Årringene forteller

Det er ikke bestandig lett å finne ut hvor gammel en bygning er. Ved hjelp av årringdatering har Sametinget funnet bygninger som er mye eldre enn først antatt.

Stabburet på Fjelltun (Foto Sametinget).jpg

Stabburet på Fjelltun i Salangen viste seg å være nesten 50 år eldre enn først antatt. Foto: Sametinget

Nyhet | publisert , oppdatert

Sametingets bygningsvernprosjekt registrerer samiske bygninger som er oppført i 1917 eller før, og som dermed er automatisk freda. En av disse bygningene finner vi i Salangen, på eiendommen Fjelltun. Her står det et stabbur som man først trodde var oppført på slutten av 1800-tallet, eller begynnelsen av 1900-tallet. Ved hjelp av en metode som kalles dendrodatering - årringdatering - kunne man fastslå at stabburet egentlig var bygd rundt 1845/46, og det er det ikke mange andre samiske bygninger som er.

– De fleste av de rundt 900 bygningene som vi har registrert er oppført på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da er det ekstra gledelig når vi finner så gamle bygninger som denne i Salangen, sier Mia De Coninck, prosjektleder for Sametingets bygningsregistreringsprosjekt.

Det er dendroøkolog Andreas Kirchhefer som på oppdrag fra Sametinget har undersøkt alderen på tømmeret. Etter å ha undersøkt bygningen utenfra tar han boreprøver som kan si noe om ikke bare alderen på bygningen, men også om materialet og kvaliteten på dette. Dette gjøres ved å telle og analysere mønsteret i årringene. For eksempel vil en varm sommer gi en bred årring, mens en kald sommer gir en smal årring.

Boreprøver stabbur (Foto Andreas Kirchhefer).jpg

Årringprøver fra stabburet på eiendommen Fjelltun i Salangen (foto: Andreas Kirchhefer)

På det stavreiste stabburet i Salangen ble det tatt prøver fra tre bjørkestokker som alle viste at de ble hogd årene 1844-46. Stabburet ble trolig bygd like etter det.

– Tømmer var et verdifullt materiale som gjerne ble gjenbrukt flere ganger. Det er derfor mange bygninger som har stokker med forskjellig alder. Vi kan lære noe av hvordan folk før i tiden tok vare på og gjenbrukte bygninger og materialer, sier fagleder i Sametingets bygningsvernavdeling, Elin Rose Myrvoll.

Melen årstall.jpg

Mange bygninger har stokker med forskjellig alder (Foto: Andreas Kirchhefer)

Det er flere årsaker til at man bruker årringdateringsmetoden. Enten råder det stor usikkerhet rundt bygningens alder og om den er oppført før eller etter fredningsgrensa i 1917, eller så er det for å få bekreftet muntlige opplysninger om alder. 

Av de rundt 900 fredete samiske bygningene er det kun tatt årringprøver fra 14 bygninger. Årringdateringer har blitt gjennomført i følgende kommuner (med antall bygninger i parentes): Kåfjord (2), Lyngen (2), Balsfjord (3), Salangen (2) og Karasjok (5).

– Vi håper å kunne bruke denne metoden også i fremtiden for å få mer eksakte opplysninger om de automatisk fredete samiske bygningene, sier Mia De Coninck.

KULTURMINNELOVEN: I henhold til kulturminneloven § 4 annet ledd er samiske bygninger fra 1917 eller eldre automatisk fredet.

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!