Ja, Høyesterett har i en domsavgjørelse fra 2020, HR-2020-1956-A, klargjort at Sametinget kan reise representativt søksmål jf. tvisteloven § 1-4 annet ledd. Sametinget er et offentlig organ med oppgave å fremme særskilte interesser, og kan reise representativt søksmål der samiske interesser er berørt i tilstrekkelig grad. Domstolen er en arena for konfliktløsning, og domstolsprøving et redskap for å prøve jussen. I sak 09/21 Sametingets rolle i rettsprosesser, rettshjelp og rettssikkerhet fastslår Sametingets plenum at kjernen for Sametingets virksomhet er å være et folkevalgt organ av og for samene, og at det først og fremst er gjennom den politiske arenaen Sametinget søker å oppnå resultater. Sametingets plenum er likevel tydelig på at i saker der Sametinget har sterke egeninteresser kan Sametinget gå til sak på eget grunnlag. Sametingets plenum ba i september 2023 om at regjeringens vedtak om elektrifisering av Melkøya trekkes tilbake. Sametingets plenum ga i sak 026/24 Oppfølging av Sametingets vedtak om synet på elektrifiseringen av Melkøya sametingsrådet fullmakt til å benytte seg av muligheten til å reise søksmål mot staten om ugyldig vedtak for elektrifisering av Hammerfest LNG. Sametinget mener dette ligger innenfor Sametingets virkeområde.

Det finnes mange eksempler på at kommuner har gått til sak mot staten. Bardu og Beiarn kommuner gikk til søksmål mot staten og Statskog i 2021 om fjellovens anvendelse i Nordland og Troms. Rana kommune saksøkte staten i 2022 i en sak om skolemiljø. Åseral kommune saksøkte staten i 2023 over eiendomsskatt fra Å Energi.

Nei, at Sametinget går til sak over Melkøya-vedtaket er en posisjon Sametinget er blitt presset inn i av regjeringen når det hverken har vært politisk eller administrativ involvering i forkant av vedtaket. Sametingsrådet har i flere omganger bedt regjeringen om å trekke tilbake vedtaket for å gjennomføre en ryddig prosess, uten å få gjennomslag for dette politisk.

Dette er en særskilt stor og viktig sak med alvorlige konsekvenser for både arealforvaltning og næringsutvikling. Sametinget mener det er stor fare for nye folkerettsbrudd i kjølvannet av Melkøya-vedtaket fordi naturgrunnlaget for samisk kultur blir alvorlig truet med omfanget av inngrepene som er varslet. I denne saken er samiske interesser og den øvrige befolkingens og næringslivsinteresser i Troms og Finnmark sammenfallende. Når Sametinget velger et rettslig spor, er det en direkte konsekvens av å ikke ha blitt politisk involvert av regjeringen. Det handler om rettssikkerheten i arealforvaltningen i Norge når Sametinget går til sak mot staten ved Olje- og energidepartementet. Sametinget mener det er av nasjonal interesse å få en avklaring av de rettslige skrankene for akkurat denne typen forvaltningsvedtak. Spillereglene i arealforvaltningen tilsier at loven setter skranker for saksbehandlingen i arealsaker med tanke på nødvendige konsekvensutredninger og medvirkning i form av konsultasjoner. Disse rettslige skrankene mener Sametinget er brutt med Melkøya-vedtaket. Sametinget ønsker en rettavklaring av saken for å forhindre nye saksbehandlingsfeil, folkerettsbrudd og for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur for fremtiden.

Sametinget har et avklart rettsforhold som vårt formål med rettsaken. Sametinget har gått til et representativt søksmål som innebærer å få en rettsavklaring på om «Melkøya-vedtaket» er ugyldig som følge av at staten ikke har konsultert med Sametinget jf. sameloven kapittel 4 før et administrativt vedtak i Olje og energidepartementet ble truffet, samt manglende konsekvensutredning jf. petroleumsloven kapittel 4 og plan- og bygningsloven kapittel 14.

Nei. De ordinære kanalene for arealinngrep hos departementer og regjeringen holdes åpne, og konsultasjonssporet i konsesjonssakene følges tett opp gjennom Sametingets ordinære saksbehandling. De øvrige politiske prosessene vil også foregå som vanlig, men så lenge Melkøya-saken er til domstolsbehandling vil det ikke være politiske prosesser.

Advokatfirmaet Wikborg Rein representerer Sametinget under domstolsprøvingen av Melkøya-vedtaket.
Kontaktperson: Elise Johansen, Partner, elj@wr.no / 416 28 099