– Vi mener at Melkøya-vedtaket kan bestrides rettslig fordi det hverken er tilstrekkelig utredet eller konsultert, og da er de ordinære reglene for saksbehandling brutt. Dette handler om rettssikkerheten i arealforvaltningen i Norge, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.
Sametinget ønsker en rettslig avklaring av om vedtaket er ugyldig som følge av flere saksbehandlingsfeil: at staten ikke har konsultert med Sametinget jf. sameloven kapittel 4 før et administrativt vedtak i Olje- og energidepartementet ble truffet, samt manglende konsekvensutredning jf. petroleumsloven kapittel 4 og plan- og bygningsloven kapittel 14.
Sametinget behandlet i sak 042/23 Sametingets syn på elektrifisering av Melkøya regjeringens vedtak om elektrifisering av Hammerfest LNG (Melkøya-vedtaket) med kraft fra land. Regjeringen ble bedt om å trekke tilbake sin beslutning for å gjøre en helhetlig utredning av konsekvensene for samisk kultur og næringer.
Sametingsrådet har i det offentlige ordskiftet og i møte med regjeringen tatt tydelig til orde for at Melkøya-vedtaket må omgjøres og konsultasjonsforpliktelsene med Sametinget overholdes. Dette har ikke blitt respektert, og dermed har det ikke vært noen politiske prosesser om konsekvensene av Melkøya-vedtaket.
– Når det foreligger en konflikt som ikke kan løses politisk, så er det helt naturlig å gå til domstolene for å løse den, sier sametingspresidenten.
Sametingets plenum har gitt fullmakt til sametingsrådet (i sak 026/24 Oppfølging av Sametingets vedtak om synet på elektrifiseringen av Melkøya) til å benytte seg av muligheten til å reise søksmål mot staten over Melkøya-vedtaket.
I denne saken oppfatter Sametinget at samiske interesser og interessene til øvrig befolkning og næringsliv i Troms og Finnmark er sammenfallende. Melkøya-vedtaket har direkte konsekvenser for en storstilt kraftutbygging i Finnmark. Disse kraftutbyggingsplanene vil ha store arealinngripende konsekvenser for hele befolkningen, også det samiske folk, og det er grunn til å forvente at det vil bli etterspørsel etter Sametingets bistand i forbindelse med utbyggingsplanene.
– NVE har prioritert å gå videre med 11 av 25 nye vindkraftprosjekter og utvidelse av ett vannkraftverk i Finnmark, og dette utgjør et enormt arealpress som vil ha store konsekvenser for hele befolkningen. Beslutningen om elektrifisering legger sterke føringer for det samlede utbyggingstrykket som burde vært adressert i en konsekvensutredning, sier sametingsråd Maja Kristine Jåma.
På bakgrunn av dette har Sametingets plenum gitt fullmakt til sametingsrådet jf. sak 026/24 Oppfølging av Sametingets vedtak om synet på elektrifiseringen av Melkøya til å benytte seg av muligheten til å reise søksmål mot staten over Melkøya-vedtaket. Sametingsrådet har gjennom sine advokater i Wiborg Rein varslet Olje- og energidepartementet om søksmålet i dag. Departementet har 14. dagers svarfrist.
Annet:
I sak har 043/20 Vindkraft på land - Sametingets syn avviser Sametinget alle inngrep som følge av vindkraftutbygging i samiske områder hvor samiske næringsinteresser eller rettighetshavere blir berørt uten å ha gitt sitt samtykke.
