Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, tidligere Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith og sametingspresident Silje Karine Muotka.Høyesterettsjustitiarius og rikets øverste dommere, buorit olbmot – godt folk,

Tusen takk for invitasjonen hit i dag. Takk til PluriCourts ved Universitetet i Oslo, Høyesterett og Domstoladministrasjonen for å arrangere dette seminaret. 

Så er dette også samene på norsk sides høyeste rettsinstans. Her skal våre saker og spørsmål, om det er sivile saker eller kriminalitet finne sin avklaring. Her skal samene også oppleve rettferdighet. 

I programmet står det at «formålet med seminaret er å belyse de utfordringene norske domstoler møter ved behandlingen av saker om samiske forhold.» Dette er en viktig erkjennelse om at samiske saker er noe annet enn andre saker, og at det utfordrer domstolene i Norge. Vi kunne like gjerne hatt et seminar der formålet med seminaret kunne vært «formålet med seminaret er å belyse de utfordrigene samene opplever i møtet med norske domstoler ved behandlingen av samiske saker». Slike seminarer har det vel vært tidligere, og de seminarene vil vi vel måtte holde fremover også.

Videre står det i programmet at «seminaret retter seg særlig mot dommere». Også dette er en erkjennelse. En erkjennelse om at norske domstoler og dommere har behov for å øke sin kompetanse innen samerett, samisk rettskultur og samiske forhold.

Jeg er glad for at utfordringer anerkjennes – fordi da kan vi løse dem. Jeg er glad for at man er oppmerksom på at man ikke vet alt – fordi uvitenhet om at man ikke vet, kan gjøre stor skade.

***

Å sikre at majoritetsbefolkningen har et minimum av kunnskap om samer og samiske forhold er et kontinuerlig arbeid. Et arbeid som må startes allerede i barnehage og skole. De nye læreplanene fra 2020 har fått flere læreplansmål om samiske forhold. Alle elever i norsk skal lære om samisk historie, fornorskning og samiske perspektiver i en rekke fag. Det er positivt.

Kunnskap om samer og samiske forhold må følge hele skoleløpet og inn i høyere utdanning. Samerettsgruppa ved Det juridiske fakultet i Tromsø ved UiT Norges arktiske universitet har bygd opp et produktivt samerettslig kompetansemiljø og er et samerettslig fyrtårn. Og siden samerett er et obligatorisk fag ved jusstudiene i Tromsø, har samerettsgruppa i Tromsø økt kunnskapen om samerett og samisk kultur blant mange jurister og dommere. Kjære alle, også jeg er takknemlig for kunnskapen som jeg fikk del i da jeg var student på juridisk fakultet i Tromsø. I denne sammenheng må jeg nevne Ann-Gøril Johansen, som var min veileder. Selvbestemmelsesretten var en av de tema som hun var opptatt av. Og som jeg fortsatt er opptatt av. En annen inspirerende kapasitet for meg var Ande Somby, som disputerte på juss som retorikk i de dager. I tiden som vitenskapelig assistent samlet jeg inn samerettslige dommer til en liten digitalisert domssamling som vi kalte SARA. Det var før lovdata, eller i de dager da lovdata ble mer allment tilgjengelig. Det ble ikke jurist av meg, men kunnskapen har vært veldig inspirerende og nyttig.

Jeg vil også trekke fram Det juridiske fakultet ved Universitet i Oslo, med Kirsti Strøm Bull. Hennes innsats har vært viktig for studenter med interesse for same- og urfolksrett i Oslo og for samerettslig forskning.  Men det har også økt statusen av samerett som rettsdisiplin.

Domstolsadministrasjonen og Samisk forum utarbeidet i 2019 en veileder om samiske saker i domstolene. Og i forbindelse med det samiske 100-årsjubileet i Tråante – Trondheim, ble det arrangert et seminar om samerett. På Sametinget har vi blitt godt vant med å ha Domstolsadministrasjonen og Samisk Forum på besøk. Det er betryggende at den samiske dimensjonen i domstolene er prioritert. Arbeidet i Domstolsadministrasjonen er viktig for oss samer, og derfor har Sametingets plenum vedtatt at Sametinget bør oppnevne ett av styremedlemmene til Domstolsadministrasjonen. Og dette er noe jeg som sametingspresident arbeider med å realisere.

Sametinget er en del av det offisielle Norge. For Sametinget var det derfor viktig at Høyesterett, ved høyesterettsjustitiarius og Høyesteretts direktør, deltok på åpningen av det niende Sameting i oktober i fjor. At Høyesterett i sin årsmelding for 2021 redegjør for deltakelsen på åpningen av Sametinget, på lik linje med åpningen av Stortinget, er en anerkjennelse av samene som et eget folk. 

