Møteleder!
Alle våre tanker er hos de som i disse dager mister alt de er glade i og alt de eier i kjølvannet av krig. Krigens redsler skal bæres videre av barna som i 2022 opplever væpnet invasjon. Putins invasjon av Ukraina medfører et Europa som er skadet og alvorlig preget av at den sikkerhetspolitiske situasjonen er ustabil og alvorlig. Jeg fordømmer handlingen om å gå til krig. Krigen setter vår alles fremtid på spill.
Vi vet godt hva krig handler om her i nord. Kirkenes var en av de mest bombede byene i Europa under andre verdenskrig. Mer enn 328 ganger ble byen bombet. Over tusen ganger gikk flyalarmene. Befolkningen, - også mine slektninger - søkte tilflukt i Andersgrotta.
Vi er mange her som er vokst opp med uendelig mange historier fra krigen:
- Det handler om livet i skjul og på flukt, om å være grenselos, om det å bringe mat til krigsfanger.
- Det handler om evakueringen og om å bli tatt imot på andres godhet, nåde og betingelser.
- Det handler om å miste absolutt alt som følge av hele Finnmark og Nord-Troms ble brent.
- Det handler om de som døde under krigen.
Og møteleder, det handler om å returnere uten noenting til ingenting.
Vi har opplevd en tid med pandemi og det er ikke sikkert at vi ble bedre mennesker av den lange tiden i en slags isolasjon og med stor usikkerhet om fremtiden.
Møteleder,
I dag er det også kvinnedagen. Jeg ønsker her fra Sametingets talerstol å ønske alle kvinner til lykke med dagen. Skulle ønske at samiske kvinners rettigheter styrkes enda mer, spesielt i primærnæringene.
I denne sammenheng vil jeg trekke frem en av mange utmerkede samiske samfunnsbyggere. Laila Somby Sandvik er en slik samfunnsbygger. Laila Somby Sandvik er født i 1942, oppvokst i Bieskenjárga i Karasjok, hun er utdanna førskolelærer og spesialpedagog. Hun har arbeidet i barnehager, Nordisk Samisk Institutt, Samisk utdanningsråd, Samisk barne- og ungdomspsykiatrisk tilbud i Karasjok, rådgiver for Barneombudet og Indre-Finnmark Familievernkontor.
Hun var den første barnehagekonsulent i Finnmark.
Hennes virke har handlet om samiske barn, barns muligheter og deres ressurser. Hennes karriere fokuserte på den aller viktigste faktoren i våre samfunn- barna.
Husker dere den første dagen på skolen? Det er en dag som mange husker godt. Jeg er ikke et unntak. Jeg fikk en tykk blyant, ei skrivebok og klistremerker. Det var en stasdag for meg og jeg var stolt over å kunne begynne i første klasse.
Møteleder, hvordan er det for de samiske barna som begynner på skolen i år, har de en like god opplevelse slik Ábo Eira har i Beaiveálgu? Kan vi være helt sikker på at de kan få opplæring i faget samisk der de har rett til dette. Kan vi være sikker på at de har mulighet til å ha stabil lærerdekning? Kan vi være sikker på at har mangfoldige og gode læremidler? Og blir de samiskspråklige?
Beaiveálgu-erklæringen har et særlig fokus på opplæringen til våre barn og unge. Sametingsrådet har gode samtaler med de samiske skolene og barnehagene for å møte deres behov.
Møteleder, jeg er glad for at Stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv skal i 2023 omhandle kompetansebehov og rekruttering i det samiske samfunnet. For sametingsrådet vil dette bli et sentralt arbeid for å møte de behovene de samiske barna har både i barnehagen og skolen.
Ambisjonene når det gjelder skolepolitikken er ofte store. De hyppige skolereformene viser at dette er en sentral del av en nasjons politiske prosjekt. Etter det som uttales i samfunnsdebatten fra alle politiske grupper og nivåer er det ingen uenighet om at man skal få lære samisk i skolen på alle nivåer.
Det er et paradoks at et felt der det er så mye uttalt og felles vilje ikke lykkes enda bedre. Et eksempel er spørsmålet om ny opplæringslov. Jeg er glad for at veldig mange av høringsinstansene støtter opp om Sametingets synspunkt i saken. Våre forventninger til departementet er at det gjøres grunnleggende grep hvor loven gir samiske barn mulighet til å faktisk bli samiskspråklig. Jeg er likevel bekymret da det er betydelig forskjell mellom forslag til opplæringslov fra opplæringslovutvalget og det som Kunnskapsdepartementet har sendt på høring.
