Giitu – takk til arrangørene, UNESCOs skolenetterk/ FN-Sambandet og Samisk Høgskole, for invitasjonen til åpningen av lærerkonferansen for UNECSCOs skolenettverk.
Jeg leste den gode kronikken til generalsekretær Catharina Bu der hun spurte om kunnskap om den samiske kulturarven kunne være en brobygger for fred. Så leste jeg også kommentarfeltet i Nordnorsk debatt. La meg sitere noen av kommentarene, jeg leser ikke opp hvem som skrev det – det kan dere alle lese i kommentarfeltet på NordNorsk debatt sin facebook side:
«Snakk om idioti og svada og når det gjelder urbefolkning så har og blir aldri samene noe urbefolkning»
«Med alle arealkonflikter rundt i hele Finnmark med rein og hytter er nok ikke samene de som representerer konfliktløsning. Ref rein i blomsterbed og krav om riving av hytter utenfor kvitstripa på veg.»
«Hva er spesielt bærekraftig i samisk kultur? Tror ikke samisk kultur er bærekraftig. Uten statsstøtte er det kroken på døra der også … Hva er definisjon på det ordet som brukes til alt? Hvis noen hadde/har en bærekraftig kultur av betydning er det Native American. De hadde et samfunn som vi kunne lært mye av …»
Jeg er en varm tilhenger av et åpent ordskifte og deltar selv hyppig og aktivt i dette ordskiftet. Likevel mener jeg at det er mye å tjene på å utvikle debattformer som ivaretar hverandres verdighet og som bygger på respekt. Man burde ikke krenke andre i sine ytringer selv om man er uenige om saker.
Barn og unge leser sosiale medier. De ser voksne mennesker som tillater seg å skrive det aller meste. Denne tastaturkrigingen er utmattende og alt for mange ganger handler det om å betvile alt som omfatter det samiske. Samiske elever oppgir i elevundersøkelsen at de opplever mer mobbing og hets, dette satte Djupedalutvalget også på agendaen.
Det jeg ønsker og oppfordrer til – er en dugnad i kommentarfelt – der samfunnsaktive mennesker kan komme med en kommentar for å nyansere disse påstandene i kommentarfeltene. Det hjelper ikke å lukke øynene, det vil fortsette inn i uendeligheten hvis vi ikke reagerer for å sikre et bedre ordskifte. Hvis det er faktafeil som postes, som for eksempel dette angående urfolksstatus, så er det nå vedtatt i grunnloven, den øverste lov i dette landet, at samene er urfolk. Man kan poste en lenke til denne paragrafen. Man kan kommentere at innholdet i kommentaren ikke medfører riktighet. Dette nyanserer debatten, og det setter mot i folk.
Uansett er kunnskap svært viktig for at debattene skal bli bedre, og med det debattklimaet. Derfor er det et viktig og aktuelt tema for konferansen: Den samiske verdensarven – kunnskap om identitet som brobygger for fred.
Jeg er ydmyk, men også stolt - over å ha fått ta del i, og ledet Sametinget gjennom det viktige arbeidet som det er å bestemme samisk innhold i det samiske og det nasjonale læreplanverket.
Ydmyk fordi vi faktisk la premissene for hva innholdet i skolen skal omfatte av samiske verdier, kultur, historie og språk, som skal forme og styrke barn og unges identitet, kompetanse, ferdigheter og holdninger.
I norsk del av Sápmi, har vi de senere årene fornyet læreplanene for grunnopplæringen, de to parallelle læreplanverkene – det samiske (LK20S) og det nasjonale (LK20) læreplanverket. Sametinget har myndighet til å bestemme læreplanene i samiskfaget og de samiskfaglige læreplanene på videregående nivå, som eksempelvis duodji, reindrift og samisk historie og samfunn. Vi har også myndighet til å bestemme samisk innhold i øvrige læreplaner i norsk skole, og i samarbeid med Regjeringen fastsette samisk innhold i læreplanene i samisk skole.
I visshet om at alle prosesser alltids kan gjøres bedre, er jeg stolt over at Læreplanverkets overordnede del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, som er styrende for alle læreplanene, presiserer at den samiske kulturarven er en del av – og dermed likestilt med den nasjonale kulturarven. På den måten forankres føringer på et overordnet nivå om at de nye læreplanene som ble innført fra 2020 skal representere et samisk verdiløft. Dette er nytt, og er et steg i riktig retning.
I Sametinget har vi behandlet en sak som omhandler kvalitet i det samiske skoletilbudet (sak 12/22 - Kvalitet i fremtidens skole - samiske elevers faglige og sosiale birgejupmi/bierggim/bïerkenidh), der vi angir våre forventninger om hva som skal til for å få en kvalitativ god opplæring i og på samisk. Sametinget kaller det styrking av faglig og sosial birgejupmi. Birgejupmi er et samisk ord som i denne settingen blant annet angir mestring, evnen til å tenke kritisk, være bevisst på sin og andres valg og verdier, og at vi har en solid tilhørighet til vårt eget folk og samtidig er en del av en større helhet. En del av begrepet omfatter det å handle ut fra respekten for alt liv, uten å fortrenge andres muligheter. Birgejupmi betyr også bærekraftig utvikling av elevenes sosiale og faglige kompetanse og holdninger, til det beste for samfunnet. Det er en sentral verdi at våre prioriteringer og handlinger skal være tuftet på birgejupmi.
