«Museene i det politiske landskapet». Det er årets tema på årets nasjonale museumsmøte. Jeg synes det er spennende spørsmål som reises og jeg ser frem til å høre mer fra dere.
Det er helt klart at museene har en viktig samfunnsrolle. Dere har det ansvarsfulle oppdraget å ta vare på, forske og formidle vår kulturarv. Vår historie eller våre fortellinger.
Hva betyr det, og hvordan kan museene utøve sin rolle både som faglige aktører og samtidig være aktuelle?
Jeg liker å tenke dynamisk på det. For å forstå nåtiden må man kjenne til fortiden. For å forme en fremtid må man anerkjenne det som har skjedd og være bevisst på det som skjer akkurat nå.
Jeg kjenner på at vi er inne i ei merkelig tid der vår ytringsfrihet er presset.
Vi har medmennesker, særlig i marginaliserte grupper, som kvier seg å delta i debatten i frykt for hets og sjikane. Vi har politikere som tar til orde for at vi bør trekke oss fra konvensjoner om urfolks- og menneskerettigheter. Vi har ungdommer som har måttet ty til sivil ulydighet for å stå i solidaritet, og belyse og kreve rettferdighet for samene på Fosen.
Vi har ledere som tillater dette pågående menneskerettighetsbruddet i Norge.
Det politiske landskapet. Et resultat av feilslått politikk som kunne vært unngått hadde de bare vært lydhøre.
Hvorfor tar jeg dette opp? Selv om jeg er i Stavanger, langt hjemmefra, så har jeg med meg mitt hjem. Jeg bærer på en sorg over tapt land, og med det en kultur og språk som er i ferd med å forsvinne, om ikke noe gjøres. Uten naturen finnes ikke grunnlag for vår eksistens.
Dere kan bidra til å formidle dette. Jeg vet det er et enormt ansvar og krever både hardt arbeid og kreativitet. Ta derfor i bruk gode hjelpere som museumssamlinger og gjenstander, bygninger, redskaper og materiale.
Vær en del av levende lokalsamfunn. Legg grunnen for ytring. Ta tak i de vanskelige temaene. Delta og utnytt deres fagkunnskap og kompetanse. Bruk hverandre, dersom dere har kapasitet til det. Bygg et solid kunnskapsgrunnlag hos befolkningen. Bidra til et mer inkluderende samfunn. Bidra til refleksjon og ettertanke.
Kanskje dere tolker dette som krav, men jeg sier det for at det er mulig. Det er mulig å være med på å skape endring.
Det går nemlig fremover. Jeg opplever mer anerkjennelse og forståelse for at samiske kulturarvgjenstander skal tilbakeføres til det samiske folk. Gleden av nærhet til egen kulturarv kan ikke undervurderes. Jeg har selv sett og opplevd hvor betydningsfull tilbakeføring og rettmessig eierskap er.
Veien dit, og veien til selvbestemmelse er enda gangbar. For at vi skal kunne sikre gjenstandene, og gis mulighet til å utvikle oss på egne premisser, må vi sikres ressursene til det. Det er i tråd med vår rett til selvbestemmelse og statens forpliktelser ovenfor samene som urfolk.
Sametingsrådet har derfor klare forventninger til et nasjonalt samisk kulturløft, som regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen. Et reelt løft kan bare skje dersom Sametingets bevilgninger øker slik at vi kan stryke museene og dekke opp om det enorme etterslepet i institusjonene. Både av infrastrukturell art, men også økt museumsfaglig kapasitet til å kunne møte etterspørselen.
Jeg er glad for at det nasjonale museumsforbundet er med på å synliggjøre de enorme behovene som samiske museer har og er tydelig på at det må skje et løft.
Til slutt vil jeg dele med dere et ønske og en visjon jeg har - Bli med på å dållem nastedh.
Bli med på å legge ved og gi frisk luft til bålet som har enormt potensiale. Både til å bestå, men også til å varme oss mer og føre oss nærmere.
Gæjhtoe!