Miljoe-areal-og-kulturvern_mainimage.jpg

Ressursområder, naturmangfold, kulturminner og kulturlandskap utgjør vesentlige deler av det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur. Det danne grunnlag for samisk næringsutøvelse, bosetting, kulturutfoldelse og samfunnsutvikling. God forvaltning av areal, natur og kulturarv er derfor viktig for å sikre bevaring og utvikling av samiske kultur.

Oskal, Per Mathis.jpg

Rådsmedlem
Parti: Arbeiderpartiet
Valgkrets: Gáisi

Naturmangfold

Naturlandskapet i tradisjonelle samiske områder er ikke uberørt villmark, men et viktig grunnlag for samisk kultur og næringsutøvelse. Sametingets målsetting er at all arealvern - naturreservater, nasjonalparker og landskapsvernområder - skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse. Naturmangfold bevares best gjennom kontinuitet i samisk bruk. Tilrettelegging for verdiskapning skal skje på en måte som ivaretar eksisterende samiske næringer.

Sametinget er høringsinstans og konsultasjonspart med statlige miljøvernmyndigheter for beslutninger og tiltak som kan påvirke samiske interesser. Verneområdene forvaltes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriften og vedtatte forvaltningsplaner. Naturmangfoldloven har som formål å sikre grunnlaget for samisk kultur, legge samisk tradisjonell kunnskap til grunn i forvaltningen og vektlegge hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur i alle tiltak etter loven. Sametinget jobber for at disse bestemmelser vurderes ved alle beslutninger som kan påvirke mangfoldet i naturen.

29.2.2016
Last ned

- Rapport fra Sametingets arbeidsgruppe for utmark, 29. februar 2016.

25.1.2016
Last ned

Lokal forvaltning av nasjonalparker og større verneområder 

25.1.2012
Last ned

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i Finnmark og Nord-Troms for 2012

Areal

Sametinget har ansvar for oppfølging og veiledning slik at planer, konsekvensutredninger og vedtak som behandles etter plan og bygningsloven sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametinget deltar med informasjon av betydning for planleggingen til planmyndighetene og har utarbeidet en egen planveileder for å bistå dette arbeidet. Medvirkning fra samiske interesser og samfunn til fysiske planer og utredninger er avgjørende for at det samiske naturgrunnlaget skal kunne sikres.

I våre uttalelser og innsats rettet mot fysiske planer vektlegges lokale kunnskaper og forståelser, derfor er din medvirkning viktig. Etter plan og bygningsloven er kommunene pliktig til å iverksette aktive tiltak for å sikre medvirkning fra samiske interesser og samfunn. Det er derfor viktig at samiske samfunn og interesser er tidlig ute med klare synspunkter på forslag og tiltak slik at Sametinget har god mulighet til å følge opp.

Sametinget avgir uttalelser og fremmer evnetuelt innsigelser til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Vi kan også fremme innsigelser ved behandling av konsesjonssaker etter vassdragsreguleringsloven, energiloven og vannressursloven. Samt kreve regionale planer brakt inn for Miljøverndepartementet dersom planer tilsidesetter eller ikke ivaretar interesser av vesentlig betydning for samisk kultur og næringsutøvelse.

22.12.2016
Last ned

Sametingsmelding om areal og miljø

25.1.2016
Last ned

Perspektiver til fremtidig areal- og miljøpolitikk i Sápmi

16.9.2015
Last ned

Utredning. Kommunereformen og samiske interesser

Energi og mineral

Sametinget registrerer økt næringsvirksomhet og naturressursutnyttelse i samiske områder i det siste tiåret. Denne utviklingen har særlig vært knyttet til energisektoren og til økt interesse for mineralutvinning.

Sametinget forventer at denne utviklingen skjer på en balansert måte, og med bakgrunn i enighet og forståelse mellom næringsaktører, myndigheter og det samiske samfunnet.

Eriksen, Inger Eline.jpg

Rådsmedlem
Parti: Árja
Valgkrets: Ávjovárri

Gjeldende minerallov har ikke bestemmelser som sikrer at samiske rettigheter og interesser blir vektlagt og tatt hensyn til i hele det tradisjonelle samiske området. Loven har heller ikke bestemmelser som sikrer reelle konsultasjoner om beslutninger om tillatelser og driftkonsesjon. Sametinget mener at mineralloven må endres slik at den muliggjør konstruktiv samhandling om mineralvirksomhet i samiske områder.

Sametinget forutsetter at selskaper som opererer i tradisjonelle samiske områder følger internasjonale retningslinjer og prinsipper for næringslivets ansvar overfor menneskerettigheter.

Sametinget legger til grunn tiltak for energiproduksjon og annen inngrepsaktivitet skjer etter en helhetlig planlegging som sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur og samiske næringer, og som gjør det mulig å ivareta og videreføre samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Sametinget jobber i det daglige for at utbygginger som skjer i samiske områder skal være til nytte for det samiske samfunnet og ikke til skade for samisk kulturutøvelse og tradisjonell samisk næringsutøvelse. Slik virksomhet må skje i sameksistens med, og ikke til fortrengsel for samiske næringer og kulturbasert høsting.

