Sametingspresidentens tale til rådets beretning, juni 2021

Les sametingspresident Aili Keskitalos tale under sametingsrådets beretning om virksomheten under plenum mandag 14. juni 2021 her. 

Møteleder, sametingsrepresentanter og gjester,

Vi er nå samlet til det siste ordinære plenum før høstens valg, noen er tilstede her på Sametinget i Karasjok, mens andre følger plenum digitalt. Vi har i løpet av det siste året blitt godt vant til å møtes via skjerm, men det å komme sammen slik som vi gjør nå er verdifullt.Sametingspresident Aili Keskitalo  

Jeg må innrømme at det er mange slags følelser i meg når jeg for siste gang skal tale til plenum i denne forbindelse, og jeg kan tenke meg at det for mange av dere også er en spesielt når det er det siste plenum. Jeg vil derfor takke dere for tilliten, for gode og viktige samtaler, og for samarbeid og vennskap jeg har opplevd de siste fire årene. Vi har ikke alltid vært enige i alt, men jeg har satt stor pris på dere alle og jeg er takknemlig for det engasjementet dere har vist til gode for hele Sápmi.  

Slik som alltid, begynte vi plenumsmøtet med Sámi Soga lávlla, samefolkets sang, og da er det fint å kunne minnes og hedre avdøde Isak Saba som har skrevet teksten til sangen. 1. juni var det 100 år siden han forlot denne tiden. 100 år og hans sanne ord vekker fortsatt følelser. Isak Saba skrev om samiske områder og natur, samiske ressurser, om samiske årstider. Og han skrev om samisk fellesskap og bevaring av samisk – gullspråket. For meg er det fint å vite at vi fortsatt bryr oss om de samme temaene, og at hans ord fortsatt veileder oss.

Sápmi har endret seg siden jeg for første gang sto på Sametingets talerstol høsten 2005. I Sápmi merker vi nå tydelig globale endringer som klimaforandringer, urbanisering og digitalisering, mer enn da. Vår kultur og våre språk har bedre støtte og lovbeskyttelse nå enn da, men samtidig er vi under sterkere press. Våre næringer må i større grad konkurrere over land og ressurser. Men den nye tiden har også gitt mange positive virkninger. Sápmi har åpnet seg opp, og det er lettere å snakke om temaer som før var skjult, slik som seksualitet og kjønnsidentitet, vold og fordommer både internt i det samiske samfunnet og mot oss.

I et hundreårsperspektiv virker ikke mine 16 år på Sametinget å være særlig lenge. I samepolitikken vet vi at noen saker behøver flere generasjoner før vi finner en løsning. Jeg er veldig trygg på at sametingsrepresentantene vil fortsette det gode arbeidet, og jeg håper at dere lar Isak Sabas ord lede dere videre.

Møteleder,

Plenum skal i løpet av denne uken behandle sametingsmelding om laks. Det er første gang at Sametinget behandler dette temaet i en helhet, der både laksefiske i elv og sjø er inkludert. Det er et behov for å fastsette en langtidsrettet politikk på feltet som peker ut en retning og som veileder oss i hvordan vi skal arbeide for lakseforvaltning i tiden fremover. Det er viktig at samisk tradisjonskunnskap løftes frem og tas med i beslutningsgrunnlaget for myndighetene. Isak Saba skrev: “silban šovvot sámeeanut, šelgot čuoimmit, šleđgot áirrut”, som oversatt til norsk blir “som sølv glinser de store elver. Staker glimter, årer glitrer”. Jeg håper hans ord er sannhet også om 100 år.

Siden sist plenum har det skjedd mange store saker, som jeg anser som seire for oss alle. Nylig behandlet Stortinget forslaget om å lovfeste konsultasjonsplikten for alle myndighetsnivåer. Det har vært en lang prosess, og endelig kan vi si at vi har lyktes med vedtaket som vil bety mye for samiske interesser. Vedtaket betyr at myndighetene plikter å ta oss med tidlig inn i beslutningsprosesser og hvor målet er å oppnå enighet om en sak. Det gleder meg, fordi det også styrker det samiske demokratiet.

Det er også verdt å nevne noen store saker innen kulturfeltet, spesielt siden vi denne gangen også har besøk av Norges kulturminister Abid Raja. Jeg er stolt og glad over at byggeprosessen vedrørende Samisk kunstmusem og en forbedring av de Samiske samlingers lokaler er i god driv. Sametinget har hatt en god dialog med myndigheter, Statsbygg og RiddoDuottarMusea, og jeg gleder meg over at vi ser ut til å kunne realisere dette.

