Fotefar mot nord er et unikt prosjekt i nasjonal målestokk, hvor Sametinget og fylkeskommunene Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark samarbeider om en samlet formidling av 10 000 års kulturhistorie med støtte fra Riksantikvaren.

Brennende lokalt engasjement

Totalt 24 forslag som bar preg av inkludering og nytenkning rundt kulturmiljøene kom inn etter at fylkeskommunene og Sametinget ba om forslag til pilotprosjekter. Partene melder også om en svært positiv prosess med brennende lokalt engasjement. Samarbeid mellom ulike parter og bruk av kulturmiljøene som sosiale møteplasser og ankerfester for både folkehelsearbeid og lokalt næringsliv var sentrale punkter i flere av forslagene.

Arbeidsgruppa for Fotefar mot nord satt dermed med et luksusproblem da de skulle velge mellom de ulike kandidatene.

Unikt samarbeid i nord om verdiskaping, bærekraft og mangfold

– Dette er veldig bra og gir enda mer fart på arbeidet med å få mer verdiskaping ut av viktige regionale kulturmiljø i Namdalen, konstaterer Per Olav Skurdal Hopsø (AP), som er leder for Hovedutvalg for næring i Trøndelag fylkeskommune. 

Christian Torset (SV) er fylkesråd for kultur, klima og miljø i Nordland fylkeskommune, og han understreker fokuset på bærekraft i Fotefar mot nord.

– Gjennom pilotprosjektene jobbes det framtidsrettet for å knytte sammen sosial, kulturell, miljømessig og økonomisk bærekraft, sier Torset. 

I Troms og Finnmark fylkeskommune ligger ansvar for Fotefar mot nord hos Ronald Wærnes (SP), som er fylkesråd for økonomi og kultur. Han påpeker det unike samarbeidet i prosjektet:

– Her samarbeider 3 fylkeskommuner og Sametinget for å legge til rette for livskraftige samfunn og et sterkt nord gjennom formidling av kulturhistorien, sier han. 

Hans Ole Eira (SP) er medlem av Sametingsrådet, og fremhever viktigheten av å synliggjøre kultur og mangfold.

– I pilotprosjektene inkluderes flere typer aktiviteter og grupper, og det er et sunnhetstegn av flere prosjekter trekker fram mangfold og behovet for samisk språk i formidling av kulturhistorien i nord, avslutter han.

Utvalgte pilotprosjekter:

Trøndelag: Verdiskaping og krigsminner

Fotefar-stedene Utvorda kystfort og bunkersanlegget ved Klompen i Namsos utgjør piloten i Trøndelag fylkeskommune. Det skal samarbeides om kompetanse- og erfaringsutveksling, formidling av krigshistorien og utvikling av turistdestinasjoner. Piloten er et samarbeid mellom kommunene Flatanger og Namsos, Museet Midt, Sitter og Utvorda Grendelag, Namsos Bys historielag og Landslaget for lokalhistorie.

Nordland: Bærekraftig besøk til fangstanlegg

Fra Nordland fylkeskommune ble Tromoan fangstanlegg i Grane kommune valgt ut som pilot. Anlegget består av 16 fangstgroper som vitner om elgjakt i jernalderen. Helgeland museum og Grane næringsutvikling skal utvikle et bærekraftig reisemål, og legger også vekt på folkehelse og bedre tilrettelegging for ulike brukergrupper.

Troms og Finnmark: Samarbeid om mangfold og grenser

Troms og Finnmark fylkeskommune får 2 pilotprosjekter, ett for område Troms og ett for område Finnmark. I Troms er det Nord-Troms museum som har det faglige ansvaret for det utvalgte pilotprosjektet, som inkluderer Kuivakoski/Tørfoss kvengård i Nordreisa kommune, Birtavarre fjærbuer i Kåfjord kommune og markedsplassen i Skibotn i Storfjord kommune. I pilotprosjektet skal man blant annet jobbe for flere språk i formidling av kulturmiljøene, videreutvikle fotefarene som møteplass med god tilgjengelighet og legge til rette for samarbeid med lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner om tradisjonshåndverk og lokal mat på Fotefar-stedene.

I Finnmark ble Grense Jakobselv valgt som pilotprosjekt. Forslaget er et samarbeid mellom Sør-Varanger kommune og Grenselandmuseet, og man ønsker blant annet å skape et lavterskeltilbud for å formidle den viktige grensehistorien. Visit Kirkenes er også med på laget.

Sametinget: Inkludering av barn og kulturfestival

Gállogieddi friluftsmuseum i Evenes kommune er pilotprosjektet valgt av Sametinget. Ved denne markesamiske gården finnes blant annet en kultursti, og museet er hver sommer festivalområde for den samiske kunst- og kulturfestivalen Márkomeannu. Gjennom pilotprosjektet skal man videreutvikle barnefasiliteter ved stien og også knytte aktiviteter ved Márkomeannu sterkere til Fotefar mot nord.

Bakgrunn: fotefar mot nord

Veiviser til kulturhistorien

Fotefar mot nord startet på 1990-tallet som et prosjekt for formidling av kulturhistorie i Namdalen og Nord-Norge. Viktige stikkord for prosjektet var demokrati, utvikling av reiselivet og synliggjøring av kulturminner. Alle de da 103 kommunene i området ble invitert til å velge ett kulturmiljø som sitt Fotefar-sted. Fotefarene representerer samlet en fortelling om livet i nord i 10 000 år, fra steinalderboplasser og bergkunst via fiskevær og samisk bosetningshistorie til industrianlegg og krigshistorie. Noen av Fotefarene er museumsanlegg, mens andre er frittstående kulturmiljøer.

Oppfølgingen av Fotefar mot nord har vært varierende siden 1990-tallet, og det ble gjennomført en større tilstandsvurdering av prosjektet i 2019 på oppdrag fra Landsdelsrådet for kultur i Nord-Norge. Fylkeskommunene og Sametinget samarbeidet om tilstandsvurderingen, og fulgte i 2021 opp med et forprosjekt for revitalisering av Fotefar mot nord. Pilotprosjektene kommer som resultat av dette forprosjektet, og lokal verdiskaping, folkehelse, bærekraft, mangfold og besøksforvaltning er viktige stikkord for samarbeidet. Pilotprosjektene presenterer seg selv på Fotefarkonferansen 2023 i Tromsø i januar, og får også tilbud om workshop for å utvikle piloten samt noe oppfølging fra fylkeskommunene og Sametinget. Både forprosjektet og pilotprosjektene er støttet av Riksantikvaren gjennom verdiskapingsmidler.

Kontaktperson for mer informasjon:

Silje Evjenth Bentsen, prosjektleder for Fotefar mot nord.

Kontorsted Nordland fylkeskommune, Bodø, epost silben@nfk.no

Bildepakke: Last ned bilder fra Fotefarene, med informasjon om fotograf.