***

Kjære forsamling,

«Samene er et eget folk med en egen kultur. Det er utgangspunktet for all samerett og samepolitikk.»

Dette skrev tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith i en artikkel i Nytt Norsk tidsskrift tilbake i 1986, som er inntatt i hans bok «Loven er livet». Også i boken «Rettstenkning i samtiden» fra 1991, som han ga ut like etter han tilrådte som justitiarius, innleder han kapitlet om samerett med at samene er et eget folk med en egen kultur.

At Carsten Smith i sine utgivelser, har inkludert samerett, har utvilsomt bidratt til å alminneliggjøre sameretten for både allmennheten og blant jurister.

Utover dette kjenner alle, i alle fall vi samer, til hans innsats med Samerettsutvalget, og den betydningen det fikk både med etableringen av Sametinget og vedtakelsen av grunnlovsbestemmelsen om samene. Jeg nevner også arbeidet med Kystfiskeutvalget, som dessverre ikke har fått den oppfølgningen den fortjener.

Carsten Smith. På vegne av Sametinget, og samene i Norge, vil jeg takke deg for din innsats for samene og med sameretten. At vi står her i dag, i Høyesterett med et seminar for rikets øverste dommere med tema same- og urfolksrettigheter, skal du ha din del av æren for.

***

Tilbake til sitatet: «Samene er et eget folk med en egen kultur. Det er utgangspunktet for all samerett og samepolitikk».

Jeg tror ikke dette kan gjentas for ofte. Også domstolene har i tidligere tider vært del av systemet for en urettferdig fornorskningspolitikk, der samer og samisk kultur ikke ble ansett som likeverdige. Domstolene har tatt avgjørelser uten forståelse og respekt for samisk kultur, samfunnsliv og rettsoppfatninger.

Derfor mener jeg det er viktig å minne oss om utgangspunktet om at samene er et eget folk med en egen kultur. Vi er et eget folk. Vi har våre egne samfunn, vår egen historie, våre egne språk, våre egne tradisjoner og våre egne næringer. Vi har våre egne drømmer for fremtiden. Og vi har vår egen rettskultur. 

Men vi lever fortsatt med ettervirkningene fra fornorskningstiden. Heller ikke dagens rettssystem er bygget på samisk rettsforståelse og regler som springer ut av det samiske samfunnet. Tingretten i Tana har i så måte vært  en viktig motkraft, og fra Sametingets side mener vi at tingretten i Tana bør bli en samisk ressursdomstol, og at vernetingsreglene endres slik at flere samiske saker blir overført til Tana.

For det er ingen tvil om at det fremdeles er samer som opplever å møte et rettssystem som ikke forstår samisk språk, kultur og samfunn. Sametinget har i de senere årene ikke vært redd for å sette søkelys på dette, og også Høyesterett har måtte tåle kraftig kritikk fra samisk hold.

Og jeg mener det er hold i kritikken. Vi har inntil nylig opplevd at domstolene har manglet forståelse for samiske sedvaner og rettskultur. Eksemplene er mange, men vi kan nevne saker som vårjakt på ender, laksefiske, rettigheter til land og vann, inngrep i samiske næringsområder og kulturutøvelse. Dette har ikke bare konsekvenser for de involverte, men det kan svekke samers generelle tillit til rettssystemet. Jeg må også dele med forsamlingen en uttalelse fra en av mine sambygdinger etter Nessebydommen. Han sa noe i retning av at «Dommen får så være sin sak, men det jeg aldri skal glemme til min siste dag er at det er fremført i Norges Høyesterett at vi fra Nesseby ikke er samisk nok.» Det var rett nok advokaten til rettighetspretendenten, forvalteren og restrettighetshaver og restrettsforvalteren Finnmarkseiendommen som fremførte dette. Likevel: det er langt fra Nesseby til Høyesterett.

Noen undrer seg kanskje over iveren til mange sametingspolitikere til å kommentere rettsavgjørelser. Regjeringen og Stortinget er varsomme med å kritisere domstoler, noe som kan forklares både med maktfordelingsprinsippet og politikernes mulighet til å endre lovreglene som domstolene har dømt etter.  

Som sametingspolitikere kan vi verken fremme lovproposisjoner eller vedta lover. Tar man det i betraktning er det egentlig ikke så rart at vi har lett for å kommentere og kritisere domsavgjørelser som vi mener ikke ivaretar samenes rettigheter eller som vi mener er i strid med urfolks menneskerettigheter. Sametinget har ingen lett vei for å endre eller tydeliggjøre lovregler. Den myndigheten er det regjeringen og Stortinget som har.