Sápmi, men også Norge, behøver et eget samisk kunstmuseum. Vi opplever hvordan samiske kulturarbeidere, kunstnere, duojáre og artister får mye oppmerksomhet i den store verden, og vi har store forventninger til neste års Venezia Biennale, der Sápmi har fått en unik posisjon. Jeg tror ikke interessen for samisk kunst vil minke etter det, heller tvert om. Jeg håper at Norge og de andre nordiske landene anerkjenner hvor verdifull og rik den samiske kunsten er, som verden bare etterspør mer og mer av. Fra Sametingets side er vi klare til å gå i dialog med Kulturdepartementet om hvordan vi best kan sikre de nødvendige rammene for det fremtidige samiske kunstmuseet.

Jeg var tilstede på 40-års feiringen av det samiske nasjonalteateret Beaivváš nå i helga som var. Tenk at vi har kulturinstitusjoner som har utfordret oss og underholdt oss i 40 år. Beaivváš fortjener sitt teaterhus, og vi har forventninger om at hovedbevilgningen vedtas over statsbudsjettet til høsten.

Møteleder,

Sametinget har også i denne perioden avtalt innholdet til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Tromsø kommune, og avtalen undertegnes her i forbindelse med plenum. Vi er fornøyde fordi samarbeidsavtalen vil styrke det samiske miljøet/samfunnet i Tromsø, og jeg håper at andre bykommuner ser hvordan en samarbeidsavtale med Sametinget kan være en styrke for både oss og dem. Jeg vil spesielt takke Tromsø kommune fordi de har vært villige til å garantere en samisk barnehageplass til de samiske barna i Tromsø, og jeg håper andre bykommuner lar seg inspirere av Tromsø kommune.

For ethvert samfunn er det mest grunnleggende og viktigste at våre barn vokser opp i trygghet, og det er en tydelig menneskerett. Sametinget har konsultert om regjeringens nye barnevernlov med det mål om at samiske barns rettigheter som urfolk skal synliggjøres og ivaretas. I forrige uke var saken oppe i Stortinget.

I lovens formål er det tatt inn en ny overordnet bestemmelse om «barnets beste», for å tydeliggjøre at dette er lovens mest sentrale hensyn og førende prinsipp. Sametinget har i merknad til formålet fått synliggjort at samiske barn har et særlig vern som må vektlegges. Det medfører at barnets kultur, språk, etnisitet og religion må vektlegges i vurderingen av barnets beste.

Det er et viktig skritt fremover, og fra Sametingets side begynner vi nå med konsultasjoner om den nye barneloven der vi vil fremholde den samme linjen som i barnevernsloven. Det handler også om rettssikkerheten til samiske barn.

Også i det samiske samfunnet er det enkeltpersoner, grupper og representanter som ikke i stor sikres sine rettigheter, som deltakelse i det samiske demokratiet. Eksempler på denne type grupper eller medlemmer er mindre samiske språkgrupper, barn og yngre ungdom, samer med funksjonsnedsettelse og LHBTIQ personer. Sametinget ønsker at grupper og medlemmer av det sivile samiske samfunn, som ikke i stor nok grad sikres deltagelse i det samiske demokrati gjennom ordinære valg til Sametinget, må kunne få mulighet til å fremme sine interesser gjennom andre samarbeidsformer eller arenaer. Det er en sak som plenum skal diskutere denne uken.

Møteleder,

I Sametingets vakre joik, som Iŋgor Ántte Ánte Mihkkal har laget, sies det blant annet:

“Nå skal du finne frem, i mørke og uvær. Følge forfedrenes kunnskapsrike stier og merke opp ny vei i dialog med naturen» Med disse ordene vil jeg ønske alle partier til lykke med valgkampen, og det samiske folket til lykke med et viktig valg. Vi behøver det samiske samfunnets engasjement, og jeg vil oppfordre alle til å stemme ved høstens sametingsvalg. Demokrati kan være skjørt, og det må man aldri ta for gitt. Det har mange hendelser i verden vist oss den siste tiden. Vi som lever i fredelige områder, har et stort ansvar med å fremme demokratiet, og det gjør vi best når vi stemmer til valg.

Med dette har jeg lagt frem sametingsrådets beretning om virksomheten, og jeg takker for oppmerksomheten.