Sametingspresidentens tale til rådets beretning, august 2020

Sametingspresidentens tale til rådets beretning, august 2020

Sametingspresident Aili Keskitalos tale under rådets beretning om virksomheten under plenum 26. august 2020.

Klikk for stort bildeAili Keskitalo 

Møteleder,

Forrige plenum møttes vi ikke. Ikke fysisk. Vi satt ved hver vår skjerm, og sammen fikk vi gjennomført et digitalt plenum som gikk overraskende bra. På dette ekstraordinære plenumet møtes vi endelig igjen, om enn i litt uvante lokaler et lite stykke unna plenumssalen.

Det er veldig godt å se dere alle igjen.

Samtidig er det tungt å tenke på at Covid-19 fortsatt har alvorlige konsekvenser for samfunn og folks helse, både her i Sápmi og i verden forøvrig. I en veldig fin joik som mange av dere også kjenner, sies det: “Maŋŋil goavvi giđa boahtá buorre geassi”, som betyr at etter en hard vinter, kommer det en god sommer. Heller ikke sommeren vår ble slik vi hadde ønsket. Vi må fortsatt følge helsemyndighetenes råd, mens vi tålmodig venter på den gode sommeren.

9. august markerte vi verdens urfolksdag. Årets tema for denne dagen var covid-19 og urfolks motstandskraft. Vi er fortsatt midt i kampen mot spredning av korona-pandemien, og i denne sammenhengen har UNESCO spredt sitt budskap om at det er det viktigere enn noen gang å lytte til urfolk, og ivareta urfolks språk, kultur og tradisjonelle kunnskaper. Urfolks kjerneområder er hjemsted for det store flertallet av verdens biologiske mangfold og kan fortelle mye om hvordan man kan balansere forholdet til naturen og redusere risikoen for fremtidige pandemier.

Selv om det foreløpig går bra med oss, er vi mange som er nervøse for urfolk over hele verden i denne pandemien, spesielt våre brødre og søstre i Brasil som har måttet betale en høy og brutal pris for denne sykdommen, med mange liv som har gått tapt. Det er tungt å tenke på.

Nå på sensommeren skulle vi egentlig møttes til Sameparlamentarikerkonferansen i Inari, et forum for alle sametingsrepresentanter og representanter fra russisk side av Sápmi. Det er fortsatt uvisst når denne konferansen kan arrangeres, spesielt når Finland igjen har begrenset grensepasseringer. Koronasituasjonen har aktualisert de konsekvensene landegrensene har for det samiske samarbeidet og dialogen, men om vi sammenligner oss med andre urfolk, har vi en bedre digital infrastruktur som gjør det mulig å opprettholde en viss kontakt med våre samarbeidspartnere, slekt og venner på andre siden av grensen.

Møteleder,

Tidligere i sommer møttes flere av oss i Levajok for å delta i folkeaksjonen mot Davvi vindkraftverk. Davvi vindpark er planlagt etablert i grenseområdene mellom Lebesby og Tana. Det er Grenselandet AS sammen med den finske energigiganten ST1 som skal stå for utbyggingen av mellom 100 og 267 vindturbiner. Denne utbyggingen vil fysisk berøre Reinbeitedistrikt 13 ytterligere og splitte opp beitelandet.

19. juni i år ble regjeringens forslag til nye retningslinjer for vindkraftindustrien lagt frem. Meldingen kom fordi regjeringen i fjor måtte skrote forslaget om nasjonal rammeplan for vindkraft på land. Engasjementet var stort, det kom mange høringssvar, og mange krevde full stopp i den massive vindindustriutbyggingen.

I den nye meldingen lover regjeringen innstramminger i konsesjonsbehandlinger, og en mer begrenset vindkraftutbygging.

Det at myndighetene likevel fortsatt legger til rette for at vindindustrien skal etablere seg i reinbeiteareal forteller oss at meldingen fra regjeringen ikke er nok, og at vi må fortsette å kjempe mot vindkraftutbyggingen så lenge den går ut over og trenerer reindrifta.

Møteleder,

I denne perioden har vi passert en milepæl innenfor samisk helseforskning. Den oppnevnte sakkyndige og etiske komitéen for samisk helseforskning hadde nylig sitt første møte.

Komiteen er opprettet som følge av et vedtak gjort av plenum i fjor, og har som mandat å avgi et samisk, kollektivt samtykke til samisk helseforskning i Norge, i henhold til Sametingets etiske retningslinjer for samisk helseforskning. Komitéen er utnevnt av Sametingsrådet, og har medlemmer fra både norsk, svensk og finsk side av Sápmi. Komitéen favner bredt hva kompetanse og erfaring gjelder; dette inkluderer blant annet helse- og omsorgsforskning, juss, samisk språk- og kulturkompetanse og brukererfaring.

Bakgrunnen for komiteens mandat er at samer har en kollektiv rett til selvbestemmelse i henhold til FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, samt FNs urfolkserklæring. Retten til å delta som likeverdig part i helseforskningsprosjekters alle faser, følger også av ILO-konvensjon 169 og prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter fastsatt i kongelig resolusjon i 2005.

Kollektivt samtykke er svært viktig i et urfolkskontekst, Opprettelsen av komiteen er også et viktig steg fremover for samisk medbestemmelse, og vi er stolte over å ha fått det til.

Møteleder,

På samme måte som samisk helseforskning skal være bygget på et kollektivt samisk samtykke, bygger også Sametingets museumspolitikk på prinsippet om at samer har rett til å eie og forvalte egen kulturarv som en del av urfolksretten.

Gjennom Bååstede-prosjektet har eiendomsretten til samiske kulturhistoriske gjenstander blitt overført fra Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum til de samiske museene. Bååstede er i så måte begynnelsen på en prosess der vi på sikt kan forvalte og formidle vår egen kulturhistorie på våre egne premisser.

Samtidig befinner mesteparten av spesielt seremonielle gjenstander, som trommer, seg ved museer i utlandet, og vi jobber med å skaffe oss en oversikt over hvilke gjenstander som befinner seg hvor.

De samiske museene har kompetanse i forvaltning av kulturminner, og bør få en større rolle innen samisk kulturminne-, bygnings-og fartøyvern. De samiske samfunnene har høye forventinger til de samiske museene, og en av bærebjelkene i deres arbeid er å formidle samisk materiell og immateriell kulturarv. Derfor er det helt sentralt at de får ressurser nok til å formidle Bååstede-gjenstandene, som også er en del av arbeidet med árbediehtu.

Møteleder,

I uke 43 i oktober arrangerer vi igjen sammen med de andre sametingene den samiske språkuka, Giellavahkku. Det blir nok ikke det samme som i fjor, fordi Korona skaper begrensninger. For å forhindre unødig reisevirksomhet, vil vi oppfordre sametingsrepresentantene om å delta på arrangementer som skjer i deres nærområde, og vi håper at dere med det ønsker å representere Sametinget i deres område.

Vi legger bak oss en litt spesiell korona-sommer der de fleste av oss har valgt å gjøre korte reiser, og kanskje har noen av oss blitt bedre kjent med sin eget region og nærområde. Foran oss står en travel høst med mange saker som skal gjennomgåes og gjennomføres, men vi må ikke glemme den alvorlige pandemisituasjonen vi befinner oss i, og at vi husker å holde avstand, vaske hender og ellers følge alle korona-restriksjoner som gjelder til enhver tid. Ta hensyn, vis ansvar og ta vare på deg selv og dine.

Møteleder,
Herved har jeg lagt fram sametingsrådets beretning om sin virksomhet, og takker for oppmerksomheten.

Les sametingsrådets beretning om virksomheten