Kjære alle sammen, Buerie båeteme – Velkommen!
Det er med stor takknemlighet og respekt at jeg står her i dag og ønsker dere velkommen til denne viktige helsekonferansen i Sápmi.
Vi samles på tvers av fagfelt, språk og landegrenser – men med et felles mål: å styrke helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen, og å gjøre det på en måte som bygger på vår kultur, våre erfaringer og våre rettigheter.
Det å stå her i dag gjør jeg med stor glede og stolthet – da jeg gjør det sammen med dere, Sametingets viktige samarbeidspartnere i det sørsamiske området. Sametinget har gjennom mange år arbeidet for å styrke samisk språk, kultur og helse, og det er inspirerende å se hvordan dette arbeidet bærer frukter gjennom lokale initiativ og sterke fagmiljøer.
Her vil jeg trekke frem Aajege – samisk språk- og kultursenter på Røros, som en av drivkraftene i arbeidet med å styrke og videreføre sørsamisk språk og kultur. Aajege mottar direkte tilskudd fra Sametinget, og vi har økt driftstilskuddet da det er en del av vår målrettede satsing på språksentre, og et viktig bidrag til å sikre språkarenaer, opplæring og kulturformidling i sørsamisk område.
Vi vil også løfte frem Sørsamisk helsenettverk, hvor Sametinget tidligere har gitt økt tilskudd som virkemiddel til blant annet å støtte opp under denne konferansen, som omtales som den viktigste møteplassen for samiske helsearbeidere i sørsamisk område og hele Sápmi.
Sametinget har i år gitt flere tilskudd til folkehelseprosjekter og tiltak, blant annet til samerådets prosjekt Suodji, som er et tverrfaglig samarbeid som har som mål å forebygge samehets, diskriminering og psykisk uhelse i samiske samfunn.
Gjennom tiltak som disse, så ser vi hvordan samarbeid mellom Sametinget og lokale fagmiljøer skal kunne gi konkrete resultater. Vi bygger tjenester som er tilpasset samiske behov, – sammen.
Sametinget har gjennom mange år arbeidet for å sikre at samisk befolkning må få likeverdige helsetjenester, da det ikke er nok med universelle løsninger. Samiske pasienter har ofte andre behov, andre referanserammer og andre måter å forstå helse og sykdom på. Derfor har vi støttet etableringen av forskjellige helsenettverk, arbeidet med utviklingen av samisk språkkompetanse i tjenestene, og bidratt til prosjekter som bygger på samisk kunnskap og verdensbilde.
Men vi vet også at dette arbeidet ikke skjer i et vakuum. Det skjer i en historisk kontekst – en kontekst preget av fornorsking, marginalisering og tap. Sannhets- og forsoningskommisjonen har dokumentert de menneskelige omkostningene av statens politikk overfor samer, kvener og skogfinner. Mange av disse omkostningene har direkte konsekvenser for helse; traumer, mistillit til systemer, tap av språk og identitet, og manglende kulturforståelse fra hjelpeapparatet.
Disse erfaringene må ikke bare anerkjennes – de må få konsekvenser for hvordan vi utvikler tjenester. Sametinget har derfor vært tydelig i de fleste sammenhenger at urfolksrettigheter ikke er valgfrie – de er forpliktende. I Mánočalbmi-erklæringen beskriver vi at Sametinget vil jobbe for at samisk helseforståelse og kunnskap må være en integrert del av helsetjenestene. Vi vil styrke samisk språk og kultur i helsevesenet, og sikre at sørsamiske perspektiver får plass i utviklingen av tjenester. Samarbeid med kommuner, fylker og staten er avgjørende – men det bør være samisk befolkning selv som skal få definere hva som er god helse i Sápmi.
Og sammen skal vi nå bruke denne konferansen til dette arbeidet, ved å lytte og lære. Hva kan vi gjøre, hvorfor og hvordan.
Fra erfaring til handling, fra utfordring til utvikling: Det er den røde tråden som binder disse to dagene sammen.
Konferansen kommer til å berøre temaer som bekrefter at likeverd handler ikke om å bli behandlet likt, men om å bli møtt på egne premisser, med respekt for det som gjør oss ulike. A
t et helhetlig bilde på helse krever kontekstforståelse; helse påvirkes ikke bare av det som skjer inni oss, men også av det som skjer rundt oss.
At god psykisk helse handler om mer enn fravær av sykdom. Det handler om tilhørighet, identitet, språk, fellesskap.
