Språkmotiveringsprisen

Språkmotiveringsprisen

Samisk språkråd grunnla språkmotiveringsprisen i år 2000. Prisen blir utdelt hvert fjerde år til en privatperson, en institusjon, et prosjekt eller en organisasjon som fremmer, bevarer og styrker samisk språk på en god måte.

Den første prisen ble utdelt av Samisk språkråd, men etter det  overtok Samisk språkstyre og Sametingsrådet utdelingen av prisen. Prisen var først på 10 000 kroner, men i 2009 økte den til 50 000 kroner.

Alle kan foreslå en privatperson, en institusjon, et prosjekt eller en organisasjon som fortjener å vinne prisen. Forslaget skal begrunnes skriftlig å sendes Sametingets språkavdeling innen 30. april det året prisen skal utdeles. Sametingsrådet vedtar hvem som skal vinne prisen, og den overrekkes i forbindelse med plenumsmøtet i juni.

Vinneren får en kunstdiplom og et pengebeløp på 50 000 kroner.

Prisvinnere 2000-2021:

2000 Foreldregruppe fra Drag

Fire foreldrepar; Lill-Tove og Oddmund Paulsen, Anne Kalstad Mikkelsen og Filip Mikkelsen, Solvår Knutsen Turi og Arne Johan Turi, og Adele Nystø Ráhka og Per Arne Ráhka mottok Sametingets første språkmotiveringspris. De startet samisk barnehage i Tysfjord i 1989, som følge av den urovekkende språkutviklingen. Foreldregruppa klarte å få språkutviklingen på rett kjøl igjen, og på den måten klarte de å bevare og fremme det lulesamiske språket.

2001 Språkgruppe fra Skånland

De fortjente å få språkprisen for sitt arbeid med å få ulike generasjoner, både barn, voksne og eldre til å delta på språkaktiviteter. Gruppa utførte forskjellig språkarbeid innen terminologi og innsamling og bevaring av samiske stedsnavn.

2002 Harry Solhaug, Kåfjord

Harry har i flere år arbeidet med samisk språk i Kåfjord-området. Han har blant annet registrert og beskrevet samiske stedsnavn, jobbet med sjøsamisk terminologi og samarbeidet med barnehager, skoler og språksenteret i Kåfjord. Harry var en av de yngste som snakket nordsamisk med Manndalendialekt. Han prøvde i flere tiår bevare og fremme språket i Manndalenområdet, hvor språket har stått svakt lenge.

2009 Sagka Stångberg, Tärna

Sagka har jobbet mye med å fremme sørsamisk språk, særlig med å fremme barn og unges muntlige språk. Hun har oppdaget metoder som er bra for opplæring av språk for barn og unge, og har undervist i metodene da hun jobbet som lærer. Mange har lært seg sørsamisk ved hjelp av hennes opplæringsmetoder.

2013 Ingor Ántte Ánte Mihkkal/Ánte Mihkkal Gaup, Kautokeino

Ánte Mihkkal har jobbet på mange forskjellige måter for å fremme samisk språk. Han er forfatter, joiker og lærer. Han har synliggjort samisk tradisjonell joik, og har fremmet samisk ved å bevisst fortelle samiske eventyr om samer. Med fortellingene om Juffá har han fremmet samisk muntlig fortellertradisjon og med fortellingene har han formidlet samiske tradisjoner, språk og levesett.

2017 Jane Astrid Juuso, Nesseby

Jane Astrid har jobbet for at samisk språk skal ha gode forhold i Nesseby. Son leder på Isak Sabasenteret har hun etablert språkarenaer hvor samisk språk er hovedspråket. Der fins tilbud for både barn, unge, voksne og eldre. Hun har jobbet iherdig med det faglige arbeidet med å revitalisere samisk språk og har i den forbindelse utviklet kurset: ”Válddán giellan ruovttoluotta/Jeg tar språket mitt tilbake”.

2021 Jusse Juhán Niillasa Gáre Márjá/Karen Marie Eira Buljo, Kautokeino

Karen Marie har sett behovet for å bevare og styrke samisk tradisjonell kunnskap og dets  tilhørende språk. Hun har utført jobben med iver, standhaftighet, ærbødighet og kjærlighet for samisk språk og kultur. Karen Marie har laget en spesiell kalender som starter i mai og avsluttes i april, og således følger den reindriftsåret. Hun har også utgitt flere lærebøker, deriblant en bok om lávvubruk og en om skallesøm. Hun har også undervist på Samisk høgskole i samisk tradisjonell kunnskap og dets tilhørende fagspråk.