Møteleder,

Også de mørkeste sidene av samfunnet vårt må løftes frem i lyset og snakkes om. Seksuelle overgrep, voldtekt og trakassering skjer også i samisk samfunn. Kátjá Rávdná Broch Einebakken viste stort mot gjennom å dele sine opplevelser. Hun har gitt en stemme til mange som opplever det samme, og det har rørt meg dypt.

Kátjá Rávdná, og andre som tør å dele av sine vondeste opplevelser, gir oss alle en mulighet til å endre samfunnet vi er en del av. Vi må gripe den muligheten. Vi må sammen prioritere tiltak for å forebygge voldtekt, overgrep og seksuell trakassering. Vi må beskytte de som er utsatt for overgrep, vi må støtte hverandre og vi må snakke med unge om grensesetting og om seksualitet - det må vi alle gjøre, både fedre og mødre, øvrig slekt,venner, lærere, helsepersonell og venner.

Staten har også ansvar for å legge forholdene til rette for at vi kan gjøre dette avgjørende og nødvendige arbeidet for trygge og gode samiske lokalsamfunn. 

Møteleder, Sámi Sosialbargiid Searvi har tatt opp sin aktivitet igjen og markerte 40 års jubileum med et fagseminar for våre fagfolk som jobber med helse- og sosialsaker i Alta. Og en ting er sikkert; vi trenger den store kunnskapen som våre fagfolk har for å kunne møte de utfordringene vi har som enkeltmennesker og samfunn. Mange av de som deltok på seminaret i Alta har brukt hele sin karriere og voksne liv i tjeneste for å få systemet til å forstå samisk tenking, verdier, selvforståelse og videreutvikle eller å tilpasse metoder og forståelser som kan hjelpe oss når vi har det vanskelig.

Møteleder,

Jeg fikk besøke Sieiddebákti i Skuohttanjárgga siida, Porsanger hvor det planlegges vindindustri. Landskapet hvisket om evigheten – slik har dette området vært i uminnelige tider. 

Landskapet var skåret i to av en kraftlinje som øyet trekkes til.  Jeg så ikke noe menneskelig forurensing ellers, bortsett fra knust glass etter den forrige kraftlinja som lå i landskapet. 

En av reineierne sa noe jeg aldri skal glemme; “Tenk hvis første gang du er her blir siste gang du ser dette området uten enorme vindturbiner.” 

Møteleder, sist plenum ba jeg om fullmakt til å vurdere søksmål mot staten over vedtaket om å elektrifisere Hammerfest LNG (Melkøya). Sametingsrådet har gjort en vurdering og kommet fram til at konsekvensene av elektrifiseringsvedtaket har store negative konsekvenser for det samiske samfunnet, og at saksbehandlingsfeilene med manglende konsultasjoner og konsekvensutredninger er alvorlige, og derfor har vi levert søksmål. Elektrifiseringen og kraftløftet vil ha alvorlige følger for sjøsers utmarksbruk og for reindrifta. Det er ikke mange andre enn Sametinget som kan levere søksmål på selve elektrifiseringsvedtaket, og vi er beredt til å ta det ansvaret. Det er ventet at søksmålet vil komme opp i tingretten før jul eller tidlig på nyåret.

På Verddedagene i Smiervuotna/Smørfjord var en hjertevarmende hendelse. De fastboende var opptatt av kraftøftet og det er solidaritet som gjør godt å oppleve. På programmet var viktig forelesninger om landskapet og kulturminnene, om menneskene som hadde brukt og bruker landskapet og myrene, og om generasjoner av slekters vennskap.

Møteleder,

På Verddedagene fikk jeg følelsen av at bygdefolket støtter hverandre, selv om det kan oppstå uenigheter. De vil etablere ráđđádallan, et rådslag, hvor de sammen skal jobbe for at Smørfjord blir et bedre sted for de som lever der. Det manglet vindkraft-entusiaster på Verddedagene, men det var mange smil, vi fikk snakke kjenning og det var god mat. Jeg ble rett og slett glad av å få komme dit, og det har betydning at også politikere fra opposisjonen hadde prioritert deltakelse. 

Møteleder, 

Åpningen av Čoarvemátta er en historisk milepæl for hele Sápmi. Det er et nydelig bygg som skal huse to viktige institusjoner;  Beaivváš Sámi Nášunalteáhter og Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla. Det er verdens eneste teater med eget slakteri - eller verdens eneste skole med eget teater. Det har blitt et bygg som både varmer og utfordrer oss  – et hjem der våre historier gis form og vi kan både reflektere over og definere hvem vi er. Bygget huser både kreativitet og tradisjon, og mange har jobbet utrettelig for å få det realisert. Takk for jobben, og gratulerer til oss alle. 

