Målet med samisk språkuke er å synliggjøre de samiske språkene i det offentlige rom, øke kunnskapen om samiske språk og bidra til å løfte statusen til språkene. De tre sametingene i Norge, Sverige og Finland ønsker at samiske språk skal synes, høres og brukes på alle samfunnsområder under språkuka.
- Vi vil dele våre rike språk over hele samfunnet og Sápmi, samt skape større engasjement på tvers av grensene. Det er gledelig at vi setter av en hel uke til å vie ekstra fokus på de samiske språkene vi har, sier sametingspresident Aili Keskitalo.
Språkuka 2019 ble regnet som en suksess der ble det gjennomført en rekke arrangement og aktiviteter i forbindelse med språkuka. Hans Majestet Kong Harald V deltok i Karasjok, kommuner, private og offentlige institusjoner og andre aktører bidro til å synliggjøre de samiske språkene lokalt og på sosiale medier.
Bak den norske sametingspresidenten stiller også de finske og svenske presidentene også. Den svenske sametingspresidenten Per-Olof Nutti mener at for den samiske befolkningen er bevaring av språk viktig for kontinuiteten og formidling av den samiske kulturen. 
Sametingspresident Aili Keskitalo, Sametingspresident Per-Olof Nutti og sametingspresident Tuomas Aslak Juuso
- Språket er inngangsbilletten til livet. For et truet språk utgjør barn og ungdommers språkkunnskaper en livsforsikring da barn er språkets fremtidige kulturbærere, sier Per-Olof Nutti.
Tuomas Aslak Juuso i Finland oppfordrer alle til å bidra i denne språkdugnaden for å synliggjøre samiske språk.
- Giellavahkku gir mulighet for synliggjøring av samiske språk, men samtidig håper jeg at også myndighetene og bedrifter i de nordiske landene tar samisk i bruk som del av sin virksomhet på en egnet måte under Giellavahkku, sier Tuomas Aslak Juuso og utfordrer alle til å delta på Giellavahkku.
Om samiske språk:
Det finnes 11 samiske språk i hele det samiske bosettingsområdet. I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk.
De samiske språkområdene strekker seg tradisjonelt over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Fra Kola-halvøya i nordøst, til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige. Dette området kalles på samisk Sápmi. De mest brukte samiske språkene i Norge i dag er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Pitesamisk, umesamisk og østsamisk er i en vitaliseringsfase i Norge.