Sametinget reagerer på Nærings- og fiskeridepartementets vedtak om neste års torskekvoter. Manglende styrking av kvotegrunnlaget for de minste fartøyene er en alvorlig feilvurdering som forsterker den allerede prekære situasjonen for mange kystsamfunn. Uten tilstrekkelige kvoter står fiskemottak tomme, og flere familier tvinges til å forlate kysten.

Hva betyr dette for kysten? 

– Når kvotegrunnlaget for de minste fartøyene ikke styrkes, rammer det kystsamfunnene hardest. Dette er arbeidsplasser som forsvinner, mottak som står tomme, og et kulturgrunnlag som smuldrer bort. Vi ser allerede flere flyttebiler fra kysten, og situasjonen kan forverre seg ytterligere med denne beslutningen, sier Muotka.

Sametinget er kritisk til at Nærings- og fiskeridepartementet i konsultasjoner med Sametinget, som nylig ble gjennomført, ikke vil vurdere andre alternativer for omfordeling som vil styrke kystsamfunnene. Ett alternativ som Sametinget har fremmet er å benytte ufordelt tredjelandskvote til kystfiskeflåten.

– Fiskerimyndighetene har etter vår vurdering både hjemmel og mulighet til å omfordele til den minste flåtegruppa. Havressurslovens paragraf 11 påpeker at det skal legges vesentlig vekt på samisk bruk, og hva det har å si for samiske lokalsamfunn ved tildeling av kvoter og andre former for reguleringer. Dette er en alvorlig unnlatelse som undergraver urfolks rettigheter i forvaltningen av fiskeressursene, sier politisk rådgiver Sandra Márjá West (NSR).

– En tapt sjanse for å styrke sjøsamisk kultur

– Fiskeriministeren hadde her en reell mulighet til å styrke sjøsamisk kultur og gi kystsamfunnene bedre vilkår. Dessverre valgte hun å ikke benytte denne sjansen. Dette må være etter råd fra embetsverket, som ikke tar hensyn til hjemmelen og mulighetene som finnes, sier sametingspresidenten. 

– Vi er uenige i at kystfiskeavsetningen er tilstrekkelig, særlig siden det etter fiskeriministerens mening eksisterer store begrensinger i fullmaktene til å reelt konsultere om avsetningen. I konsultasjonene viste hun til at Stortinget har vedtatt at kystfiskeavsetningen skal være 0,9 prosent av totalkvoten eller minimum 3000 tonn. Stortinget må da ta sitt ansvar og gjøre det mulig å ha reelle konsultasjoner om avsetningen. Vi er selvsagt opptatt av at det minimum må være 3000 tonn, men det har det vært siden kystfiskeordningen kom i stand, legger Muotka til.

Sametinget mener at beslutningene fra departementet ikke tar hensyn til fartøygruppen eller de særlige utfordringene som kyst- og sjøsamiske samfunn står i. Dersom dette fortsetter, vil det få alvorlige konsekvenser for bosetting, næringsliv og kultur i de berørte områdene.

Partene er enige om følgende når det gjelder regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2025:

• Fartøykvoten i kystfiskeordningen fastsettes fra årets start i samsvar med forventet antall deltakende fartøy og størrelsen på avsetningen til ordningen
• Det åpnes for mulighet til å justere fartøykvoten i kystfiskeordningen i løpet av året (i en dialog mellom Sametinget og Fiskeridirektoratet)
• Avgrensningene for deltakelse i kystfiskeordningen skal tas med i den planlagte evalueringen av åpen gruppe for torsk i 2025
• Lødingen og gamle Tjeldsund kommune innlemmes i SFR-området (virkeområdet for Kystfiskeordningen)