Tradisjonell kunnskap i forvaltning kan sikre laksestammene for fremtiden

Tradisjonell kunnskap i forvaltning kan sikre laksestammene for fremtiden

Sametinget vil ha en vurdering av hvordan forvaltningen av laks har fungert gjennom de siste 30 årene. For å kunne få tilbake bærekraftige laksestammer, så betinger det lokal forvaltning der også tradisjonell kunnskap må inkluderes. Dette er et av tiltakene som kommer fram i Sametingets melding om laks.

BildeKlikkForStorVersjonSametingsrådet legger fram en sametingsmelding om laksefiske i elv og sjø - Diddi, luosjuolgi, goadjin ja duovvi. Sametingets plenum skal behandle saken neste uke, 15. juni.

Sametinget har i ulike sammenhenger behandlet laks i enkelte saker, men ikke i form av en egen melding der laksefiske både i elv og sjø er med. Det er nødvendig å ha en overordna langsiktig politikk om hvordan Sametingets politikk skal være i forvaltningen av laks.

– For Sametinget er det viktig å se hele livssyklusen for laks når Sametingets laksepolitikk skal stakes ut for de neste årene, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Det som skjer med laksen i elvene, i fjordene og ut på det åpne hav henger sammen. Om innsiget av laks fra havet er lite så vil det ha betydning for det skjer i fjordene og i elvene.

– Vi kan ikke se bare på isolerte deler av laksens liv uten å vurdere konsekvenser for resten av laksens livssyklus, sier Muotka.

Det er ting som tyder på at lite lodde i havet har hatt betydning for laksebestandene i elvene de siste årene. Muotka sier at Sametinget venter i spenning på resultater fra Havforskningsinstituttet om dette – og disse funnene skal presenteres i løpet av høsten.

Tradisjonell kunnskap er ikke godt nok implementert

I meldingen har Sametinget lagt stor vekt på forholdene i Norges største lakseelv – nemlig Tanavassdraget.

Laksebestandene i vassdraget er ikke i god nok forfatning og det Sametinget vil prioritere er å se på hvordan forvaltningen av Tanalaksen har vært fra det er i vassdraget, til laksen vandrer ut i havet og kommer tilbake igjen.

– En konklusjon i sametingsmeldingen er at den forvaltningen som har vært de siste 20-30 årene ikke har maktet å sikre bærekraftige laksestammer i Tanavassdraget, sier Muotka.

I dag tar verken miljøforvaltningen eller forskningen hensyn til árbediehtu eller tradisjonell kunnskap. Sametinget registrerer at laksen er forvaltet på en bærekraftig måte i samiske områder.

Birgejupmi og birgen er sentrale begreper i samisk kultur som betyr det å klare seg. Bærekraftig utvikling innebærer at høsting av fornybare ressurser skjer på en slik måte at nye generasjoner skal kunne dra nytte av den samme ressursen.

– Jeg har tro på at det å innarbeide tradisjonell kunnskap i forvaltningen og styrke den lokale forvaltningen vil sikre bærekraftige laksestammer, sier Muotka.  

Laksen og laksefiske har til sammen over 1000 samiske ord

Det er rundt 1000 samiske ord og uttrykk som beskriver laksefiske i Tanavassdraget. Det at samisk fortsatt brukes viser at språket er levende og utvikles etter hvert som nye teknikker, redskaper etc. tas i bruk. Terminologien er samtidig presis siden noen av begrepene i liten grad brukes i andre sammenhenger enn i laksefiske. Tittelen på laksemeldingen er Diddi, luosjuolgi, goadjin ja duovvi. Det er benevnelser på laks etter størrelse og kjønn. Foruten disse benevnelsene så kan de beskrive om laksen har overvintret i elv eller om den skal opp i elva om høsten. Diddi er smålaks som er mellom 1-3 kg, luosjuolgi 3-6 kg, goadjin er voksen hannlaks og duovvi er voksen hunnlaks. Ingen av disse benevnelsene brukes om andre fiskeslag, og det viser hvor sterkt det samiske språket står innen laksekulturen og hvor godt utviklet begrepsbruken er innen laksefisket.

– Sametinget foreslår også at prioritering av de lokale rettighetshaverne er viktig når laksebestanden tar seg opp igjen, sier Muotka.

Plenumssak 22/21 Diddi, luosjuolgi, goadjin ja duovvi - Sametingsmelding om laks blir behandlet i plenum tirsdag 15. juni kl. 15. Plenumsmøtet sendes direkte på Sametingets nett-TV.

Sakslista, sakspapirer og programmet for Sametingets plenumsmøte 14. -18. juni

For spørsmål eller intervju, kontakt sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR), mob. +47 984 87 576, silje.karine.muotka@samediggi.no