Gjennomslag for miljøfond og registrering av samiske kulturminner i Kvænangen og Nordreisa

Gjennomslag for miljøfond og registrering av samiske kulturminner i Kvænangen og Nordreisa

Kongen i statsråd har vedtatt revisjon av konsesjonsvilkår av Ábojohka/Kvænangen vassdragsregulering i Kvænangen og Nordreisa kommuner. Sametinget har fått gjennomslag for to viktige punkter.

– Sametinget har gitt sin tilslutning til punktene som gjelder særavgift for kulturminneundersøkelser og at det fastsettes et miljøfond for kommunene for å bedre friluftsinteressene rundt vassdraget. Vi er svært fornøyd med at Olje- og energidepartementet (OED) har omgjort NVEs vedtak i saken, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) og Hans Ole Eira (Sp).

Kongen i statsråd vedtok endringene fredag 4. september 2020.

Millionfond for kommunene

Sametinget sendte høsten 2019 anmodning til Olje- og energidepartementet (OED) om å konsultere i saken, som ble gjennomført 18. mars 2020 om saken. Blant temaene i konsultasjonen var sektoravgift for kulturminneundersøkelser og miljøfond for kommunene, og Sametinget er svært fornøyd med at OED har gått med på Sametingets krav i saken.

– Det er gledelig at vi har fått gjennomslag for et miljøfond til det beste for de berørte kommuner, som skal brukes til å fremme fisk, vilt og friluftsliv rundt vassdragene i Nordreisa og Kvænangen kommuner, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Fondet er på en million kroner, fordelt på 500.000 kroner på hver av kommunene.

– Vi har bedt departementet om å vurdere å øke størrelsen på fondet til minst en million kroner til hver av kommunene, før vedtaket fattes. Det ville etter vår vurdering gitt kommunene bedre mulighet til å fremme gode tiltak. I tillegg har vi bedt departementet om å tilføre at det i forbindelse med utbetaling av fondet bør være dialog med kommunene angående utbetaling over tid, sier Muotka.

Begge kommunene har påpekt at de mener kunnskapsgrunnlaget generelt er for dårlig, spesielt for anadrom fisk, men har ikke spesifisert konkrete ulemper utover at de ønsker forbedret miljø i de regulerte vassdragene og et økonomisk verktøy som kan gjøre en planlegging og mulig iverksetting av tiltak mulig.

Mange samiske kulturminner i området

utbyggingen av kraftverket startet på 1950-tallet, var det ikke krav om kulturminneundersøkelser slik det er i dag. Sametinget anslår derfor at det er mange uregistrerte samiske kulturminner i det berørte området.

– Samiske kulturminner var på den tiden som oftest et tema som man helt enkelt ikke tok tilstrekkelig hensyn til i forbindelse med vasskraftutbygginger og dermed har en del av den samiske kulturarven gått tapt, sier sametingsråd Hans Ole Eira (Sp).

Sametinget har bedt om at det vurderes om det er grunnlag for å pålegge konsesjonæren sektoravgift for kulturminner med hensyn til registrering og ivaretakelse av samiske kulturminner.

OED har vært enig med Sametinget i at samiske kulturminner synes å falle utenfor både lovens særlige vern for automatisk fredete kulturminner og særordningen med sektoravgift for kulturminner i regulerte vassdrag i tidsperioden mellom 1960 og 1978.

Departementet går ikke videre med en sektoravgift, men fastsetter i stedet et særvilkår for konsesjonær. Det innebærer en avgift på 1,2 millioner kroner, som skal sikre et minimum av kartlegging og undersøkelser av samiske kulturminner, som ikke var inkludert i vilkårene da konsesjonene ble gitt. Sametinget skal være ansvarlig for prosjektet, og utarbeides plan og budsjett som godkjennes av Riksantikvaren. Sametinget søker i tillegg å samarbeide med Tromsø museum om saken.

– Vi er fornøyde med at Sametinget har fått ansvar for dette prosjektet, og vi håper at det skal gi gode resultater som kan bøte en del på skadene fra utbyggingen den gang, avslutter Eira.

For intervjuer i saken:
Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR), tlf: +47 984 87 576
Sametingsråd Hans Ole Eira (Sp), tlf: +47 918 61 471

Saksbakgrunn:
I 2016 gjorde NVE vedtak om å åpne sak om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringene i Ábojohkavassdraget og Njemenjáikojohka (og Njarbesjohka), Návetjohka og Mollešjohka i Nordreisa og Kvænangen kommuner etter krav fra Nordreisa kommune. Kravene angår bl.a. krav om slipp av minstevannføring, biotopforbedrende tiltak og om næringsfond/miljøfond som skal anvendes i Nordreisa kommune. Konsesjonæren er Kvænangen Kraftverk AS. Hovedformålet med en revisjon er å bedre miljø- og naturforholdene ved å avbøte ulemper og negative virkninger ved utbyggingen. Dette må avveies mot formålet med konsesjonen, som er kraftproduksjon. NVE oversendte sin innstilling til revisjon av konsesjonsvilkår til OED i juni 2018, hvor dem verken anbefalte miljøfond eller sektoravgift for kulturminner, eller at det opprettes krav om slipp av minstevannsføring. I januar 2019 kom det oppfordring fra Nordreisa kommune om at Sametinget engasjerer seg i saken. Nordreisa kommune har krevd at det må opprettes miljøfond som kan brukes for å avbøte de negative virkningene av utbyggingen.