– Det er bra at regjeringen legger opp til kompensasjon for lønns- og prisveksten. Likevel er det vanskelig å se at dette er et budsjett som svarer på behovene i det samiske samfunnet. Det er tydelig at regjeringen ikke har tatt innover seg Sametingets innspill. Sametinget meldte et økt behov på 767,5 millioner kroner i 2027, sier sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR).

Sametinget har meldt inn et samlet behov på 1,57 mrd. kroner til statsbudsjettet for 2027. Regjeringens forslag gir ikke rom for å følge opp de prioriteringene og satsingene Sametinget har bedt om.

– Behovene handler i all hovedsak om konkrete satsinger i det samiske samfunnet, som språk, kultur, opplæring, næringsutvikling og oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Det handler om å gi det samiske samfunnet mulighet til å utvikle språk, kultur og samfunnsliv, og om å reparere konsekvensene av fornorskningen, sier Nystad Storslett.

Hvordan skal regjeringen følge opp forsoningsarbeidet? 

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har dokumentert et stort gap mellom samenes rettigheter og hvordan disse rettighetene faktisk blir oppfylt. Oppfølgingen av rapporten krever derfor mer enn at eksisterende ordninger videreføres.

– Regjeringen har sagt at den skal følge opp sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Men uten noen nye tiltak eller større løft må vi spørre om hvordan de har tenkt å gjøre dette, og hva som er regjeringens ambisjoner på det samepolitiske feltet, sier Nystad Storslett.

Sametinget viser til at samiske institusjoner allerede gjør et viktig arbeid i reparasjons- og forsoningsarbeidet.

– De samiske institusjonene er grunnmuren i samisk samfunnsutvikling. De bygger opp språk, kultur og identitet hver eneste dag, og de bidrar helt konkret til å reparere skadene etter fornorskningen. Skal vi lykkes med reparasjonsarbeidet, må vi også sørge for at disse institusjonene har mulighet til å utvikle seg videre, sier Nystad Storslett.

Økte bevilgninger til samiske formål 

Det er foreslått 2,0 mrd. kroner til samiske formål, inkludert bevilgningen til Sametinget. Dette er en økning på 1,4 % fra 2026. Sametingsrådet mener det er positivt at regjeringen foreslår økte bevilgninger på enkelte samiske områder.

– Vi er glade for at regjeringen finner rom for noen satsinger til samiske formål. Samtidig blir kontrasten tydelig når Sametingets ramme i hovedsak bare følger pris- og lønnsveksten. Da må vi spørre hvorfor det ikke også er rom for å styrke Sametingets mulighet til å møte de behovene vi selv har meldt inn, sier Nystad Storslett.

Hun understreker at god samepolitikk også handler om å bygge et samfunn som er rustet for framtiden.

– Å investere i samisk språk, kultur og sterke samiske institusjoner er god beredskapspolitikk. Det handler om å bygge sterke og robuste samfunn.

Nå går veien til Stortinget 

Sametinget vil i tiden fremover gjennomgå budsjettforslaget grundig og gå i dialog med partiene på Stortinget om områder der samiske behov ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

– Vi går inn i budsjettforhandlingene med mål om å få gjennomslag for flere av de behovene vi har meldt inn. Vi har god dialog med partier på Stortinget, og vi opplever at det er interesse for å lytte til hva som faktisk trengs i Sápmi. Nå skal vi bruke den dialogen til å få et bedre resultat enn det regjeringen har lagt fram, sier Nystad Storslett.

Samtidig mener hun at budsjettprosessen viser en mer grunnleggende utfordring.

– Vi kan ikke hvert år være avhengige av at Stortinget skal rette opp manglende satsinger gjennom budsjettforhandlingene. Det sier noe om at dagens budsjettordning mellom regjeringen og Sametinget har svakheter. Sametinget må ha større mulighet til å prioritere ut fra samiske behov og politiske mål, og vi trenger en mer langsiktig og forutsigbar finansiering av det samiske samfunnet, avslutter Nystad Storslett.


Fakta om budsjettforslaget for 2027: 
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Sametinget over kap. 560 Samiske formål, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv fra 782 881 mill. kroner i saldert budsjett 2026 til 807 335 mill. kroner i 2027, en nominell økning på 24 454 mill. kroner eller 3,1 %. I 2027 er det samtidig redusert med 0,5 mill. kroner av Sametingets ramme for overføring av midler for drift av regnskapstjenester til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Korrigert for denne tekniske rammeoverføringen er økningen 24 954 mill. kroner, tilsvarende om lag 3,2 %. Regjeringen anslår konsumprisveksten (KPI) til 2,7 % og årslønnsveksten til 4,0 % i 2027. Sametingets korrigerte bevilgningsvekst på 3,2 % ligger dermed over anslått KPI, men under anslått årslønnsvekst. Den er også lavere enn den anslåtte prisveksten i statsbudsjettets utgifter på 3,4 %. Dette gir Sametinget lite handlingsrom til nye satsinger, og knapp mulighet til utvikling for de samiske institusjonene under Sametingets budsjett.