– Innsiget av villaks er historisk lavt, og i mange elver er fisket stengt. Situasjonen rammer den elve- og sjøsamiske kulturen. Skal vi få laksen tilbake, må vi ta tak i de faktiske truslene i fjordene og i elvene, i stedet for bare å stenge lokalbefolkningen og de samiske fiskerne ute, sier sametingsråd Jon-Christer Mudenia (NSR).
Krever slutt på åpne merder og giftutslipp
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har i sine rapporter for 2026 slått fast at lakselus, smitte og rømt oppdrettsfisk fra havbruk utgjør den største menneskeskapte trusselen mot villaksen.
I den reviderte laksemeldingen krever sametingsrådet at all lakseoppdrett i samiske områder fases over i lukkede anlegg. Rådet slår fast at det ikke må gis nye tillatelser eller kapasitetsøkning i åpne merder, og viser til at Canada allerede forbyr åpne merder i British Columbia fra 2029.
Sametingsrådet advarer også om den kraftige økningen i kjemikaliebruk i oppdrettsnæringen.
– Bruken av anti-groftstoffet tralopyril i norsk oppdrett har eksplodert fra 6 tonn i 2017 til 158 tonn i 2025. Stoffet er giftig for livet i sjøen og giften påvises langt unna anleggene. Vi krever at myndighetene strammer kraftig inn på denne giftbruken umiddelbart, understreker Mudenia.
Vil hjelpe laksen i tråd med naturen
I selve vassdragene vil sametingsrådet satse på naturlig restaurering fremfor kunstig produksjon. Rådet avviser storstilt bruk av klekkerier og utsetting av fisk, noe de mener bryter med tradisjonelle elvesamiske verdier.
En fersk rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at gjedde er en stor trussel mot lakseyngel. Gjenoppbyggingen av Tana-laksen kan bli umulig dersom gjeddebestanden ikke reduseres kraftig.
– Vi må bygge laksebestanden opp på naturens egne premisser ved å verne gyteområder og fjerne vandringshindre. Samtidig vil vi jobbe for et stort og målrettet uttak av gjedde i hele Tanavassdraget. Lokale fiskere må få skikkelig betaling, egnede redskaper og forutsigbare tillatelser, og staten må øke gjeddepremien vesentlig, sier sametingsråd Mudenia.
Lokal kunnskap og pukkellaks som matressurs
Saken skal nå behandles av Sametingets plenum. Sametingsrådet understreker at forvaltningen må slutte å vente på at vitenskapen bekrefter forhold som folk ved elv og sjø har observert i generasjoner.
– Et gjennomgående prinsipp i meldingen er at den lokale og tradisjonelle kunnskapen, árbediehtu, skal ligge til grunn for forvaltningen. Eksemplene er mange, men gjedda har man for eksempel visst at er en stor trussel mot laksen i hundrevis av år lokalt.
– Det gjelder også pukkellaksen, som må utnyttes som en matressurs av lokale fiskere heller enn bare å destrueres i stengsler. Laksefisket bærer språket og kulturen vår. Skal den leve videre, må samiske fiskere få utøve sitt fiske, avslutter Mudenia.