Møteleder, Sametingets plenum
Jeg kommer akkurat fra Canada der vi var medarrangører for den første International Gathering of Indigenous Salmon Peoples. Laksebestander over hele det sirkumpolare området er i kraftig tilbakegang. Det skyldes mange faktorer, men skaper de samme utfordringene for urfolk som har bygget sin kultur på selve laksen, som for mange er selve identiteten, kulturen og livet. Etter denne reisen kommer jeg hjem med fornyede tanker og sterkt pågangsmot. Det er avgjørende å sikre barn og unge tilgangen til egen kultur, språk og fremtid. I dette fremtidsbildet hører laksen til som en av flere viktige ressurser.
Møteleder, hele 4200 urfolksbarn forsvant fra internatskoler i Canada ifølge the Canadian Truth and Reconciliation Commission som leverte 94 forslag til tiltak som resultat av deres kommisjonsarbeid i 2015. I perioden mellom 1883 og 1996 gikk 150 000 urfolksbarn i de rundt 150 skolene. 4200 barn kom aldri hjem igjen. Møteleder, forrige fredag var det nasjonal minnedag for de savnede og myrdede barna. Også det store antallet urfolkskvinner som har forsvunnet og blitt drept har medført en nasjonal gransking – "Reclaiming power and place - the final report of the national inquiry into missing and murdered indigenous women and girls". I juni 2019 leverte denne komiteen sin rapport.
Møteleder, det var sterkt å besøke Canada rett etter minnedagen.
Jeg vil be dere alle om at vi viser vår støtte til våre søstre og brødre i Canada. No more stolen sisters! Every child matters!
Møteleder, jeg syns vi skal snakke om barna våre vi også. Vi vet etter Djupedalutvalgets rapport at barn og unge med samisk bakgrunn gir tilbakemelding i elevundersøkelsen om at de i mye større grad enn andre barn opplever mobbing, trakassering, hets og at mange har en vanskelig skolehverdag. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter har gjort en undersøkelse som ble offentliggjort i august. Jeg vil takke NIM for arbeidet med rapporten som viser at vi må intensivere arbeidet mot hatprat, mobbing og diskriminering. Grunnen til dette er at våre medmennesker er den viktigste ressursen vi har. Alle fortjener en hverdag der de blir sett som en ressurs og der hver og en blir respektert og at de har vern mot krenkelser, hatprat og trakassering.
Sametinget har vedtatt en handlingsplan forrige plenum der det ble satt søkelys på 17 tiltak. Heldigvis er mange av tiltakene som plenum vedtok sammenfallende med anbefalingene fra NIM i rapporten.
Møteleder,
Etter mye arbeid skal Sametinget avholde det aller første samiske barneforumet, som finner sted den 02-03.11.2022 i Tromsø. Etter at det er sendt invitasjoner til samiske skoler vil 11 samiske elever, fra 5-10. trinn treffes på barneforumet. Det blir samiske elever fra Tana, Karasjok, Tjeldsund, Drag, Røyrvik og Oslo.
Samisk barneforum skal gjennomføres på barnas premisser, og det vil være fokus på elevene og deres innspill. Selve barneforumet 03.11.22 vil bli to-delt; en egen del for elevene og en egen del for andre inviterte.
Sametinget arrangerte i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet konferanse om vold og overgrep i samiske samfunn 30.-31. august 2022 i Alta. Konferansens formål var å få etablert et forum for arbeid mot vold i de samiske samfunn. Det var en konferanse der mange aktører var samlet for å snakke om bekjempelse av vold og overgrep. Det er viktig at konferansen blir fulgt opp med videre, og et slikt forum med sterk faglig deltakelse er en styrke for oss i et stort og langsiktig arbeid som kommer til å kreve flere tiltak og ressurser fra alle aktørene.
Møteleder, det er usikre tider i verden, og det vet alle i denne salen. Ikke siden den kalde krigen har vi opplevd ustabilitet på den måten som vi opplever nå. Dette påvirker alt omkring oss, og det medfører utfordringer for hver og en av oss. Det er renteøkninger, stigende matpriser, stigende priser på drivstoff, stigende press på energiproduksjon og andre negative konsekvenser på måter som vi kommer til å bli stadig mer klar over fremover.
Vi lever ikke i et vakuum på noen måter. Det er et stort paradoks at denne situasjonen bidrar til forsterket press på problemstillinger vi er alt for godt kjent med fra før. Det er ett år siden Fosen-dommen ble avsagt.
Møteleder, etter at en enstemmig høyesterettsdom er avsagt,
så svarer staten, – som har gitt den ugyldige konsesjonen bygget på forhåndstiltredelse, – som var partshjelper for vindindustriaktørene, – som er en stor eier av det folkerettsstridige vindindustrianlegget, med å utrede hvordan industrianlegget kan videreføres.
Møteleder, dette gir meg ikke håp om at staten respekterer samiske rettigheter, selv ikke når folkerettsbruddet er et faktum og selv ikke når vår høyeste rettsinstans gir en enstemmig dom i plenum. Det er ikke fremmet en offentlig unnskyldning for folkerettsbruddet fra staten, og handlingene med å utrede hvordan folkerettsbruddet kan videreføres gir ingen tillit til at slike prosesser kommer til å ivareta samiske rettigheter. I en tid der mange maktpolitikere sier at man leter etter løsninger, tillit og dialog så velger staten det motsatte. Hvilken tillit kan man ha etter dette?
