Reduksjonsforslaget har sammenheng med at flere båter nå deltar i kystfiskeordningen. Over 1100 fartøy deltar i ordningen og dette inkluderer de fleste fiskere i samiske fjord- og kystområder. Torsk er den viktigste arten og står for omkring 70-90 prosent av inntektene, om man holder krabbefisket utenfor.

– Med generelt høyere kvoter er det en risiko for at prisene blir lavere. Sametinget kan ikke akseptere at fiskere i samiske områder får lavere kvoter og dermed mindre inntekter neste år, sier sametingsråd Jon-Christer Mudenia (NSR).

Sametinget har i konsultasjoner med Fiskeridirektoratet foreslått at kystfiskeordningen økes fra 3000 til 4000 tonn i 2027. Fiskeridirektoratet går ikke med på dette.

– Sametinget vil ta størrelsen på kystfiskekvotenette opp i konsultasjoner med departementet. Helt siden 2011 har kystfiskekvoten vært på 3000 tonn. De første årene var det mellom 100 og 200 båter som deltok. Når det i dag er over 1100 båter med i ordningensier det seg selv at kvotegrunnlaget må økes, sier Mudenia.

Ifølge deltakerloven paragraf 21 har manntallsregistrerte fiskere med båter under 11 meter i det samiske fiskerirettighetsområdet rett til fiske. Kystfiskekvoten ble i lovforslaget knyttet opp mot denne retten. 

– Retten til fiske etter deltakerloven blir svekket dersom det ikke følger et tilstrekkelig kvotegrunnlag med. Når fartøykvotene reduseres, risikerer fiskerne også lavere inntekter. Da mener jeg myndighetene utfordrer havressurslovens paragraf 7 g, som pålegger staten å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur, sier Mudenia.