Møteleder,
kjære representanter,
Jeg tror mange i det samiske samfunnet akkurat nå ønsker noe grunnleggende av oss: at vi arbeider med det som betyr noe i hverdagen deres, og at vi gjør det med trygghet og kraft.
Samtidig er det stadig flere unge som vil se et tydelig og handlingskraftig parlament med retning for fremtiden.
Rådets beretning tar for seg perioden 13. februar til 20. mai i år. En periode som har vært preget av mange saker i Sametinget.
Møteleder,
Mitt mål er å legge til rette for nødvendige beslutninger som kan gjøre Sametinget sterkere og mer robust over tid.
Sametingsrådet har gjort noen endringer i denne versjonen av rådets beretning. I denne beretningen legges alle prosjektene i Sametingets egen regi frem for plenum. Det har tatt tid å lage oversikten slik at alle aktivitetene fremkommer med tilsvarende opplysninger, men dette er noe plenum selv har etterspurt.
Vi har også lagt inn opplysninger om noen risikoområder og dette er et læringspunkt fra noen av de sakene vi har gjennomgått. Plenum får et sterkere styringsgrunnlag, og vi har bedt alle gruppene gi oss tilbakemelding om hvilke type opplysninger det er viktig at beretningen beskriver og formen på beretningen. Vårt mål er at plenum skal kunne ha godt styringsgrunnlag også når det drives parlamentarisk kontroll.
Sametinget har også startet arbeidet med et styringsløft. Vi skal gå gjennom mange av de regelsett og praksiser vi har for å styrke Sametinget. Arbeidet er startet opp og mitt mål er å fremme en sak om et delegasjonsreglement kommende plenum. Jeg vil likevel understreke at vi ikke løser alt med flere regler eller oppdaterte regler. Vi kan kun styrke Sametinget gjennom målrettet arbeid og konstruktivt samspill mellom plenum, plenumsledelsen, sametingsrådet og administrasjonen.
Nå er det viktigste å utvikle og å styrke Sametingets plenum. Plenum er vårt høyeste beslutningsorgan. Plenum har vedtatt å nedsette et utvalg som skal se på vår egen valgordning, og vi har nedsatt et demokratiutvalg. Jeg håper det kan bidra til en levende demokratisk debatt i denne perioden.
Sametinget ble opprettet for at vårt folk skulle ha en demokratisk stemme, en institusjon som kan bære språk, kultur og rettigheter videre til kommende generasjoner. Det ansvaret er større enn oss som sitter i denne salen.
Møteleder,
Historien har formet oss. Mens vi diskuterer oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonen så er det urovekkende å lese om politikken som Norges største parti, Fremskrittspartiet, fremmer på Stortinget.
Fremskrittspartiet har nylig tatt et nødvendig oppgjør med rasisme i egne rekker, men jeg savner et oppgjør med politikk som har opphav i en assimilerende tankegang. At et parti som selv sier det vil være for alle i Norge, ønsker å fjerne samenes demokratiske grunnsteiner, er et ubehagelig ekko fra en ikke så fjern fortid.
Forslag om å legge ned Sametinget, fjerne Norges forpliktelser gjennom ILO-konvensjonen, og fjerne Sametingets mulighet til innsigelser i saker som angår oss, er forslag som er demokratiske tilbakeskritt. Hvordan er det for en samisk femteklassing som lærer om Sametinget på skolen å se i avisa at det største partiet i Norge vil fjerne Sametinget? Jeg vil oppfordre Frp til å ta et oppgjør med den gammelmodige samepolitikken de fører. Det er på tide, vi lever i 2026, ikke i 1870.
I et slikt politisk klima er det godt å vite at Sametinget ikke står alene om å arbeide for det samiske samfunnet i stedet for jobbe mot oss. Jeg vil gratulere Samerådet med å ha jobbet iherdig for samisk kultur, samfunn og språk i 70 år. Denne uken arrangeres Samekonferansen for 23. gang i Ohcejohka, og jeg ønsker deltakerne alt godt.
Møteleder,
Det er egentlig kort tid siden samisk språk og kultur ble forsøkt presset ut av menneskers liv. Mange av våre foreldre og besteforeldre lærte tidlig at det tryggeste var å tie. Tusener av samer mistet språket sitt, og mange lærte å gjøre seg mindre synlige.
Fornorskningspolitikken skapte usikkerhet, utenforskap og mistillit som fortsatt lever i mange samiske samfunn. At vi i dag står i vårt eget folkevalgte parlament, kom ikke av seg selv.
Derfor er oppfølgingen av sannhets- og forsoningskommisjonen en så viktig sak, og noe vi merker på det brede engasjementet på folkemøtene i valgkretsene.
Dette engasjementet følger vi opp i flere av sakene vi nå skal behandle, og i revidert budsjett prioriterer vi de midlene vi har der behovene er størst i en tid med høye forventninger. Vi vil lovfeste retten til en samiskspråklig barnehageplass og rekruttere flere ansatte som kan språket, for barnehagen er det viktigste stedet barna lærer samisk utenfor hjemmet. Gjennom handlingsplanen mot vold styrker vi forebygging, forskning og hjelp på våre egne språk, og vi tar nå også tak i netthets og digital vold mot barn og unge.
Det samme ansvaret ligger til grunn når vi behandler NIMs årsmelding: rettigheter kan aldri tas for gitt, de må forsvares hver eneste dag. Det gjelder også livsgrunnlaget i samiske områder, der vi gjennom reindriftsåret og motorferdselsloven arbeider for at folk fortsatt skal kunne bruke naturen, drive næring og lære barna språket ute i landskapet.
Møteleder,
Vi lever samtidig i en tid med store endringer rundt oss. Klimaendringer, arealpress, geopolitisk uro og økende kamp om naturressurser påvirker hele Sápmi.
I møte med dette bygger vi allianser og samarbeid, blant annet med KS og Forsvaret, gjennom det samiske samarbeidet i SPR, og gjennom styrket deltakelse i Nordisk råd, som får økende betydning i en mer urolig verden. Vi har avtalt faste årlige møter med forsvarssjefen, og på parlamentarikerkonferansen i Kirkenes 1.-2. september blir forsvar, sikkerhet og beredskap et hovedtema.
I slike tider blir vårt politiske arbeid enda viktigere. For presset mot samiske områder blir ikke mindre. Derfor trenger vi et Sameting som er sterkt nok til å stå i disse kampene over tid, og som tar initiativet i stedet for å vente på det.
Spørsmålet som skal styre oss er hva vi skal bygge og levere for dem som kommer etter oss. Et Sameting som tar plass, setter dagsorden og står støtt i de sakene som er viktige for både de som søker trygghet og de som søker utvikling mot fremtiden.
Møteleder, jeg vil takke for at Sametinget åpnet med ett minutt stillhet for å minnes Carsten Smith. Hans navn er uløselig knyttet til den avgjørende utviklingen i forholdet mellom staten og det samiske folket. Da Sametinget ble etablert, var det resultatet av mange menneskers kamp og innsats. Carsten Smiths arbeid gjennom Samerettsutvalget var en viktig del av dette grunnlaget. Vi er takknemlig for hans livsgjerning.
Giitu.