Les plenumssaken: Regional oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Behandlet i: Plan- og finanskomiteen

Ansvarlig rådsmedlem: Runar Myrnes Balto

Les plenumssaken: Regional oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Behandlet i: Plan- og finanskomiteen

Ansvarlig rådsmedlem: Runar Myrnes Balto

Vedtak i Sametingets plenum 26. september 2024

Innholdet i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport grenser opp mot spørsmål som Sametinget tidligere har behandlet. Sametingets rolle gir uttrykk for en bred virksomhet innenfor mange samfunnsområder som er å forstå som reparerende virksomhet for samisk kultur i vid forstand, også når det kommer til å understøtte samiske institusjoner, samiske møteplasser, få anerkjennelse for samiske rettigheter og forvalte Sametingets tiltak og ordninger som er ment å styrke samiske språk og samisk kultur.

Sametinget fremhever at det i kjølvannet av fornorskingspolitikken, fornorsking og urett er mange som har behov for veiledning og innføring i samisk kultur, og som ønsker å lære samiske språk når de er i ferd med å ta tilbake sin samiske identitet. Fornorskningen har også skapt sår internt i det samiske samfunnet, som må leges. Sametinget anerkjenner at det er mange regionale, nasjonale og internasjonale prosesser med sikte på å styrke og utvikle samisk språk og kultur som allerede er igangsatt og gjennomført, og erkjenner at en del lokalsamfunn og valgdistrikt behøver flere tilbud. På tross av den omfattende innsatsen som er lagt ned for å styrke samisk kultur, gjenstår det mye arbeid. Både samiske språk og den samiske kulturen står svakt i mange regioner.

Sametinget mener det er nødvendig at en oversikt over de tilbud som finnes i dag gjennom samiske språk- og kulturinstitusjoner og møteplasser synliggjøres på en hensiktsmessig måte med mål om å gjøre det enklere for den samiske befolkningen å få oversikt og finne frem til tilbud. Sametinget ønsker videre å se på hvilken måte de ulike samiske valgdistriktene behøver styrket eller endret innsats fremover med hensyn til å revitalisere, bevare eller styrke samiske språk og samisk kultur. Alle samer skal ha tilgang til samiske barnehagetilbud, samisk opplæring på grunn- og videregående skole, og regelmessige møteplasser med samisk språk- og kulturtilbud.

Samiske institusjoner og virksomheter

Samiske institusjoner og virksomheter er med på å reparere skadene etter fornorskingen. Sametinget vil bidra til etablering av institusjoner innenfor genre eller fag der dette mangler i dag, slik som eksempelvis joik, fartøyvern og tradisjonell kunnskap innen reindrift. Sametinget vil arbeide for å bidra til etablering av institusjoner, møteplasser og lag og foreninger i geografiske områder der det er behov, eventuelt som digitale tilbud. 

Sametinget viser til at språksentrene i høringsnotat for språksenterstrategien som ble vedtatt av Sametingets plenum i juni 2024 under sak 021/24, har angitt sitt virkeområde, eierskap og antall årsverk. Sametinget ser behov for å ha en liknende virksomhetsgjennomgang i dialog med de øvrige samiske virksomhetene der eksisterende tilbud blir evaluert.

Sametinget er bevisst på at en institusjonssatsning og -utbygging vil måtte sees i lys av begrensninger og mangel på ressurser, både menneskelige og ressursmessige, som finnes i det samiske samfunnet. Dette kan blant annet bety at det er behov for å samarbeide med norske aktører, for eksempel biblioteker og kommuner, særlig i områder med få eller ingen samiske tilbud.

Økt kunnskap

Sametinget legger merke til at i Canada og Australia gjennomføres det «reconciliation barometers» for å måle fremgangen på forsoningsprosesser. Sametinget mener at det også i Sápmi bør blir gjennomført jevnlige undersøkelser for å måle fremgangen i reparasjonsprosessen etter assimileringen.

Sametinget legger merke til behovet for videre dokumentasjon og forskning på lokal historie for å bygge opp lokal kompetanse og kunnskap om lokal fornorskningshistorie og lokale konsekvenser.

Sametinget mener det er behov for å undersøke om Sametingets tilskudd til språktilskudd og språkstipend bidrar til flere språkbrukere. Det er også behov for å se nærmere på Sametingets tilskuddsordninger innen kulturfeltet for å innhente oppdatert kunnskap om innretning og måloppnåelse for disse.

Sametinget understreker at det er behov for mer kunnskap om samers behov og bosettingsmønstre, inkludert push- og pull-faktorer til og fra samiske lokalsamfunn. Slik kunnskap kan bidra til at Sametinget treffer med sin samfunnsplanlegging blant annet med hensyn til hvilke tilbud samer har behov for i valgdistriktene.

For å sikre samiske at individuelle rettigheter til samiske språktjenester og samiskopplæring blir oppfylt på en god måte bør det opprettes et samisk språk- og opplæringsombud. Sametinget påpeker at det er behov for veiledning og en felles koordinering av hvordan skoletilbudet i og på samisk i kommunene og fylkeskommunene fungerer. En slik ombudsrolle kan også bidra til å sikre at de som har blitt utsatt for fornorskningspolitikken er trygge på at deres rettigheter blir ivaretatt, noe som vil være viktig i en reparasjonsprosess.

Videre prosess

Sametinget ser behov for videre prosesser i alle valgdistrikt.

1. Sametinget vil gjennomføre oppfølgende regionale høringsprosesser og dialogmøter med mål om få frem behov for samiske tilbud, ordninger og tiltak i hvert valgdistrikt. I den forbindelse vil Sametinget gjennomføre folkemøter.
2. Sametinget vil gjennomfører et seminar for kommuner, fylkeskommuner, samiske lag og foreninger i 2025 med målsetning om videre nettverksbygging.
3. Sametinget tar sikte på, i dialog med de samiske institusjonene, å vurdere institusjonenes virksomheter mht. blant annet virkeområde og ressurssituasjonen.
4. Sametinget oppfordrer nasjonale, regionale og lokale myndigheter til å ta sin del av ansvaret for reparasjonsarbeidet etter fornorskingen, og søke samarbeid innenfor det samiske samfunnet.
5. Sametinget oppfordrer flere kommuner til å vurdere å bli en del av det samiske språkforvaltningsområdet.
6. Sametinget legger vekt på at det er behov for lokale reparasjons- og forsoningsprosesser mange steder. Sametinget tar sikte på å etablere en søkerbasert tilskuddsordning for å støtte opp under lokale prosesser samt etablering av møteplasser.
7. Sametinget forutsetter at norske myndigheter setter av tilstrekkelige midler til reparasjonsarbeidet etter fornorskingen. Sametinget viser til sak 041/24 om innspill til statsbudsjett som viser behov knyttet opp mot oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
8. Sametinget ber Stortinget om at det blir gjennomført jevnlige undersøkelser for å måle fremgangen i reparasjonsprosessen etter fornorskingen i Norge, og at mulighetene for å gjennomføre felles undersøkelser i Norge, Sverige og Finland undersøkes.

Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling.