Arktisk råd

Arktisk råd

Arktisk råd skal fremme samarbeid og koordinering mellom de arktiske landene i saker av relevans for det arktiske området. Involvering og aktiv deltakelse fra urfolk er sentralt for det arktiske samarbeidet.

Sametinget inngår i den norske delegasjonen til Arktisk råd og deltar på SAO-møter og på ministermøter. Det er etablert en praksis der sametingspresidenten holder en del av det norske innlegget på ministermøter i Arktisk råd. Sekretariatet til Arktisk råd er lokalisert på Framsenteret i Tromsø.

Anerkjennelse av urfolkenes spesielle kunnskaper og den betydning videreføringen av disse har for forståelsen av de arktiske samfunn, står sentralt i ministerdeklarasjonen om etableringen av Arktisk råd. Full involvering og aktiv deltakelse av representanter for urfolk er også et sentralt anliggende for det arktiske samarbeidet.

Arktisk råd ble etablert i 1996 og er det eneste regionale samarbeidsorganet som omfatter alle de åtte arktiske land; de fem nordiske, USA, Canada og Russland. Et spesielt trekk ved Arktisk råd er at urfolksorganisasjoner i arktis kan få status som permanente deltakere. De permanente deltakere har anledning til å delta på alle møter og aktiviteter i regi av Arktisk råd. Seks urfolksorganisasjoner har pr. i dag slik status. Disse er:

  • Arctic Athabaskan Council (AAC)
  • Aleut International Association (AIA)
  • Gwich'in Council International (GGI)
  • Inuit Circumpolar Council (ICC)
  • Russian Association of Indigenous Peoples of the North (RAIPON)
  • Samerådet/Saami Council (SC)

Arktisk råd har fem faste programmer som administreres av en arbeidsgruppe for hvert program. Disse er:

  • Det arktiske miljøovervåkingsprogrammet (AMAP)
  • Programmet for bevaring av arktisk fauna og flora (CAFF)
  • Beredskapsprogram for utslipp ved ulykker (EPPR)
  • Program for beskyttelse av det marine miljø (PAME)
  • Programmet for bærekraftig utvikling (SDP)

Les mer om Arktisk Råd