Sametinget engasjerte UiT for å utarbeide et oppdatert kunnskapsgrunnlag om sjøsamiske fiskerettigheter som del av Sametingsrådets mål om å sikre retten til marine ressurser i tradisjonelle samiske områder gjennom lovendringer. Rapporten er skrevet av professor Irene Dahl og førsteamanuensis Endalew Lijalem Enyew ved Det juridiske fakultet og er nå publisert.

Les rapporten: Sjøsamenes rettigheter til fiske i det tradisjonelle samiske bosettingsområdet: En sammenstilling av det eksisterende kunnskapsgrunnlaget

Jon-Christer Mudenia Árvu/Sámediggi

– Rapporten gir et tydelig juridisk grunnlag for å styrke sjøsamiske rettigheter. Vi vil bruke den aktivt i dialog med regjeringen og Stortinget for å sikre lovfesting av retten til fiske og styrket medbestemmelse, sier sametingsråd Jon Christer Mudenia (NSR).

Hovedfunn

Rapporten slår fast at Norge har både folkerettslige og menneskerettslige forpliktelser som må følges opp i lovverket. Dagens regelverk gir ikke tilstrekkelig vern av sjøsamisk kultur og livsgrunnlag. Internasjonale menneskerettsnormer beskytter urfolks selvbestemmelse, kulturell integritet, eiendomsrett og rett til konsultasjon og deltakelse, inkludert prinsippet om fritt og informert samtykke (FPIC). Disse normene omfatter sjøsamenes rett til fiske i marine områder.

Havretten er ikke et hinder

Rapporten viser at havretten (UNCLOS) ikke begrenser Norges mulighet til å oppfylle disse forpliktelsene. Tvert imot gir havretten Norge full suverenitet i indre farvann og frihet til å etablere eksklusive fiskeområder for sjøsamene, prioritere deres rettigheter og regulere gjennomfart så lenge dette skjer innenfor rammene av internasjonale regler. Forskerne anbefaler en integrert tilnærming der menneskerettighetene styrer tolkningen av havrettslige regler.

Fosen-saken gir ny kraft til fiskerettighetene

Rapporten viser til Høyesteretts dom i Fosen-saken (2021), der reindriftssamenes rett til kulturutøvelse ble krenket etter SP artikkel 27. Forskerne mener dommen har betydelig overføringsverdi til sjøsamiske rettigheter: Inngrep som samlet sett vesentlig svekker muligheten for sjøsamisk kulturutøvelse som reguleringer, kvotesystemer eller industrielle inngrep i fjordene kan innebære brudd på menneskerettighetene.

Anbefalte tiltak:

• Lovfesting av retten til fiske og en fjordrett for lokalbefolkningen
• Styrket medbestemmelse gjennom et regionalt organ med reell beslutningsmyndighet
• Utvidet konsultasjonsrett for sjøsamiske organisasjoner som Bivdu
• Mer forutsigbare kvoter som sikrer husholdningsgrunnlag
• Krav om konsekvensutredninger ved inngrep i fjorder og kystsoner, inkludert kumulative effekter – for eksempel ved gruvedrift på havbunnen og sjødeponi for avgangsmasser fra gruvedrift på land (som i Repparfjorden)
• Integrert tolkning av havrett og menneskerettigheter

– Vi håper at rapportens funn og anbefalinger vil tjene som et viktig grunnlag for dialog og videre tiltak mellom Sametinget og regjeringen, med mål om å styrke sjøsamiske fiskerettigheter og medbestemmelse. Det er viktig at relevante statlige organer tar disse funnene og anbefalingene på alvor, sier forfatterne av rapporten, Irene Dahl og Endalew Lijalem Enyew.

– Dette er en svært viktig rapport for Sametingets arbeid med å styrke sjøsamiske rettigheter. Jeg vil takke forskerne ved UiT for et grundig og faglig solid bidrag. Rapporten gir oss et sterkt juridisk grunnlag og vil være et sentralt verktøy i vårt videre arbeid. Vi planlegger å diskutere anbefalingene i et eget seminar i månedsskiftet februar-mars, der vi inviterer til dialog, sier sametingsråd Jon Christer Mudenia.