Les sak 043/20 Vindkraft på land - Sametingets syn
Ofte stilte spørsmål i Melkøya-saken
Ja, Høyesterett har i en domsavgjørelse fra 2020, HR-2020-1956-A, klargjort at Sametinget kan reise representativt søksmål jf. tvisteloven § 1-4 annet ledd. Sametinget er et offentlig organ med oppgave å fremme særskilte interesser, og kan reise representativt søksmål der samiske interesser er berørt i tilstrekkelig grad. Domstolen er en arena for konfliktløsning, og domstolsprøving et redskap for å prøve jussen. I sak 09/21 Sametingets rolle i rettsprosesser, rettshjelp og rettssikkerhet fastslår Sametingets plenum at kjernen for Sametingets virksomhet er å være et folkevalgt organ av og for samene, og at det først og fremst er gjennom den politiske arenaen Sametinget søker å oppnå resultater. Sametingets plenum er likevel tydelig på at i saker der Sametinget har sterke egeninteresser kan Sametinget gå til sak på eget grunnlag. Sametingets plenum ba i september 2023 om at regjeringens vedtak om elektrifisering av Melkøya trekkes tilbake. Sametingets plenum ga i sak 026/24 Oppfølging av Sametingets vedtak om synet på elektrifiseringen av Melkøya sametingsrådet fullmakt til å benytte seg av muligheten til å reise søksmål mot staten om ugyldig vedtak for elektrifisering av Hammerfest LNG. Sametinget mener dette ligger innenfor Sametingets virkeområde.
Det finnes mange eksempler på at kommuner har gått til sak mot staten. Bardu og Beiarn kommuner gikk til søksmål mot staten og Statskog i 2021 om fjellovens anvendelse i Nordland og Troms. Rana kommune saksøkte staten i 2022 i en sak om skolemiljø. Åseral kommune saksøkte staten i 2023 over eiendomsskatt fra Å Energi.
Nei, at Sametinget går til sak over Melkøya-vedtaket er en posisjon Sametinget er blitt presset inn i av regjeringen når det hverken har vært politisk eller administrativ involvering i forkant av vedtaket. Sametingsrådet har i flere omganger bedt regjeringen om å trekke tilbake vedtaket for å gjennomføre en ryddig prosess, uten å få gjennomslag for dette politisk.
Dette er en særskilt stor og viktig sak med alvorlige konsekvenser for både arealforvaltning og næringsutvikling. Sametinget mener det er stor fare for nye folkerettsbrudd i kjølvannet av Melkøya-vedtaket fordi naturgrunnlaget for samisk kultur blir alvorlig truet med omfanget av inngrepene som er varslet. I denne saken er samiske interesser og den øvrige befolkingens og næringslivsinteresser i Troms og Finnmark sammenfallende. Når Sametinget velger et rettslig spor, er det en direkte konsekvens av å ikke ha blitt politisk involvert av regjeringen. Det handler om rettssikkerheten i arealforvaltningen i Norge når Sametinget går til sak mot staten ved Olje- og energidepartementet. Sametinget mener det er av nasjonal interesse å få en avklaring av de rettslige skrankene for akkurat denne typen forvaltningsvedtak. Spillereglene i arealforvaltningen tilsier at loven setter skranker for saksbehandlingen i arealsaker med tanke på nødvendige konsekvensutredninger og medvirkning i form av konsultasjoner. Disse rettslige skrankene mener Sametinget er brutt med Melkøya-vedtaket. Sametinget ønsker en rettavklaring av saken for å forhindre nye saksbehandlingsfeil, folkerettsbrudd og for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur for fremtiden.
Sametinget har et avklart rettsforhold som vårt formål med rettsaken. Sametinget har gått til et representativt søksmål som innebærer å få en rettsavklaring på om «Melkøya-vedtaket» er ugyldig som følge av at staten ikke har konsultert med Sametinget jf. sameloven kapittel 4 før et administrativt vedtak i Olje og energidepartementet ble truffet, samt manglende konsekvensutredning jf. petroleumsloven kapittel 4 og plan- og bygningsloven kapittel 14.
Nei. De ordinære kanalene for arealinngrep hos departementer og regjeringen holdes åpne, og konsultasjonssporet i konsesjonssakene følges tett opp gjennom Sametingets ordinære saksbehandling. De øvrige politiske prosessene vil også foregå som vanlig, men så lenge Melkøya-saken er til domstolsbehandling vil det ikke være politiske prosesser.
Advokatfirmaet Wikborg Rein representerer Sametinget under domstolsprøvingen av Melkøya-vedtaket.
Kontaktperson: Elise Johansen, Partner, elj@wr.no / 416 28 099