Sametingsrådet fremmer i september en sak til Sametingets plenum som tar et geografisk blikk på tilbudene i det samiske samfunnet.

– Vi har laget en tilstandsrapport over hvor i det samiske samfunnet det finnes tilbud, og hvor det ikke finnes. Det vi ser er, ikke overraskende, at det er i områdene hvor fornorskningspolitikken lyktes best, som i stor grad mangler tilbud i dag, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

Sannhets- og forsoningskommisjonen dokumenterte hvordan fornorskningspolitikken førte til språk- og kulturtap. Sametingets plenum trakk i sin helhetlige behandling av rapporten frem behovet for å utvikle tilbud lokalt, som en del av reparasjonsarbeidet etter fornorskningen. Saken sametingsrådet nå fremmer til behandling, er et neste steg som skal bidra til å konkretisere dette.

– Vi ønsker at Sametinget skal arbeide for at for at det opprettes tilbud på flere steder, på en enda mer oppsøkende og aktiv måte enn før. Dette er en ny måte å arbeide på enn det som har vært den rådende linja, der Sametinget først og fremst har støttet opp om lokale initiativer. For å reparere skadene etter fornorskningen er det kanskje ekstra behov for institusjoner og møteplasser på steder der fornorskninga var sterkest, for eksempel i sjøsamiske områder, sier sametingsråd Myrnes Balto.

Sametingsrådet trekker i sitt forslag frem at dette må gjøres i tett samarbeid med lokalsamfunn, kommuner og fylker. De legger derfor opp til folkemøter og egne regionale planer for hver av Sametingets valgkretser. Dette er et tidkrevende arbeid, som vil starte opp i løpet av vårhalvåret 2025 og pågå de neste årene.

Sametingsrepresentantene vil behandle saken Sametingets regionale oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i uke 39, da Sametinget møtes til komité- og plenumsmøter på Sametinget i Karasjok.

Les plenumssaken Regional oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport  (PDF, 2 MB)