Vi er kjent med at Sametinget har en rolle som rettskilde, og vi jobber mye med kvalitet i vedtakene vi gjør. Dette skal vi prioritere høyt videre med den bevisstheten om at det er viktig.

***

I fjor kom det en viktig samerettslig dom fra Høyesterett. Fosen-saken er en sak som allerede hadde versert i flere tiår, før den kom til behandling i Høyesterett. Inngrep i naturgrunnlaget for samisk kultur er en av de største truslene mot samisk kultur. Vår historiske tilknytning til de samiske områdene er det som gjør samer er urfolk. Det samiske språk og den samiske kulturen hviler på våre landområder. Og mange steder vil inngrep i f.eks. reindriftsarealer bety at også grunnlaget for samisk språk og kultur forsvinner.

Kulturvernet etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, som er inkorporert i norsk rett med forrang fremfor annen lovgivning ved motstrid, har derfor naturligvis vært et sentralt tema for norsk forvaltning og i saker for domstolene.

Både reindrifta og Sametinget har advart mot vindkraftutbyggingen på Fosen. At tillatelsene til utbygging og drift av vindkraftverkene på Fosen ikke ville la seg kombinere med reindrift, og dermed krenke reindriftsnæringens kulturvern etter menneskerettighetene, burde egentlig ikke vært en overraskelse.

Men over flere år har myndighetene strukket tolkningen av urfolks kulturvern etter menneskerettighetene. Myndighetene har nok også hatt en god dose selvtillit etter å ha vunnet frem i domstolene når samer har påstått krenkelse av deres kulturvern.

På Fosen var vindkraftanleggene allerede ferdig utbygd da Høyesterett behandlet Fosen-saken. Lagmannsretten hadde attpåtil konkludert med – riktignok under tvil – med at vindkraftskonsesjonene ikke krenket menneskerettighetene. 

Med tanke på prestisjen og investeringene som norske myndigheter har gjort for å etablere vindkraft på Fosen, var vi svært spente på avgjørelsen fra Høyesterett. Vi vet at Høyesterett ikke lever i et isolert vakum. Og vi har også erfart at det er forskjell på det å ha rett – og det å få anerkjent rett.

Med Fosen-dommen har Høyesterett gjort en viktig same- og urfolksrettslig avklaring. Grensen for hvilke inngrep staten kan tillate ligger fortsatt høyt, men den ligger lavere enn myndighetene har ment. Gjennom Fosen-dommen har Høyesterett også avklart at inngrep i reindriftens næringsarealer, ikke uten videre kan avhjelpes med avbøtende tiltak som fôring, fordi det vil avvike fra den vernede kulturutøvelsen.

Hvilken betydning Fosen-dommen vil få i ettertiden, vet vi ennå ikke, verken for  vindturbinene på Fosen eller for fremtidige saker. Men rettslig har dommen gitt viktige samerettslige avklaringer. Men om det blir en Høyesterettsdom av samme betydning som Selbusaken og Svartskogsaken fra 2001 har fått, vil tiden vise.

Jeg venter enda på at regjeringen på vegne av staten skal beklage den urett som Fovsen Njaarke opplever all den tid menneskerettsbruddet fortsatt pågår. Det er min jobb som sametingspresident å bidra til at menneskerettsbruddet opphører og at balansen i rettsstaten opprettes. 

***

Det er ingen tvil om at rettssystemet er en svært viktig rolle for å ivareta samiske rettigheter. Men et velfungerende rettssystem er vi avhengige av at også samer har tillit til domstolene. Rettsavgjørelser må ha legitimitet blant samer og være rettferdige og upartiske. 

Rettssikkerhet er mer enn rettigheter på papiret og tilgang til domstolene. Like viktig er det at rettigheter faktisk blir anerkjent og oppfylt. Vi er avhengige av at domstolene har god kompetanse i samiske saker. Og vi er avhengige av at samer har tiltro til domstolene, slik at samer kan prøve sin rettsstilling.

Alle dere som er samlet her, er her fordi dere har et åpent hjerte. At samene også skal oppleve rettferdighet krever forståelse for samiske samfunnsforhold, vår kultur og våre språk. Om veien synes lang, så skjer det skritt for skritt. I dag tar vi enda et sånt skritt.

***

Jeg håper dagens seminar skal være et bidrag til å styrke samenes rettssikkerhet. 

Ollu giitu  – Tusen takk