Hovedutfordringen er å få nok samisktalende lærere og barnehagelærere for å sikre fremtidens skoletilbud for samiske elever. Vi vet at lærerdekningen er kjernen i denne utfordringen. Dette må vi løse i konsultasjonene om ny opplæringslov og ved at refusjonssatsene for samiskundervisningen økes slik at kostnadene dekkes for kommunene som skal gi denne undervisningen. Vi skal også sikre at dette ivaretas i Sametingets oppfølging av fullføringsreformen og det er sterkt behov for å samhandle med de øvrige Sametingene i spørsmålene om å sikre den best mulige undervisningen for de samiske barna. Dette plenum skal en sak om kvaliteten i samiskopplæringen behandles.
Møteleder, det er gledelig å kunne informere plenum om at danske myndigheter har fattet en beslutning om å skille ut Poala-Andde sin tromme fra sin nasjonale samling og at trommen nå permanent skal forvaltes i Sápmi der den hører hjemme. Dette er jeg takknemlig for, og det er et viktig skritt i retning av at vår kulturarv repatrieres og tilbakeføres til oss. Det er et stort skritt i ett tema som lenge har dannet grunnlag for mange mellomstatlige disputter. For oss samer er det avgjørende viktig å kunne formidle og forvalte vår egen kulturarv. For mange av de instanser som har vår kulturarv arkivert er det også riktig å flytte gjenstander ut av magasiner og arkiver og sikre at disse uvurderlige gjenstandene kan stilles ut og være i Sápmi. Det er også grunn til å legge merke til at godt over 1600 gjenstander returneres samiske museer som en del av Bååstede prosjektet. Det er fortsatt en stor jobb å gjøre for å sikre at museene rustes opp slik at gjenstandene kan stilles ut og ivaretas best mulig. Vi trenger sterkt samarbeid med statlige myndigheter for å få dette til. Jeg må også nevne Saemien sijte som har fått flyttet inn i nye lokaler og endelig har fått tilbake Bindals tromma som nå skal stilles ut i det nye Saemien Sitje som åpner til sommeren.
Møteleder vi har omdisponert 6,8 millioner til samiske institusjonene i form av museer, kulturhus, duodji instituhtta og festivaler i november. Dette var en engangsbevilgning for å sikre institusjonell utvikling. Jeg er spent på resultatene av denne ekstrabevilgningen.
Når det gjelder Fosen-saken så er det fortsatt slik at det er et åpent menneskerettsbrudd. Det er fortsatt ikke er gjort noen tiltak for å hindre eller stoppe dette. Denne uka skal vi behandle saken og det er en svært viktig uttalelse som Sametingets plenum skal fatte. Jeg ser frem til behandlingen av denne saken.
Møteleder, jeg blir bekymret over et debattklima der våre folkevalgte kan oppleve fysiske tildragelser og hets. Vi trenger en mulighet til å ha både debatter og å kunne delta i offentlige møter uten at dette skjer. Det har uroet meg mye, og jeg har derfor blitt glad for at organisasjoner går ut sammen om å konstatere at vi må jobbe med respekt for hverandre og ikke for å usynliggjøre hverandres eksistens og historie.
FNs klimarapport har kommet i forrige uke. Det er fortsatt slik at vi har tid å gjøre noe for å hindre de mest dramatiske konsekvensene for å hindre global oppvarming og berge vårt naturmangfold. Urfolk sin rolle i forvaltningen av disse områdene er avgjørende. Mitt signal er at vi skal bidra med enda sterkere deltakelse i disse sakene.
Og møteleder, det er umulig å la være å vende tilbake til det som skjer i verden omkring oss. Krig er ALDRI løsningen. Tankene er hos folket i Ukraina. Hos uskyldige barn og unge som mister så mye av grunnlaget for sin fremtid på noen øyeblikk i historien.
Hadde vi ikke håp, har vi heller ingen muligheter.
I oss må håpet leve.
Håpet om at krigshandlinger må stoppes.
Håpet om at sivile liv må spares.
Håpet om at ledere kan få stoppet spiralen av stadig eskalerende konflikt
og håpet om at de som har makt til å stoppe dette vil gjøre det.
Med dette, møteleder, åpner jeg debatten om sametingsrådets beretning. Jeg både håper og forventer at vi får gode debatter.
Takk.
Les Sametingsrådets beretning om virksomheten