Ærede landsmøte og gjester.
Jeg vil på vegne av Sametinget takke for invitasjonen. Det er en stor ære og glede for meg å kunne delta på den viktigste reindriftspolitiske arenaen. Det dere diskuterer og tar opp her, kommer til å være viktig og sentralt i den fremtidige reindriftspolitikken.
Reindriftssamer er sterke og dyktige folk. Dere står i ekstremvær, og da mener jeg både bokstavelig og metaforisk.
Jeg vil i denne sammenheng først sette søkelys på Fosen-saken. Høyesterett har fastslått – for 613 dager siden – at vindkraftutbyggingen på Fosen er i strid med menneskerettighetene til reindriftssamene i området. Som dere vet, så holder Olje- og energidepartementet fortsatt på å utrede saken. De har meldt om at utredningen ikke ferdigstilles før i neste år.
At det skjer brudd på menneskerettighetene i 2023 – og at dette menneskerettsbruddet IKKE bringes til opphør umiddelbart etter at en enstemmig Høyesterettsdom foreligger er rystende. Kampen for rettsstaten og våre grunnleggende rettigheter må kjempes hver eneste dag.
Reindrifta har stor støtte - også blant oss samer som ikke hører til i den daglige reindrifta. Reindrifta har også støtte i storsamfunnet og i befolkningen i hele landet. Jeg ble veldig sterkt berørt av denne tanken når så mange samiske ungdommer og naturvernere har vist stor solidaritet og kampvilje gjennom kraftfulle menneskerettsaksjoner i Oslo. Tusen takk til våre modige ungdommer og alle som kjemper for vår rettsstat og våre menneskerettigheter!
Reindriftssamers rettigheter skal ivaretas. Det har staten selv lovet ved å underskrive internasjonale konvensjoner og gjennom å vedta diverse bestemmelser i nasjonale lover. Ivaretakelse av samiske rettigheter følger vi fra sametingsrådets side opp – ikke bare i denne saken, men også i andre saker som berører samer. Det er ikke bare på Fosen reindriftssamer står i ekstremvær. Jeg vet så altfor godt at Fosen saken ikke er den eneste saken som er krevende for reindrifta. Areal sakene står i kø, de er mange og presset er voldsomt med sterke krefter i sving. Dette tærer på oss alle.
Da Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble offentliggjort 1.juni ble en rekke historier fra mennesker som gjennom tidene har måttet lide som følge av statens fornorskningspolitikk blitt løftet frem i lyset.
Det er tungt å høre om alt som har skjedd under fornorskningen, men det er nødvendig å lytte – for oss samer, men også for andre, og spesielt for myndighetene. Rapporten inneholder et eget kapittel om reindrift. Utfordringer som arealinngrep, rovdyr, klimaendringer, lovendring om øremerking, helse og interne konflikter er med i dette kapittelet.
Selv om dette er kjente saker for reindriftsutøvere, er det viktig at disse utfordringene synliggjøres i en slik rapport. Det gir et faktisk bilde av situasjonen reindriften er i, og da er sentrale myndigheter forpliktet til å rette opp feilene og realisere de foreslåtte tiltakene.
Blant tiltakene kommisjonen foreslår i rapporten er at Samerettsutvalget II følges opp. Samerettsutvalgets arbeid ble offentliggjort i 2007, og utredningen inneholder mange gode forslag for å styrke reindriftens rettigheter. Kommisjonen foreslår også en helhetlig gjennomgang av reindriftens arealsituasjon og reindriftens betydning for samisk kultur.
Også rettslig avklaring er nødvendig. Jeg forventer at kommisjonsrapporten følges opp med handlinger som kan bøte på den enorme skade som fornorskingen har påført oss enkeltvis og kollektivt. At Sametinget settes i stand til å bedre kunne gjennomføre politikken vi vet må gjennomføres er et veldig viktig tiltak i denne sammenheng.
Tilbake til det at reindrifta har solidaritet og støtte i samfunnet. Utfordringen vi møter er at de som har den andre stemmen, de som ikke støtter - deres retorikk er hardere og høres kanskje mye sterkere i dagliglivet. Å aktivt støtte opp om reindrifta fører til at retorikken også utvides og rammer de støttespillerne som er synlige.
La meg være klinkende klar: Sametinget har en særlig forpliktelse til å støtte opp om reindriftas eksistensgrunnlag og fremtidsmuligheter. Et urfolks parlament må jobbe for å fremme samiske språk, vårt materielle kulturgrunnlag og vår kulturutøvelse.
Hvorfor rammer hatefulle ytringer, hets, trakassering reindrifta så hardt? Det er fordi det i langt mindre grad enn ellers er et stort skille mellom mennesket du er og næringen du driver. Du er din yrkesutøvelse. Det er noe annet enn når du kan dra fra jobben på et fast klokkeslett og skillet mellom deg som privatperson og den jobben du gjør for levebrødet ditt er større.
Jeg bekymrer meg for at vi også trakasserer, driver hets og fremmer hat oss imellom. Det er internaliserte konsekvenser av fornorsking, men vi skal være oppmerksomme på det. Vold, overgrep og hat må stoppes. Det skader vår integritet, både de som utøver det og de som opplever det.
Psykisk helse er også et viktig tema i kommisjonens rapport. Alle utfordringene som reindriftssamer møter på i hverdagen, kan være tunge å bære.
I Beaiveálgusamarbeidet jobber vi aktivt mot samehets, diskriminering og trakassering. I samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet har vi satt i gang et forskningsprosjekt om samehets mot reindriftsungdom, som Sámi allaskuvla gjennomfører for oss. Målet er å finne ut mer om hvordan hetsen og rasismen utarter seg, og hvordan den påvirker unge. Vi trenger dokumentasjon og kunnskap for å kunne få til fungerende tiltak.
Jeg er også glad for at NRL har så stort fokus på arbeidet mot samehets, og jeg vil gjerne berømme NRL sitt eget prosjekt Reinfakta som har som mål å forebygge hetsen med kunnskap og fakta. Vi er enige om at dette er viktig. Nå håper Sametinget at også regjeringen iverksetter et systematisk arbeid mot samehets, og vi oppfordrer dem til å lage en nasjonal handlingsplan mot samehets.
Sametinget og NRL har i mange år etterlyst en helhetlig lovendring fra myndighetenes side. Når dette ikke ble gjort, oppnevnte vi i Sametinget og NRL selv et lovutvalg slik at loven skulle bli vurdert helhetlig.
Reindriftslovutvalget, som Sametinget og NRL har oppnevnt, ferdigstilte sitt lovforslag 12. september i fjor. Det er et viktig og godt arbeid som er blitt utført. Det ble gjennomført en høringsrunde, og Sametinget behandlet saken i plenum i mars i år. Nå er lovforslaget satt på dagsorden her på NRL:s landsmøte, og vi ser fram til hva landsmøtet uttaler seg om det.
Jeg er stolt av arbeidet, og jeg vil takke NRL for dette samarbeidet. Dette lovforslaget er historisk, for samer har ikke utført et slikt arbeid tidligere.
Lovutvalget har styrket det reindriftssamiske perspektivet og forståelsen av den helhetlige definisjonen av bærekraft – som ikke bare er en del av den kulturelle bærekraften, men også en del av den økonomiske og økologiske bærekraften. Definisjonen av bærekraft danner den grunnleggende forståelsen av loven – derfor er det viktig at den er i tråd med reindriftssamisk kultur og forståelse. Reindrifta er samisk levemåte, kultur og næring.
Reindriftas rettigheter til arealer er foreslått styrket, og utvalget foreslår et eget arealkapittel der man samler både dagens arealparagrafer, men også konkretiserer urfolksrettigheter. En slik styrking er nødvendig, fordi vi ser hvor store områder reindrifta allerede har mistet.
Lovutvalget foreslo å videreføre siidaandelsordningen, med enkelte endringer. Sametingets plenum påpeker at siidaandelsordningen må undersøkes og utredes nærmere. Sametinget har invitert NRL til å sammen utrede ordningen. Vi fra Sametingets side venter i spenning på hva NRL kommer fram til – for dette er etter Sametingets mening et viktig tema.
Det mest riktige er at samisk tradisjonell reindrift utredes fra samisk side – og da er Sametinget og NRL de mest sentrale aktørene til å løse denne oppgaven, da det er her kompetansen om samiske forhold foreligger. Lovutvalget har mange gode forslag, og som vi forventer blir hensyntatt i departementets lovendringsprosess. Fra Sametingets side kommer vi til å jobbe grundig med denne saken.
Til sist vil jeg nevne behovet for endring i den nasjonale rovdyrpolitikken. Vi er avhengige av en rovdyrpolitikk som ikke fortærer reindrifta. Vi kan ikke akseptere at reindriftsutøvere må leve med og tåle den store rovdyrbestanden som nå truer reindriftas livsgrunnlag.
Vi står foran et omfattende og viktig arbeid med å utforme en reindriftspolitikk som er i samsvar med den levemåten, kulturen og næringen som reindriften faktisk er. Vi står ovenfor et stort arbeid som vi allerede har lagt mye ressurser og tid i – nemlig en helhetlig endring av reindriftsloven.
En ny reindriftslov vil være styrende for framtidig reindrift. Dette er et arbeid som vil være svært betydningsfullt for tiårene og generasjonene som kommer. Reindrifta skal sikres en levemåte som de kommende generasjoner kan leve av – og ha lyst å leve av.
For å oppnå gode og varige reindriftspolitiske resultater, er vi avhengige av å samarbeide og at samarbeidet fungerer godt. Dette er temaer som Sametinget jobber kontinuerlig med, og jeg vet at også NRL gjør det.
Jeg er takknemlig for det gode samarbeidet mellom Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). Sammen er vi sterke, og på den måten samarbeider vi og kjemper for at reindrifta skal være bærekraftig og robust for fremtiden. Reindrifta har en sentral rolle i å bevare og videreføre samisk kultur og språk til våre fremtidige generasjoner.
Da vil jeg ønske dere lykke til med landsmøtet og lykke til i det videre arbeidet!