De første som bosatte seg på Øse var Knut Larsen og hans kone Elen Olsdatter Panis, de kom dit i 1847. De tok til seg gutten John Johnsen (1865-1918) som kom fra gården Fedreheim i Vassdalen. Guttens far hadde omkommet i et forlis utenfor Sølvsteinen i Veggen, og kona kunne ikke ta vare på alle barna alene. John giftet seg senere og flyttet til Sletthaug. Paret på Øse hadde også ei pleiedatter, Berit Maria Johnsdatter.
Berit Maria Johnsdatter
Berit Maria giftet seg med Henrik Henriksen Panis (1854-1934) fra Vassøse i Gratangen. De bodde i gamme på Nyheim, men overtok gammen på Øse etter at Knut døde. Berit og Henrik bygde et tømmerhus rundt 1890, hvor de bodde med sine 12 barn. Huset ble revet på 1960-tallet. Steinmurene er fortsatt bevart.
Krafsakjerring
Berit Maria (Marja) var ei såkalt krafsakjerring som hjalp naboer under fødsler. Hennes datter, Hanna, var en kjent personlighet i området. Hun drev småhandel, og dro rundt med sykkel og skinnsekk og bød fram varer. Hanna var ei fargerik dame som det knyttes mange fortellinger til:
Lokalbåten Haldis gikk i rute mellom Lenvik og Narvik. En gang under krigen var alle setene i salongen opptatt av tyske soldater. Hanna ropte: BRANN!
Dermed rømte alle opp på dekk. Hanna sa til de norske at de måtte skynde seg ned og sette seg!
Henrik Henriksen Panis (Henrik Øse)
Henrik arbeidet i vegvesenet, og var bas under byggingen av veien fra Snubba til Lenvik. «Henrik-brua» i Jansbakken fikk navnet sitt etter arbeidslederen.
Deling av Steinmo
I 1916 ble det skilt ut to bruk fra Lars Olsens (1844-1928) gård Steinmo. Lars` sønn Anders overtok Solheim. Ole Øse overtok Øvre Steinmo, nå kjent som Øse.
Ole giftet seg med Anna Andersdatter (1895-1979) fra Nergård.
Butikk og kafé
Ole var, som sin far Henrik, ansatt i vegvesenet. Rundt 1920 fikk de filial til Agur Danielsens butikk i Botn. Butikken på Øse var i kjelleren på tømmerhuset som sto her.
Rundt 1930 opprettet Anna «Ole Øses kafé» i stua. Ifølge samisk tradisjon skulle veifarende få både mat og overnattingsplass. Dette innebar en stor økonomisk belastning. Da Anna åpnet kafeen, tjente de noen små slanter på de veifarende.
Kafeen var veldig populær blant folk i bygda. Søndager gikk folk mann av huse for å drikke ettermiddagskaffe og spise Annas legendariske rømmekolle.
Tid om annen ble det også holdt læstadianske samlinger på Øse, enten i huset eller på låven.