Ber om ekstra støtteordning grunnet beitekrise

Ber om ekstra støtteordning grunnet beitekrise

Sametingsrådet ber om at det prioriteres støtte via reindriftsforhandlingene for å dekke årets inntektstap i reindrift. – Det er viktig at reineierne klarer å opprettholde likviditeten når de mister inntekt, får uforutsette utgifter og når kalveproduksjonen blir mindre, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Statens politikk har styrt reindriftsnæring mot kalveslakting. Dette gjør at mange har mange simler og få okserein i flokken.BildeKlikkForStorVersjonSilje Karine Muotka Kenneth Hætta   

– En næring blir mer sårbar når den er formet med utgangspunkt i kalveslakting, og etter en vinter med beitekrise har mange få reinkalver å selge og dette gjør at inntektene i næringen blir mindre. Det er spesielt viktig å beskytte reineierne som er i etableringsfasen. De er ofte mer sårbare fordi de ikke har rukket å opparbeide seg en flokk, sier Muotka.

Sametingets plenum skal i desember komme med uttalelse til reindriftsavtalen 2021/2022, hvor sametingsrådet har fremmet Sametingets prioriteringer til forhandlingen. I forslaget ber sametingsrådet om at forhandlingspartnerne prioriterer tiltak med tanke på fjorårets harde vinter.

I henhold til Hovedavtalen for reindriften forhandler Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund årlig en avtale om økonomiske virkemidler for reindriftsnæringen. Sametinget gir uttalelse til reindriftsavtalen før forhandlingene igangsettes, og Sametinget følger forhandlingene som observatør i statens delegasjon.

Vurdere reintallets tilpasningsprosesser

Tilpasningsprosesser om reintallet har vært i sentrum i statens politikk i lengre tid, og nå er det kommet antydninger om at den andre reduksjonsprosessen igangsettes i de reinbeitedistriktene hvor de enda ikke har klart å oppnå det vedtatte høyeste reintallet. Sametingsrådet foreslår at disse prosessene skal vurderes opp mot folkeretten.

– Sametinget har satt spørsmålstegn ved om næringen og samer har fått være med på å påvirke høyeste reintall, og om det er tatt hensyn til konsultasjonsplikten og reindriftas selvstyring, slik internasjonale konvensjoner forplikter, sier Muotka.

Ellers savner sametingsrådet de kulturelle sidene av reindriftspolitikken og foreslår at det settes tiltak som vil motivere tradisjonell driftsform i reindrift, og ordninger hvor det tilpasses til en tradisjonell kunnskapsoverføring. Sametingsrådet ber også om at støtte til felles siidaandeler og siidaandelenes kvinnelederes økes.

Avgiftsreduksjonen til motorkjøretøy

For noen år tilbake har regjeringen godtatt næringens og Sametingets krav om avgiftsreduksjon på motorkjøretøy, for at reindrifta med dette blir likestilt med jordbruket. Jordbruket har også avgiftsreduksjon på drivstoff, og Sametinget mener at også reindrifta skal få avgiftsreduksjon på drivstoff.

Inngrep og klimaendringer er viktige saker for reindrifta, og sametingsrådet foreslår en årlig støtte til Protect Sápmi, til å finne en løsning på hvordan reindrifta kan få en bedre mulighet til å bli med i planprosesser, og at støtte til kriseberedskapsfondet og dyretransport økes.

Sametingsrådet løfter også frem utfordringen med at det ikke finnes årlige rapporter eller status som viser inngrepenes størrelse.

– Det er vanskelig å arbeide med inngrepssaker og dokumentere brudd på folkeretten når vi ikke kan fastslå hvor store inngrep det er snakk om, avslutter Muotka.

For spørsmål eller intervju, kontakt sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR), mob. +47 984 87 576, silje.karine.muotka@samediggi.no

Se saksdokumenter til sak 56/20 Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2021/2022