Sametinget har valgt å skrive alternative rapporter til Europarådet, for fremme sitt syn på Norges arbeid med de samiske språkene. Disse alternative rapportene fremmes nå for Sametingets plenum.

Minoritetsspråkpakten
Norge har ratifisert den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk, som er et vern om språkene og er med på å holde oppe og utvikle kulturell rikdom og tradisjoner i Europa. Språkpakten inneholder mål og prinsipper knyttet til regions- eller minoritetsspråk som statene forplikter å oppfylle. Videre inneholder den konkrete tiltak som skal tilrettelegge og oppmuntre bruk av regional- eller minoritetsspråk i offentlig arena. Konvensjonen er viktig for å sikre utviklingen av minoritetsspråkene i Norge.

I sin alternative rapport har Sametinget lagt vekt på språkene som er omfattet av minoritetsspråkpakten. Da pakten ble underskrevet, var kun nordsamiske kommuner med i forvaltningsområdet for samisk språk. Det har medført til at nordsamisk er omfattet av beskyttelsen etter både del 2 med mål og prinsipper i forpliktelsene overfor minoritetsspråk, og del 3 tiltak for å fremme bruken av regions- eller minoritets-språk i offentlig virksomhet, mens lule- og sørsamisk er omfattet av vernet kun etter del 2.

Sametinget påpeker i sin rapport at sørsamisk og lulesamisk også burde vært omfattet av del 3 i pakten, da det i dag er både lule- og sørsamiske kommuner som er med i forvaltningsområdet for samisk språk. I Norge er de tre samiske språkene lule-, sør- og nordsamisk likestilte språk, og bør derfor være beskyttet i like stor grad. Denne problematikken har Sametinget tidligere løftet, uten at det er blitt gjort endringer.

Sametinget påpeker også at pite-, ume- og skoltesamisk, som også er samiske språk på norsk side av Sápmi, bør være omfattet av beskyttelsen etter del 2 i pakten. Det er ingen pite-, ume- eller skoltesamiske kommuner med i dagens forvaltningsområde for samisk språk, men disse språkene har også sine språkområder på norsk side av Sápmi.  

- Hvis mindre språk skal kunne utvikles, og hvis de språklige rettighetene knyttet til språkbrukere skal kunne oppfylles, trenger språkene en slik beskyttelse som blant annet minoritetsspråkpakten legger opp til, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter
Norge har også ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Rammekonvensjonen skal opprettholde og videreføre menneskerettighetene og de grunnleggende friheter man har som nasjonal minoritet. Dette er første gang Norge rapporterer om samiske saker til rammekonvensjonen.

- På grunn av det konkrete innholdet om minoritetsspråk i Norges rapport på rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, har Sametinget også valgt å rapportere på Norges oppfølgning i forhold til rammekonvensjonen. De samiske språkene er i en sårbar situasjon og vi må bruke de kanalene vi kan for å beskytte de samiske språkene for fremtidige generasjoner, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Samiske samfunn eksisterer ofte ved siden av det norske samfunnet. Det samiske samfunnslivet uttrykkes gjerne gjennom språk, kulturytringer, næringsutøvelse og samfunnsliv. At det samiske folket lever sammenvevd, eller tett på det norske samfunnet, medfører i mange tilfeller at samene er avhengig av at staten Norge tar hensyn til samiske samfunnsforhold når tiltak, ordninger og offentlige tjenester utformes. Samtidig er samene avhengig av at staten Norge gjennom gode økonomiske og juridiske rammer legger til rette for Sametinget, og samiske institusjoner, kan drive samisk samfunnsutvikling. En del av Sametingets rapportering omhandler derfor i hvilken grad staten Norge sikrer at samene selv settes i stand til å bevare, utvikle og styrke samiske språk, samisk kultur og samfunnsliv.

Hvis man ser på rammekonvensjonen artikkel for artikkel, vil også de som bor utenfor forvaltningsområdet for samisk språk få den ekstra beskyttelsen rammekonvensjonen kan gi når det gjelder materielle rettigheter, for eksempel språklige rettigheter. Dette gjør at de kan opprettholde og utvikle sin kulturelle identitet.

- De samiske språkene må ha gode rammevilkår og beskyttelse for å kunne overleve. Det er derfor viktig at finnes organer som Europarådet, som følger med at statene følger forpliktelsene for språkenes forutsetninger til fremtidig utvikling. En av våre hjertesaker er å sikre de samiske språkenes fremtid som levende språk, avslutter sametingspresident Aili Keskitalo.

For mer informasjon eller intervju ta kontakt med sametingspresident Aili Keskitalo (NSR), tlf. +47 971 29 305, aili.keskitalo@samediggi.no