinnediskrimineringskonvensjon, FNs barnekonvensjon og FNs Rasediskrimineringskonvensjon.

UNESCO (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) har vedtatt flere folkerettslig bindende avtaler, som UNESCOs konvensjon for vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk (2005), UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven (2003), UNESCOs konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv (1972), UNESCOs konvensjon om tiltak for å forhindre ulovlig handel med kulturgjenstander (1970) og UNESCOs konvensjon om bevaring av kulturminner under væpnet konflikt (1954).

Formålet med FNs konvensjon om biologisk mangfold fra 1992 er bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og rettferdig fordeling av de fordeler som bruken av biologisk mangfold gir. Artikkel 8 (j) sier at statene er forpliktet til å beskytte, bevare og viderefører urfolks tradisjonelle kunnskaper. Nagoya-protokollen fra 2010 regulerer tilgang til genressurser og tilhørende tradisjonell kunnskap, samt fordelingen av gevinster knyttet til utnyttelsen av slike ressurser. Statene skal sikres at tilgang til tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet av urfolk eller lokalsamfunn skjer med informert samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet, og at det er inngått en gjensidig avtale om dette.

Urfolk har en kollektive og individuelle rett til beskyttelse av sin materielle, og immaterielle kultur. Immaterielle rettigheter en fellesbetegnelse for rettsbeskyttelsen av intellektuelle frembringelser, som for eksempel musikk, kunst, bilder, litteratur, naturkunnskap og oppfinnelser. Beskyttelsen av immaterielle rettigheter er lovbestemt i de fleste land. Internasjonalt er det organisasjonen World Intellectual Property Organization (WIPO), som arbeider for bruken og beskyttelsen av denne typen rettigheter. Organisasjonen er et såkalt specialized agency under FN, og administrerer i alt 23 internasjonale traktater som omhandler forskjellige aspekter av immaterielle rettigheter. 184 stater er medlemmer i WIPO. Det forhandles nå under WIPO i mellomstatlige komité om en legalt bindende avtale på internasjonalt nivå for immaterialrett, genetiske ressurser, tradisjonell kunnskap og tradisjonelle kultur utrykk.  Sametinget informeres og gis til innspill til Norges forhandlingsdelegasjon, samt deltar i delegasjonen ved behov og når vi har administrativ kapasitet tilgjengelig.

Klimaendringer angår urfolk i aller høyeste grad fordi urfolk ofte lever nært naturen og således i fronten av klimaendringene. Dette gjelder særskilt for urfolk i Arktisk der klimaendringene skjer raskest. FNs klimakonvensjon (UNFCCC) fra 1992 utgjør rammen for det internasjonale klimasamarbeidet. Sametinget inngår i den norske delegasjonen til partsmøtene, COP, under FNs klimakonvensjon.
 

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!