Kjære alle sammen,

det er en stor glede å stå her i dag når vi markerer oppstarten av et arbeid som vil få stor betydning for samiske barn, for samiske språk og for framtiden vår. I generasjoner har samiske foreldre, besteforeldre og lokalsamfunn båret ansvaret for å sikre at barn får vokse opp med sitt språk, sin kultur og sin identitet. Nå tar vi et nytt og viktig steg for å vurdere det samiske barnehagetilbudet, slik at samiske barns rettigheter til språk og kultur blir tydelige, forpliktende og fullt ut gjennomførbare i praksis.

Sametinget har gjennom mange år arbeidet målrettet for å styrke kvaliteten i de samiske barnehagetilbudene. Rammeplanen for barnehagen fra 2017 stiller tydelige krav til innhold, rammer, kunnskap og kompetanse. For oss handler dette om noe grunnleggende: at samiske barn skal møte et barnehagetilbud som bygger på deres språk, kultur og verdier – og at de ansatte har kompetansen som trengs for å gi barna nettopp det.

I dette arbeidet har utviklingsprosjektet Sámi mánát ođđa searvelanjain – SáMOS – som Sametinget gjennomførte, vært en helt sentral satsing. Prosjektet ble avsluttet i 2023, men betydningen av det lever videre. SáMOS var et femårig løft for å fornye og styrke den samiske barnehagestrukturen, med utgangspunkt i samisk filosofi og tradisjonelle verdier. Målet var å legge til rette for at samiske barnehager kunne arbeide etter samiske pedagogiske metoder, forankret i språk, kultur og tradisjonell kunnskap – og samtidig tilpasset det moderne samiske samfunnet.

SáMOS var også Sametingets viktigste bidrag til å følge opp rammeplanen for barnehager, der kompetanse står helt sentralt. Prosjektet bygde videre på anbefalingene i NOU 2016:18 Hjertespråket, hvor språkutvalget understreker at samiskspråklige barnehager er det viktigste enkelttiltaket for å sikre flere språkbrukere i framtiden.

Samtidig står vi fortsatt overfor en utfordring som ikke kan løses gjennom prosjekter alene. Dagens barnehagelov gir ikke kommunene et tydelig nok grunnlag for å ivareta samiske barns rettigheter. Loven skiller mellom kommuner som skal «bygge på» samisk språk og kultur, og kommuner som skal «legge til rette for» det. Denne ordlyden er så uklar at den kan tolkes i flere retninger. Det gagner verken kommuner, foreldre eller barn. Resultatet er store forskjeller i tilbudet rundt om i landet – og det er ikke godt nok.

Derfor har Sametinget og Kunnskapsdepartementet hatt et tett og godt samarbeid om å etablere denne ekspertgruppen. Gruppen skal blant annet gi råd om hvordan barnehagetilbudet til samiske barn – både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samiske språk – kan styrkes og vurdere hvilke endringer som må til for at samiske barn skal få et likeverdig og trygt barnehagetilbud, uansett hvor i landet de samiske barnehagene ligger. Det er viktig at barnehageeiere har tydelige og forpliktende forventninger som avklarer innhold, mål og forventninger. Det vil samtidig gi ansatte et klart grunnlag for hva de skal arbeide med, og hvilke faglige og kulturelle oppgaver som ligger til rollen deres. Samiske perspektiver skal være en naturlig del av barnehagens pedagogiske praksis, og ansatte skal ikke måtte forklare og forsvare hvorfor de arbeider med samiske tradisjonelle aktiviteter eller hvorfor de bruker samisk språk i hverdagen.

Sametinget har de siste årene mottatt bekymringsmeldinger om at enkelte kommuner legger ned, eller slår sammen samiske barnehager med norske. Dette truer det samiske barnehagetilbudet, og bevaringen og utviklingen av samiske språk og kultur i tidlig barndom. Sametinget mener det er viktig å se på om det er strukturelle og økonomiske utfordringer som gjør at kommuner velger å legge ned eller ikke opprette samiske barnehager, og foreslå tiltak som kan styrke kommunenes ansvar og evne til å tilby samiskspråklige barnehagetilbud til alle samiske barn, uavhengig av bosted. Samiske barn skal ikke være avhengige av kommunal velvilje eller tilfeldige tolkninger av lovtekst. De skal ha et barnehagetilbud som styrker deres identitet, gir dem trygghet i eget språk og forankrer dem i det samiske fellesskapet.

Derfor har Sametinget har store forventninger til ekspertgruppens arbeid. Vi forventer at gruppen løfter fram samiske barns rettigheter til eget språk, egen kultur og eget samfunnsliv – ikke som tilleggselementer, men som grunnleggende rettigheter som må sikres i lovverket.

Til dere som nå tar fatt på dette arbeidet: Dere har fått et stort og betydningsfullt oppdrag. Dere skal legge grunnlaget for et kunnskapsgrunnlag og dere skal komme med forslag til tiltak som vil forme hverdagen til kommende generasjoner av samiske barn. Sametinget har stor tillit til dere, og vi ser fram til resultatene av arbeidet deres.

Jeg ønsker dere masse lykke til med dette viktige arbeidet – for samiske barn, for samiske språk og for framtiden vår.