Møteleder, det er ikke for seint for staten å velge en annen vei. Og staten sitter med maktmidlene – og dermed sitter staten på nøkkelen til å gjenopprette tillit og andre veivalg. Som sametingspresident mener jeg at det å få slutt på menneskerettsbruddet er helt avgjørende for alle andre dialoger og lignende saker.
Det å sikre fremtidsmuligheter for våre næringer, om det er høsting, utmarksbruk, fiske, reindrift eller annen primærnæring setter oss på nye prøver. Møteleder, jeg vet at det i denne salen er mange meninger, men jeg mener at vi fortsatt må bruke vår stemme og vår påvirkningskraft i disse sakene.
Møteleder, endelig har det historiske første sametingsoppnevnte lovutvalget levert sine anbefalinger. Det var en historisk dag. Jeg inviterer nå alle som har meninger om reindriftsloven til å delta i høringen som nå er åpen for alle som har synspunkter på denne viktige saken.
Sametingets ressurser og våre muligheter til å iverksette politikk og tiltak som de samiske samfunnene trenger er avhengig av at vi har mulighet til dette. Økonomiske rammer er en del av dette. Årets statsbudsjett gir igjen en situasjon hvor vi ikke fikk økning tilsvarende lønns- og prisveksten i samfunnet. Dette må adresseres. Jeg registrerer at det er stemmer som mener vi kan effektivisere, og slik som andre politiske systemer må vi prioritere. Og det skal vi også. Når det er realkutt, så medfører dette også budsjettforslag med kuttforslag. Det gir seg selv.
Jeg må likevel si at det å delta i stadig flere krevende prosesser om arealinngrep og infrastruktur krever fagfolk og godt utredet saksgrunnlag. Vi trenger flere fagfolk fordi vi skal kunne gi gode bidrag inn i disse prosessene. Mer enn noen gang trenger vi at vi kan rekruttere den kompetansen som er nødvendig for å kunne skaffe Sametinget det beste utgangspunktet for å kunne gi de beste innspillene i slike saker. Derfor mener jeg at det å levere et statsbudsjett som representerer kutt i lønns- og prisveksten dessverre er løftebrudd og enda et skritt i feil retning.
Bevilgninger som ikke følger lønns- og prisveksten har vært regelen, heller enn unntaket for Sametinget. Konsekvensen av dette er at det over tid er mindre midler på de søkerbaserte ordningene, og selv om det er større forventninger til at Sametinget skal bidra både i prosesser og med bevilgninger, så finnes ikke dette handlingsrommet. Det har også blitt gjennomført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform der Sametinget også har fått reduserte bevilgninger.
Selve demokratiet vårt, at vi har et folkevalgt organ og at dere – vårt høyeste nivå av beslutningstakere – selveste plenum samles her, har enorm betydning. Så lenge var vårt folk uten et eget folkevalgt organ. Så mange kjempet med alt de hadde for endringer. Den største sivile ulydighetsaksjonen vårt samfunn har sett handlet om vannkraft, arealinngrep og naturvern. Det fantes ikke en stemme som Sametinget den gangen under striden om Kautokeino-Altavassdraget.
Møteleder, boka Masi-Norge av Magnar Mikkelsen – som også skrev prolog den gang Sametinget ble åpnet i 1989 – kom ut i 1971. Da var det kun få år siden planen om å demme opp Kautokeino-Altavassdraget kom i 1968. I boka lar Mikkelsen de aktive stemmene i samfunnsdebatten lyde gjennom årene til i dag på den måten som argumentene ble fremmet – ord for ord.
Boka kom hele 8 år før alt kulminerte i de sivile ulydighetsaksjonene over fire år frem til 1982. Når jeg leser denne boka i dag, så kan jeg sverge på at historien gjentar seg. Spørsmålet i bakhodet mitt når jeg leser Masi-Norge er: kunne alle aksjonene vært unngått og hvilken politiker kunne vært kvinne nok til å snu historiens gang den gangen? Hva ville situasjonen vår vært da? Ledere som hadde manet oss til å gi etter for presset, være løsningsorientert, akseptere utbyggingsplanen. Ville vi hatt ett Sameting? Ville det norske rettssystemet fått endringer som for eksempel i Selbu-saken i 2001 der samisk bruk også ble anerkjent som å stifte rett på samme vis som norsk bruk?
For meg er dere i denne salen svaret på det vi trengte den gang da. Det er svaret på det vi trenger i dag. Folkevalgte representanter fra hele det samiske området med hjertet for vårt folk. Som stiller opp for vårt folk, våre næringer og kjemper for en rettferdig fremtid. Det kan vi ikke oppnå med å effektivisere oss bort, eller ved at det er stille i mediene om saker som skaper umulige situasjoner for de vi er valgt inn for å ivareta. Det hjelper ikke vårt folk ett øyeblikk at vi effektiviserer oss vekk som en viktig og god bidragsyter til samfunnets nødvendige prosesser og debatter. Tvert om, jeg skulle ville si at det er en god hjelper for ganske andre krefter å argumentere for reduksjon av Sametingets handlingskraft politisk og økonomisk.
Møteleder, jeg ser frem til Sametingets forhandlinger med glede. Det at vi er samlet her i denne salen betyr noe, det er det samiske folket som taler.
Takk for oppmerksomheten.
Les Sametingsrådets beretning om virksomheten