Sametingspresident Silje Karine Muotka i Kalaallit Nunaat

Mellom 1960- og 1990-tallet førte danske myndigheter en politikk for å begrense befolkningsveksten i Kalaallit Nunaat. Som en del av dette ble spiral brukt i stort omfang som prevensjon for grønlandske jenter og kvinner, ofte uten at de selv eller foreldrene ga et fritt og informert samtykke. Saken omtales som spiralsaken og har de siste årene ført til omfattende debatt om menneskerettigheter, ansvar og oppreisning i Kalaallit Nunaat.

I solidaritetserklæringen understreker sametingsrådet at saken handler om alvorlige brudd på retten til kroppslig selvbestemmelse, grunnleggende menneskerettigheter og urfolks rett til selvbestemmelse.

I august i år la Kalaallit Nunaats regjering Naalakkersuisut fram to ekspertrapporter om de menneskerettslige sidene ved saken. I oppfølgingen har Naalakkersuisut blant annet pekt på behovet for erstatningsordninger, arbeid med de menneskelige og samfunnsmessige konsekvensene, en forsoningskommisjon og videre undersøkelser av andre historiske overgrep.

I solidaritetserklæringen slår sametingsrådet fast:

«Sametingsrådet står i solidaritet med inuittene i Kalaallit Nunaat og vi støtter deres arbeid for rettferdighet, oppreisning og forsoning».

Sametingspresident Silje Karine Muotka besøkte nylig Kalaallit Nunaat sammen med plenumsleder Sandra Márjá West og politisk rådgiver Aina Madelén Nordsletta Aslaksen. Besøket ga innsikt i viktige samfunnsspørsmål i Kalaallit Nunaat, blant annet arbeidet med oppreisning og forsoning etter historiske overgrep. Med solidaritetserklæringen ønsker Sametingsrådet å uttrykke støtte til dette arbeidet.

Her er solidaritetserklæringen

Sametingsrådet uttrykker støtte til inuittene i Kalaallit Nunaat etter spiralsaken

Sametingsrådet uttrykker sin solidaritet med kvinnene og familiene som er rammet av den såkalte spiralsaken i Kalaallit Nunaat. 

Saken avdekker alvorlige overgrep mot grønlandske jenter og kvinner som ble utsatt for prevensjonsinngrep uten deres frie og informerte samtykke.

Denne saken omfatter retten til kroppslig selvbestemmelse, grunnleggende menneskerettigheter og urfolks rett til å bestemme over egen framtid. Overgrepene har hatt store konsekvenser, ikke bare for kvinnene som ble direkte rammet, men også for familier og det grønlandske samfunnet.

Den 28. august 2026 offentliggjorde Naalakkersuisut to ekspertrapporter om de menneskerettslige sidene ved prevensjonssaken fra 1960-tallet og fram til i dag. Rapportene gir ulike vurderinger av det rettslige grunnlaget og spørsmålet om folkemord. Naalakkersuisut har lagt rapporten fra Dalee Sambo Dorough og Miriam Cullen til grunn som den rapporten som oppfyller mandatet for undersøkelsen.

Naalakkersuisut har pekt på fire viktige områder for oppfølging: en god og tilgjengelig erstatningsordning for de berørte kvinnene, tiltak for å bearbeide de alvorlige menneskelige og samfunnsmessige konsekvensene, etablering av en forsoningskommisjon i samarbeid med Danmark og videre undersøkelser av andre historiske overgrep, blant annet saker om juridisk farløse og barn som ble adoptert bort uten foreldrenes samtykke.

Sametingsrådet uttrykker støtte til dette arbeidet. Oppreisning må innebære at de berørte må bli hørt og at de får anerkjennelse for uretten de er påført. De må få reell innflytelse på hvordan oppfølgingen gjennomføres. 

En av ekspertrapportene holder åpent at handlingene kan omfattes av folkemordkonvensjonen. Dette er et svært alvorlig spørsmål som fortjener grundig og uavhengig rettslig vurdering. Sametingsrådet understreker betydningen av at også dette spørsmålet blir belyst på en forsvarlig måte.

Erfaringene fra Kalaallit Nunaat minner oss om hvordan koloniale maktforhold og manglende respekt for urfolks selvbestemmelse kan føre til omfattende og langvarige menneskerettighetsbrudd. Både sannhet, ansvarliggjøring og forsoning forutsetter at de berørtes erfaringer og rettigheter står i sentrum.

Sametingsrådet står i solidaritet med inuittene i Kalaallit Nunaat og vi støtter deres arbeid for rettferdighet, oppreisning og forsoning.