Kjære alle sammen,

I dag er vi samlet her for å minnes den forferdelige hendelsen som fant sted 6.mai 1945, da seks sivile fiskere på Hopseidet i Finnmark ble mishandlet og drept av tyske soldater, to dager før andre verdenskrig tok slutt. Disse seks personene var av det norske forsvaret bedt om å bistå med vakthold.

Selv om de skulle hjelpe det norske forsvaret, fikk de ikke våpen de kunne forsvart seg med da de tyske soldatene kom. Den yngste av disse seks personene var bare 16 år, og den eldste var 47 år gammel. Mennesker i begynnelse av livet og i sin beste alder.

Å minnes hendelser som har skjedd tidligere er viktig og ofte nødvendig. Hendelser som har innvirkning på folk, hjem og bygder. Noen hendelser berører oss dypt og over lang tid. Hendelsene former oss – hvordan vi blir som mennesker og hvordan vi velger å leve livene våre.

Mange av de som opplevde andre verdenskrig er gått bort, men det er fremdeles noen her som husker hvordan det var under krigens dager. Vi skal respektere de erfaringer de gjennomgikk og samtidig hedre de som ga sitt liv for å forsvare Norge. Vi bor i dag i et fredelig land. Etter min mening er det viktig å framelske fredstanken når vi bygger framtiden vår, slik at vi og våre etterkommere fremdeles får leve i et fritt land.

På vegne av Sametinget hilser jeg de etterlatte som mistet sine nærmeste denne forferdelige vårdagen i 1945. Og jeg gjentar:  Å minnes er viktig – og å gi anerkjennelse og vise takknemlighet til de som mistet livet for freden!