Aili Keskitalo Kenneth Hætta

«Jahki ii leat jagi viellja», er et samisk ordtak som sier at det ene året ikke er det andre årets bror. Vi kommer alle til å huske 2020. Mange opplever stor usikkerhet, både frykt for sine nærmeste og sykdom. En frykt for fremtiden og økonomien for de mange som har fått permitteringsvarsel og som står i fare for å måtte melde bedriftene konkurs.

I år er det også kriseår for reindrifta, og mange av reindriftsutøverne fôrer reinsdyrene for å berge dem gjennom en vinter med ekstreme snømengder og islåste beiter. Tilgangen på beite i enkelte områder er så godt som fraværende pga. store snømengder og temperatursvingninger. Det er definert beitekrise i Finnmark, Troms og Nordland, samtidig er det dårlige beiteforhold i Trøndelag og lengre sør. Dermed rammer beitekrisen store deler av den samiske reindriften.

Sametinget har i flere år gitt innspill til reindriftsforhandlingene mellom Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om behovet for krisefond og styrking av midler for å møte stadig skiftende klimamessige utfordringer i reindrifta og i øvrige primærnæringer.

I år ble krisefondet øket til i underkant av 13 millioner kroner. Det er et viktig grep som vi støtter fullt ut. Sametinget har registrert at avtalepartene LMD og NRL skal møtes for å løpende vurdere konsekvensene av krisen og de midler som er satt av til dette.

Denne uken utbetales de første tilskuddene fra krisefondet. Fordelt på de ulike reinbeitedistriktene vil summen beklageligvis bare dekke en liten del av kostnadene som har påløpt reineierne. Det er usikkert hvor lenge beitekrisen varer, men vi vet allerede nå at vinteren og våren vil bli vanskelig for reindriften.

Også for reindriftsnæringen får Coronaviruset konsekvenser for hvordan reineierne kan samhandle på fjellet. Coronaviruset gir en stor risiko for sykdom blant reineiere og gir økt belastning i en allerede krevende tid for reindriften.

Det å sikre den økonomiske situasjonen i Norge er med på å sikre den fremtidige velferden. Da må regjeringen sikre at markedsstrukturer som har fungert over lengre tid, og som har bidratt til velferdsstaten, har evne til å levere når krisen er over. Det handler om å sikre de nødvendige strukturene i markedet – og det handler om vår egen matsikkerhet.

Reineierne som opplever krisen har allerede iverksatt tiltak. Både reineiere, fylkesmennene og avtalepartene til reindriftsavtalen skal ha honnør for å ha identifisert krisen og iverksatt tiltak tidlig. Eksempel på tiltak er å kjøre ut tilleggsfôr i form av høy eller kraftfôr til reinen, slik at man unngår dyretragedier og at flokkene sprer seg. Kostnadene for dette er det i stor grad reineierne selv som står for, og enkelte reineiere har brukt store beløp på tilleggsfôring. Dette går utover reineiernes personlige økonomi og familiens velferd. Jeg er særlig bekymret for den arbeidsbelastningen som de mindre siidaene opplever, og ikke minst tenker jeg på reindriftsfamiliene og barna som får veldig mye å bekymre seg for.

Sametinget vil peke på at NRL jobber kontinuerlig for å sikre at virkemidler som kan bidra til å få ut nok fôr til dyrene så snart som mulig blir tilgjengelig for næringen. Det viser at vi trenger et sterkt NRL som kjenner næringen og har mulighet til å samhandle med alle myndigheter og private aktører for å få det til å gå rundt i en veldig krevende tid for oss alle.

11. mars tok sametingsrådet opp beitekrisen med sameminister Linda Hofstad Helleland. Vi har også bedt om et hastemøte med landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Sametinget vil gjøre oppmerksom på at beitekrisen kan eskalere i løpet av mars og april, samt at krisen uansett vil påvirke den fremtidige kalvingen og dermed også fremtidig matproduksjon og inntekt.

Som sametingspresident ønsker jeg at så mange som mulig er klar over at det er et kriseår også i reindrifta, og at så mange som mulig lar reinen få nødvendig fred.

Vi kan oppleve at snøskuterløyper blir stengt for å gi reinen ro til å beite. Hvis det blir en lang vår, med mye snø, vil reinen trekke ned i lavere terreng for å finne beite. Vi vet av erfaring at dette kan føre til økt konfliktgrad. Da er det viktig å vise omsorg for hverandre, og at vi alle forsøker å bidra så godt vi kan til at krisen ikke økes ytterligere på grunn av menneskelig stress. Vi ber om at folk respekterer at dyrene har hatt en hard vinter, og at reinen kan få ro til å bygge seg opp igjen i løpet av sommeren.

Jeg har stor forståelse for frustrasjonen man opplever i reindriften. Vi vet allerede nå at søknadene fra krisefondet overstiger fondets størrelse. Sametinget forventer nå at regjeringen setter av ytterligere midler til krisefondet og at de også ser på effektive løsninger som gjør at den enkelte reineier blir kompensert. Dette er helt nødvendig for at statens egen reindriftsforvaltning skal kunne imøtekomme beitekrisen som reineierne nå står i.