Denne samiske verdien og måten å tenke på, kan bidra til strategier til mange av FNs 17 bærekraftmål.
Valgkampen vi har lagt bak oss forteller oss at det er snakk om helt grunnleggende og dagsaktuelle emner. Bærekraftmålenes dimensjon om eksempelvis å løse klimakrisen er viktig for den samiske befolkningen som bor i verdens nordområder, der belastningen av et klima i endring og tap av biologisk mangfold, er størst. Jeg vil understreke at vi samer er opptatt av å begrense den globale oppvarmingen, vi lever alle i et område der oppvarmingen går i tredoblet fart sammenlignet med andre områder. Samtidig må vi møte konsekvensene av den globale oppvarmingen i form av mer uforutsigelig vær og sesonger. Vi har alltid visst at et år ikke er et annet års bror. Det er derfor dette ikke er sjarkromantikk, men overlevelseskunnskap. Nå er det så mye som er uforutsigelig. Det blir sånn når Arktis vakler, det er jordas kroppstemperatur som vises i våre områder, og moder jord er syk.
Vi ser imidlertid at også de nasjonale avbøtende tiltakene som iverksettes for å stoppe klimaendringene, også rammer oss hardest gjennom at de skal etableres i de områdene der vi samer bor. På den måten vil allerede hardt reduserte arealer presses, på områder der mitt folk har sin nærings- og kulturelle utkomme.
Dette spennet vil jeg at samiske elever skal lære om på skolen, og lære å håndtere. Og jeg er opptatt av at øvrige elever i Norge får kompetanse og forståelse for denne dimensjonen. Læreplanene omhandler også denne problematikken spesifikt. I overordnet del står det eksplisitt: Et demokratisk samfunn verner også om urfolk og minoriteter. Urfolksperspektivet er en del av elevenes demokratiopplæring. Alle deltakere i skolefellesskapet må utvikle bevissthet om både minoritets- og majoritetsperspektiver og skape rom for samarbeid, dialog og meningsbrytning.
Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig dette læreplanmålet er. Det er fordi jeg opplever at det svikter alt for ofte når det gjelder akkurat dette. Vi har for store utfordringer med å innta og å forstå hverandres perspektiver. Dette er en grunnleggende utfordring i forhold til det å kunne skape såkalte løsninger på komplekse, globale og nærmest umenneskelige problemstillinger.
Jeg har nevnt klimautfordringene spesielt fordi det er et aktuelt tema og fordi det illustrere tydelig ulike tilnærminger for å oppnå samme mål. Vårt felles mål om å iverksette tiltak for å stoppe klimaendringene stiller krav til kunnskap og forståelse om hverandres situasjon og interesser, samt at vern av mindretallet og urfolks medvirkning er et viktig prinsipp i demokratiske prosesser og i beslutningsprosessene. Konflikten mellom samene og Regjeringen om å ha vindkraftverk på Fosen som er et viktig reinbeiteareal, illustrerer dette veldig tydelig, - der samiske interesser blir forsøkt skjøvet til side for å oppnå Regjerningens mål om å produsere fornybar energi.
Jeg forventer at respekten for samiske interesser og måten vi samer har forvaltet våre ressurser - vår arv, blir en del av løsningene til å stoppe de pågående klimaendringene.
Jeg er glad for at læreplanenes overordnete del, sier at skolen skal lære elevene om hva medvirkning og demokrati betyr i praksis.
Fornorskingspolitikken og dens konsekvenser skal fortsatt være en del av opplæringen i skole, dette har sametingsrådet vært veldig opptatt i arbeidet med de nye læreplanene.
Vi har nå 1. juni i år fått Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. En av rapportens styrker er enkeltfortellingene som blir gjenfortalt og satt inn i en sammenheng. Det er umulig å ikke bli påvirket av de sterke vitnesbyrdene som rapporten legger frem. La meg særlig nevne de samiske barna fra Ruŋgu/Spansdalen som ble sendt til spesialskole uten sakkyndig vurdering bare for at de var samiske barn. Det er ikke historier fra en fjern fortid, dette er mennesker som er noen få år eldre enn meg. Det berører meg sterkt og det er dypt opprørende. Vanskelig skolehverdagen preger en stor del av disse vitnesbyrdene. Skolesystemet og prestene var fremst i gjennomføringen av fornorskingen, det er derfor det er så viktig å bruke tid på tema som denne konferansen er opptatt av.
Sametingsrådet vil i tiden som kommer behandle rapporten og konkretisere hvilke etablerte tiltak som bør styrkes og hvilke nye tiltak vi forventer iverksettes. Styrking og revitalisering av samisk språk og vår kulturarv vil ha stort fokus. Vi har nå rapporten på høring, og vi inviterer alle til å sende sine høringsuttalelser til rapporten inn til oss.
Som sagt, dette er en viktig konferanse med mange spennende innlegg i dag og i morgen, og jeg ønsker dere lykke til med konferansen!
Giitu mu oasis! Takk for meg!