06.6.2013
Last ned

Strategi for sikring og utvikling av samisk kultur ved energiutbygginger

25.1.2010
Last ned

Sametingets mineralveileder

Samisk bygningsvern

Samisk bygningsvern handler om å ivareta samisk bygningsarv for framtiden. Bygninger er en kilde til kunnskap og historie om de samiske lokalsamfunnene. Alle samiske bygninger eldre enn 100 år er automatisk fredet, og i perioden 2011 til 2017 er Sametinget i ferd med å registrere alle kjente samiske bygninger fra før 1925. Det vil anslagsvis være mellom 800 til 900 automatisk fredede samiske bygninger i norsk Sápmi etter at registreringsprosjektet er ferdig. 

Bygninger med samisk historie finnes i alle deler av Sápmi, og viser samisk tilstedeværelse og bosetning i så vel "kjente" samiske områder og i områder som seinere har blitt fornorsket og mistet sin samiske tilknytning.

bygningsvern.JPG

En samisk bygning inngår i en samisk historisk og kulturell sammenheng. Den kan ha en spesiell funksjon, en særegen byggeskikk eller en spesiell plassering i landskapet. Goahti, áiti og njalla er bygningstyper med utpreget samisk byggeskikk, men samiske bygninger kan være alt fra stabbur og sjåer til låver, våningshus, naust og verksteder. Skolebygg, forsamlingshus og andre fellesskapsbygninger hører også til i den samiske historien.

En samisk bygning kan være nesten umulig å skille visuelt fra andre bygninger som ikke har samisk historie eller tilknytning. Derfor er lokale oppfatninger og historier om bygningen noen av de viktigste elementene for å vurdere om bygningen er samisk eller ikke.

Veiledning til eiere av automatisk fredede bygninger

Det er som hovedregel ikke tillatt å endre en automatisk fredet bygning slik at kulturminneverdiene blir redusert. Sametinget er opptatt av at også automatisk fredede bygninger skal kunne brukes, men understreker at endringer må skje med varsomhet og med respekt for bygningen. Endringer utover normalt vedlikehold vil kreve tillatelse fra Sametinget.

De som eier fredede bygninger har krav på veiledning og råd om hvilke endringstiltak og vedlikehold som er til det beste for huset. Noen tiltak vil kreve dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser. Endringer på bygninger kan også være søknads- eller meldepliktig dersom de berører bestemmelser i kommunale planer eller bestemmelser i plan og bygningsloven. Søk derfor råd både fra Sametinget og kommunen.

Tilskudd til restaurering og kulturminnevern

Sametinget har en støtteordning der man kan søke om tilskudd til restaurering og istandsetting av fredede bygninger. Vi kan også gi tilskudd til tilsvarende prosjekter der bygningen ikke er fredet, men anses som verneverdig. Ta kontakt med oss for mer detaljert informasjon om du ønsker veiledning til restaureringsprosjekter eller til søknadsskriving.

27.2.2017
Last ned

Orientering om automatisk freda samiske bygninger

25.1.2016
Last ned

Samiske fjøsgammer i Nordre-Nordland og Sør-Troms - Identifisering, tilstandsvurdering og tiltaksplanlegging. Et samarbeidsprosjekt mellom Várdobáiki museum og Norsk Kulturminnefond

24.11.2011
Last ned

Identifisering og registrering av samiske bygninger, prosjektbeskrivelse

Kulturminner

Sametinget har siden 2001 vært forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner i hele Norge. Samiske kulturminner opptrer i dagens samiske bosettingsområder, fra Hedmark i sør til Finnmark i nord. I tidligere tid har grensene for samisk bosetting og bruk strukket seg lenger mot sør og vest. Vi finner samiske kulturminner også her.

Samiske kulturminner er spor etter samisk bruk og tilstedeværelse i landskapet. Det kan for eksempel være gammetufter, ildsteder, hus, stabbur, kirkegårder, offersteder, hellige fjell og innsjøer, sennagressteder, lekeplasser for barn og muntlige fortellinger og joik knyttet til bestemte plasser. Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet.

Sametingets hovedmålsetting for kulturminnevernet er å forvalte og synliggjøre samiske kulturminner og kulturmiljøer på grunnlag av egen historie og egne verdier, med utgangspunkt i kulturminnenes betydning for identitet og samfunnsbygging. Sikring av kulturminner og formidling av kunnskapen de inneholder er viktig for å sikre og videreføre samisk kultur. Kunnskapen om landskaps- og ressursbruk som er nedfelt i samisk kulturmiljø, har verdi langt utenfor samiske samfunn.

Arbeidsområde:

  • Høringsinstans i arealsaker på lik linje med fylkeskommunene
  • Veilede eiere av fredete og verneverdige samiske bygninger
  • Registrere, formidle og skjøtte samiske kulturminner og kulturmiljø
  • Dokumentere samisk kulturhistorie og tradisjonskunnskap

Målsetting i arealpolitikken:

  • Bærekraftig utnytting av arealer og ressurser i samiske områder, med grunnlag i samisk historie og samiske verdier.

Målsettinger i kulturminnepolitikken:

  •  Rammebetingelser for samisk kulturminnevern
  •  Forvaltning av kulturminner
  •  Synliggjøring av den samiske kulturarven

Tiltak:

  • Registrering av samiske kulturminner gjennom feltarbeid
  • Dokumentasjon av samisk kulturhistorie og tradisjonskunnskap gjennom intervju
  • Samarbeid med sentrale, regionale og lokale myndigheter og aktører
  • Tilskuddsordninger
  • Mortensnes og Skoltebyen
18.8.2016
Last ned

Krigsminner i Nord-Salten som ledd i verdiskapning på kulturminneområdet

23.12.2015
Last ned

Inventering og registrering av samiske kulturminner i Sør-Skars og deler av Nord-Vigelen, Tydal

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!