Åpning av Romssa Sámi Viessu, sametingspresident Silje Karine Muotka holdt tale.

Kjære alle sammen,

Endelig! Endelig er vi kommet til den dagen at vi kan samles i lokalene til Romssa Sámi Viessu.

Veien hit har vært forferdelig lang med mange høye hindre, u-svinger og uforutsette hendelser – det er som å vandre i et dataspill der røvere og pirater dukker opp der man minst venter det, men der det også er mulig å finne diamanter, og ikke minst komme i mål. Men målet i dette tilfellet er ikke bare åpninga av Romssa Sámi Viessu – for dette, dette er bare begynnelsen.

Tromsø har vært sted for samer i uminnelige tider. Gamle kart og kirkebøker forteller oss at den samiske befolkninga har hatt tilhold både på Tromsøya og på øyer og fjorder i og rundt Tromsø, både bofaste, besøkende, og de som kom med rein fra svensk side av Sápmi, til grensa nådeløst ble stengt for reindriftssamene fra 1919. Dette ødela århundrelange bostedsmønstre for mange familier, samtidig som de fastboende samene ble fornorsket gjennom den lange fornorskningsprosessen, initiert og velsignet av den norske stat. Den samiske befolkninga ble mindre synlig i bybildet, og befolkninga for øvrig fjernet seg og ble fremmedgjorte fra Tromsøs samiske historie. Dette har satt dype spor og preget befolkninga her i lang tid. Tromsøs befolkning har utvilsomt lidd under kraftige fornorskningsskader.

Derfor er det godt å se at noen av fornorskningsskadene er i ferd med å heles. Tromsøværingene har begynt å se på seg selv og sin historie med nye øyne: Et søk i folketellingene forteller oss at mange i Tromsø har samiske forfedre uten å vite det, mens andre har blitt mer bevisst sitt samiske opphav, og ønsker å utforske en del av familiefortellingen som har vært holdt skjult for kanskje å verne familien mot holdninger og fordommer i kjølvannet av fornorskningsprosessen. Samiske utstillinger og foredrag om samisk historie i området trekker fulle hus - med kø på utsiden, samiske språk- og duodjikurs fylles opp med lange ventelister, og flere og flere tar på seg kofte på 6. februar og 17. mai. Og de gjør det med stolthet.

Siden opprettelsen av Universitetet i Tromsø på begynnelsen av 70-tallet er det mange samer som har studert her, og som også har etablert seg i byen. Og der godtfolk går, kommer godtfolk etter, som det står på en vegg på Prelaten Kro her i byen. Det er nok medvirkende til at Tromsø er den kommunen som har det høyeste antallet personer som er registrert i det samiske valgmanntallet.

I dag er Tromsø et slags urbant samisk episentrum der man finner den samiske befolkninga som alltid har vært her, og som vil bli bedre kjent med sin samiske historie, og et tilflyttet mangfold av samer fra hele Sápmi. 

Samtidig må vi ikke glemme at Tromsø fremdeles er preget av fornorskningsskadene, noe som gir seg utslag i at samer fremdeles opplever hets på gata, og at mange velger å ikke kle på seg kofte i enkelte anledninger for å unngå tilsnakk og mobbing.

Samene i Tromsø har mange utfordringer, og hva kan vel være bedre enn at vi nå har et sted, en samlingsplass, en samisk frihavn der vi kan møte utfordringene sammen?

For et drøyt år siden lanserte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport som danner et grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot blant annet samer, og den levner ikke noen tvil om at fornorskninga har satt dype spor, og at en rekke tiltak må gjøres for å komme fornorskningsskadene i møte.

Sametinget mener at et av de viktigste tiltakene er å satse på samiske møtesteder. Det kan ikke understrekes nok hvor avgjørende det er med møtesteder der samer i alle aldre får utviklet sitt språk, sin kultur og sin identitet. Romssa Sámi Viessu er nettopp et sånt sted vi alle kan bruke og føle oss hjemme. Og etter det vi hører er huset allerede fylt opp av aktiviteter og svært godt besøkt. Det er også gledelig å høre at man har satset spesielt på aktiviteter rettet mot samisk ungdom. Vi gleder oss stort over denne utviklingen.

Jeg vil avslutte med å overrekke en stor takk til alle som har jobbet hardt og lenge for å få dette huset opp og gå, spesielt til Romssa Sámi Searvi og andre lokale sameforeninger. Uten deres tålmodighet og pågangsmot måtte vi kanskje ha ventet nye 40 år på Romssa Sámi Viessu. Takk også til styringsgruppa for Samisk Hus Tromsø som gjorde en formidabel jobb med å skrive en grundig rapport som på mange måter ble grunnlagsdokumentet for opprettelsen av aksjeselskapet. Takk også til medstifterne av Romssa Sámi Viessu AS: Troms fylkeskommune og Tromsø kommune for godt samarbeid. Jeg er stolt og glad over at vi har gjort dette sammen og jeg ser frem til et godt samarbeid videre for å sørge at Romssa Sámi Viessu har et godt driftsgrunnlag.

Og så vil jeg takke styret og staben ved Romssa Sámi Viessu for den gode og viktige jobben dere gjør.

Og til alle samer som bor i og besøker Tromsø: Gratulerer med et flott møtested, bruk det!

Til sist vil jeg overrekke en gave fra Sametinget: det er et fotografi fra rundt 1920 fra Romsavággi/Tromsdalen som viser en far og en sønn foran en gamme. Bildet er tilrettelagt og innrammet av Hans Ragnar Mathisen, og viser en viktig del av Tromsøs samiske historie. Ikke minst viser bildet viktigheten av å ha et hus, en trygg base, uansett hvilken form den måtte komme i. Alle trenger husrom, og nå har samene i Tromsø endelig et felles hus og møtested.

Ollu giitu!