Stortingsmeldingen beskriver flere utfordringer i barnehager, grunnopplæring og høyere utdanning:
- Mangelen på samisklærere er stor, og det er lav rekruttering til både barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningen, i kombinasjon med lekkasje til andre yrker, og det påvirker muligheten til å tilby samiske barn et godt pedagogisk tilbud og god opplæring.
- Mange elever velger bort samisk i videregående opplæring. Det gjør at færre kan søke og søker høyere utdanning i eller på samisk.
- Det er vanskelig å rekruttere til faglige stillinger i samisk i universitets- og høgskolesektor.
Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) sier at stortingsmeldingen gir en god beskrivelse av de største utfordringene det samiske samfunnet står over, og den vil være grunnlaget for Sametingets arbeid de neste årene.
– Innsatsområdene som regjeringen peker på, kan bidra til å gjøre flere samiskspråklige, men må følges opp av konkrete tiltak, sier Mikkelsen.
Sametingsrådet foreslår derfor en rekke tiltak, som Sametinget skal behandle i plenum. Å gjennomføre tiltak for at elever blir samiskspråklige i grunnopplæringsløpet og etter endt grunnopplæring, er det største og viktigste grepet for å sikre framtidig rekruttering og kompetanse.
Mikkelsen sier at et sentralt mål for Sametinget er å ruste utdanningsinstitusjonene for å møte den samiske lærerkrisen med et stabilt utdanningstilbud.
– Det har også vært viktig å gjennomgå virkemiddelbruken for rekruttering av flere studenter inn i samiske utdanningstilbud.
Sametinget har vært tett involvert i utarbeidelsen, og fremover vil vi være en aktiv pådriver for å løse utfordringene.
– Jeg har forventninger til regjeringens oppfølging av meldingen, sier Mikkelsen.
Les saksfremlegget til sametingsrådet
Les Meld. St. 13 (2022-2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv - Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning