Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen var dessverre forhindret fra å delta. Bakgrunnen for møtet var overlevering av Sametingets innspill til årets jordbruksforhandlinger, som starter opp i mai. Erke gikk igjennom alle punktene som ble vedtatt i plenum i desember 2024.

Disse årlige møtene med departementet gir Sametinget anledning til å sette fokus på jordbruk i samiske områder. Sett i lys av den geopolitiske situasjonen i dag er det behov for å styrke beredskap og matsikkerheten i nord. De samiske områdene har en nedadgående trend når det gjelder antall bruk, og det kreves innsatsvilje og økonomiske virkemidler for å få snudd denne trenden.

En variert bruksstruktur er viktig for Sametinget, og LMD har også små og mellomstore bruk som et fokusområde framover. Erke løftet fram regelverket som kan være til hinder for kombinasjonsnæringen fiske og jordbruk.

Bestandsnivå på rovvilt, dokumentasjonskrav og belastningen for beitenæringen ble diskutert, og Erke tok også opp viktigheten av samarbeidsfora for reindrift og landbruk, og at det må settes av midler over jordbruksavtalen til å få dette på plass.

– Det er mange spennende muligheter ved ny satsing på samisk jordbruk, fiskarbonden og mulighetene med fokus på arktiske områder, også sett i lys av klimaendringene. Her må forskningen styrkes, sier Erke.

Sametingets satsing på samisk mat gjennom prosjektene Urfolks matsystemer, Samisk matmerke og matkonferansen Máistu, som arrangeres i Alta 13-15. mai, ble også diskutert.

Sametingets prioriteringer, vedtatt av plenum i desember 2024

1. Sametinget ber om å få observatørstatus i jordbruksforhandlingene, på lik linje med reindriftsforhandlingene.

2. Sametinget ønsker at det innføres et rekrutteringstilskudd til nye brukere det første året, og at det settes i gang tiltak for rekruttering av avløsere.

3. Sametinget ber om at reduksjoner i melkekvoten ikke gjøres i samiske områder og at investeringstilskudd til nye driftsbygninger må økes til 60 %. Det er behov for betydelig økning i areal – og kulturlandskapstilskuddene.

4. Sametinget ber om at det innføres nytt driftstilskudd for sau i nord, økt beitetilskudd og utmarkstilskudd.

5. Sametinget ber om avtalepartene jobbe for å sikre et desentralisert meieri – og slakteristruktur, samt styrking av svineproduksjon.

6. Sametinget ber om at erstatningsordningen for overvintringsskade gjeninnføres, og at man reduserer sviktprosenten fra 30 % til 15 % for tilskudd ved produksjonssvikt i plante – og honningproduksjonen.

7. Sametinget ber avtalepartene jobbe for at det opprettes samarbeidsfora mellom reindriftsnæringen og jordbruksnæringen. Det må settes av midler til dette.

8. Sametinget ber om at det settes av 12 millioner kroner over jordbruksavtalen til Sametinget, til tiltak som skal benyttes i samiske områder. Sametinget ber at det opprettes en egen tilskuddsordning for beredskap på 100 tusen kroner pr. årsverk i Nord-Norge

9. Sametinget mener det bør etableres en ordning for å fremme tradisjonsmat og matkultur fra det samiske kjøkken, samt gjeninnføre muligheten for hjemmeslakt og distribusjon av råstoffer.

10. Sametinget ber Landbruks – og matdepartementet legge til rette for møter mellom Sametinget, faglag og Klima og miljødepartementet om nasjonal rovdyrpolitikk. Samisk tradisjons – og erfaringsbasert kunnskap må bli en del av kunnskapsgrunnlaget i rovviltforvaltningen.

11. Sikre det samiske jordbrukets arealbruk gjennom bedre prosesser.

12. Forvaltningen av rovdyr er i dag underlagt Klima- og miljødepartementet, mens beitenæringen er underlagt Landbruks- og matdepartementet. Sametinget mener at rovdyrforvaltningen burde være under samme departement som primærnæringene, ettersom rovdyr er den trusselen som størst påvirker dyrevelferden til beitenæringen.