Lodden anerkjennes og gjøres permanent i forslaget til ny forskrift

Sametinget er tilfreds med at departementet i sitt høringsnotat velger å fremme ny forskrift som skal gi mulighet og rammer for videreføring av lodden eller vårvinterjakt på ender i Guovdageainnu suohkan/Kautokeino kommune. Klima- og miljøverndepartementet (KLD) anerkjenner lodden og foreslår i sitt høringsnotat å gjøre lodden til en permanent ordning.

Sametingsrådet har nå gitt sin høringsuttalelse til utkastet til ny forskrift, og ser fram til konsultasjon med Klima- og miljøminister Espen Barth Eide om denne sedvanen som har stor betydning lokalt i Guovdageaidnu.

– Like viktig som å gjøre lodden permanent, vil det være at lodden gis et regelverk som de lokale jegerne kan akseptere. Det vil alltid være stor risiko for at en forskrift som ikke har aksept hos brukerne, ikke oppnår legitimitet, sier sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR).

Anerkjenne tradisjonell kunnskap

Sametingsrådet er tilfreds med prosessen som departementet har gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av ny forskrift. KLD har lagt vekt på konsultasjoner med de lokale foreningene Boarri og Sámi bivdo- ja meahcástan searvi, samt Sametinget. Det er avholdt et folkemøte i Guovdageaidnu om lodden, og det lokale Loddenutvalgets utredning er tatt inn om den del av kunnskapsgrunnlaget ved utarbeidelse av ny ordning for andejakta.

– Sametingsrådet ser det som viktig at tradisjonell kunnskap – árbediehtu - anerkjennes og vektlegges parallelt med forskningsbasert kunnskap i saken som omhandler samisk kulturutøvelse og samisk kultur, understreker Jåma.

Røtter tilbake til veidesamfunnet

Lodden har dype historiske og kulturelle røtter tilbake til det samiske veidesamfunnet, og representerer en del av den samiske selvbergingsøkonomien frem til vår tid. Sametingets plenum har vist til at økologisk bærekraft må legges til grunn for utarbeidelse av regelverk for all samisk kulturutøvelse. Både lokale jegere og foreningene vil være opptatt av at andebestandene er bærekraftige og at de kan karakteriseres som høstingsbare. Men ved fastsettelse av forskriften, må bærekraftbegrepet også utvides til å omfatte kulturell bærekraft. I praksis henger disse sammen og er gjensidig avhengige.

– Den nye forskriften utvides i forhold til den utgåtte, slik at lodden blir kulturelt bærekraftig, og at denne samiske sedvanen kan videreføres til, og ikke minst av, kommende generasjoner. Vi har forventninger om at konsultasjonene gjennomføres i god tro og med formål om enighet. Vi tar sikte på at den nye forskriften er på plass i god tid før startskuddet for årets lodden, avslutter Jåma.

For spørsmål eller intervju, kontakt sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR) mob +47 472 42 366, maja.kristine.jama@samediggi.no