Det handler om å kunne være seg selv – fullt og helt – i møte med hjelpeapparatet og i samfunnet.
Konferansen kommer også til å benevne at når livsgrunnlaget trues, trues også den psykiske helsen, fellesskapet og framtidstroen.
Vi må anerkjenne at utbyggingspress og inngrep i reindriftsområder har store helsekonsekvenser. Dette er ikke bare miljøspørsmål – det er helsepolitikk. Derfor er det viktig og av stor betydning at vi under denne konferansen skal få høre fra reindriftsnæringen og fagfolk som har stått i slike kriser, og som har erfaring med hvordan hjelpeapparatet har møtt – eller ikke møtt – deres behov.
Vi skal også få høre fra blant annet SANKS om deres erfaringer med å utvikle et lavterskeltilbud til reindriftsnæringens befolkning, samt fra sørsamiske helsenettverket og prosjekter som Saemien healsoedåehkie / Samisk helseteam, hvor det vil vises til hvordan lokal forankring og samiske perspektiver har betydning, - for når tjenester utvikles i samarbeid med samiske miljøer, blir de mer relevante og virksomme.
Når vi snakker om psykisk helse i samiske samfunn, så ser vi på det som skaper psykisk uhelse. Men for å forstå dette fullt ut, må vi også stille et annet spørsmål: Hva er det som skaper god psykisk helse? Derfor er jeg glad for at temaene under konferansen også omhandler om våre styrker.
For spørsmålet er ikke bare teoretisk. Det er dypt praktisk, og det berører livene til samiske barn, ungdommer, voksne og eldre – hver dag. Det handler om hvordan vi bygger tjenester, hvordan vi møter mennesker, og hvordan vi anerkjenner både sårbarhet og styrke.
Samiske samfunn har levd med konsekvensene av fornorsking, men samtidig finnes det sterke resiliensfaktorer – motstandskraft – som har hjulpet oss å stå i motgang og å bevare livskraft. For midt i alt dette finnes det styrke. Og for en styrke!
Samiske lokalsamfunn har sterke tradisjoner for omsorg, fellesskap og motstandskraft. Vi har egne måter å forstå kriser og helbredelse på. Vi har språk som rommer erfaringer som ikke lar seg oversette.
Samisk språk og kultur er ikke bare verdifulle i seg selv – de er helsefremmende. Å kunne uttrykke seg på sitt eget språk, å kjenne seg igjen i verdiene som preger tjenestene, og å møte fagpersoner som forstår ens livsform, er avgjørende for tillit og trygghet.
Fellesskap og sosial støtte er også sentrale. Familie, reinbeitedistrikter og lokalsamfunn fungerer som sosiale sikkerhetsnett. Samisk omsorgstradisjon bygger på nærhet, ansvar og kollektiv støtte. Når disse strukturene får virke, styrkes den psykiske helsen.
Trygge arenaer som samiske møteplasser og helseteam – de gir rom for å være seg selv, dele erfaringer og få hjelp uten å måtte forklare sin kultur. Her kan resiliens vokse frem, ikke som en individuell egenskap, men som en kollektiv kraft.
Og ikke minst, så er kulturkompetanse i tjenestene avgjørende. Det handler ikke bare om å vite noe om samisk kultur – det handler om å forstå helheten; å kunne omsette kontekstuell forståelse til praktisk arbeid.
Det betyr også at det er ikke bare hendelser i en persons livshistorie som kan påvirke ens psykiske helse, også historiske hendelser har betydning.
Det krever relasjonell forståelse, respekt, vilje til å lytte, og tid.
Så la oss fortsette å stille dette spørsmålet – «Hva er det som skaper god psykisk helse?», og la svaret være med å forme hvordan vi bygger fremtidens helse- og sosialtjenester. La oss bruke dagene her til å dele erfaringer, samt løfte frem disse styrkene og bygge videre på det som allerede er gjort. Sametinget står sammen med dere i dette arbeidet – og vi vil fortsette å kjempe for at samiske liv skal møtes med respekt, forståelse og likeverd i helse- og sosialtjenestene.
Og avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å takke. Takk til alle som har bidratt til programmet, til forskere, helsearbeidere, reindriftsutøvere og formidlere. Takk for at dere deler, lytter og bygger. Sammen kan vi skape tjenester som ikke bare hjelper – men som helbreder.
Lykke til med konferansen! Læhkoe konferenseste!