Sånn er det med alt det vi får til og alt det vi får feire – utallige ildsjeler har kjempet det frem.

Men hva med de stedene der folk ikke har overskudd til å skape disse møteplassene. Hva med de stedene der fornorskningen har vært så hard at samer har nok med å eksistere?

Nå fremmer vi en sak hvor vi prøver å se på Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra enkeltsamers perspektiv, fra ulike steder i Sápmi. Har alle samer et språksenter innen rimelig rekkevidde? Har alle samer tilgang på samiske møteplasser som språktreff, duodjikvelder eller festivaler? Svaret er nei. Noen plasser finnes det ingen tilbud. Det er hvite flekker på kartet - dette må vi gjøre noe med. Samtidig så må vi stoppe bevilgningen og behandlingen av søknader på ordningen med tilskudd til kulturmidler fordi pengene i ordningen er brukt opp. Også når det gjelder læremidler og språk så er det stor mangel på økonomiske ressurser.  

Dette plenum skal Sametinget behandle saken om budsjettinnspill til Stortinget. Vi har store behov. Vi må forberede oss på at de løftene vi har hørt om et kulturløft ikke realiseres denne perioden.

Møteleder,

Romssa Sámi Viessu er et sånt møtested der det kan gis gode tilbud til den samiske befolkningen i Tromsø og omegn. Ja, for oss alle som besøker Tromsø, så er tilbudene på Romssa Sámi Viessu viktige, nettopp fordi det kan skje viktig reparasjonsarbeid og styrking av språk, kultur og samfunn på huset. Så mange har jobbet for å få etablert denne møteplassen, og jeg vil takke ildsjeler over mange tiår for den innsatsen de har lagt ned i å få til denne etableringen. Også Troms fylkeskommune og Tromsø kommune fortjener en takk for samarbeidet i etableringen av Romssa sámi viessu.

Møteleder,

i år er det 75 år siden skoltesamene ble flyttet til Čeavetjaur. Det er et tankekors at den internasjonale straffedomstolen definerer tvangsflytting som en forbrytelse mot menneskeheten. Krig mellom stormakter og grensedragninger har ført til at skoltesamene flere ganger har blitt tvunget til å flytte mellom Russland, Norge og Finland i perioden 1826 til 1949. Det var derfor viktig å kunne delta da skoltesamene selv markerte dette med arrangementer i Nellim, Njavdam og Čeavetjaur. 

Møteleder, 

vi har et stort arbeid å gjøre for å sikre at skoltesamene får anerkjent sine rettigheter, sikre fremtiden for skoltesamisk språk og formidle denne delen av historien til fremtidige generasjoner. Det er et arbeid jeg tar på største alvor, og som jeg også har fått muligheten til å drøfte i et møte med ordfører i Sør-Varanger i løpet av denne beretningsperioden. Vi har en samarbeidsavtale med kommunen, og det gir oss muligheter til å gjøre felles innsats for å bidra til ivaretakelsen av skoltesamisk språk, kultur og samfunnsliv.

Møteleder, vi vet at fiskeriene er i en vanskelig tid. Kvotene er i nedgang, og kvotemeldingen ble ikke det redskapet vi trenger for å sikre kysten og dermed også sjøsamisk nærings- og kulturgrunnlag. Den ytterst nødvendige omfordelingen mellom den havgående flåten og kysten ble ikke prioritert av regjeringen. Derfor er vi i en vanskelig situasjon for rekrutteringen til fiskeriene, lønnsomheten i næringen og tilgangen til råstoff for industrien. Det truer bosetningen langs kysten fordi folk har ikke noe å leve av.. Lokalsamfunn som har behov for sysselsetting, optimisme, tilbakeflytting, verdiskapning og skatteintekter blir rammet. Det rammer ikke bare enkeltpersoner, men hele kystsamfunn.

I Honningsvåg er det en hel flåte av småbåter som Sametinget har støttet. Der møtte jeg en av de unge fiskerne som har fått støtte fra Sametinget til å kjøpe seg båt. Han så ikke mørkt på fremtiden, til tross for kvotenedgang. Så lenge han hadde til regningene sine så skulle han klare seg. Dette pågangsmotet er vel typisk for kysten, og særlig for Honningsvåg, der befolkninga står på for at det skal være et godt sted å leve, med både noe å leve av og noe å leve for.

Sametinget har vært tydelig i våre innspill til Fiskeriministeren; kvoter må omfordeles fra den havgående flåten til kystflåten. Leveringsforpliktelser må styrkes og gjeninnføres. Vi må prioritere egen kystflåte fremfor kvotebytte og kvoter til EU. Prioritering av de fiskeriavhengige samfunnene er helt avgjørende i denne tiden. De unge fiskerne har de mest krevende økonomiske belastningene og er mest utsatt. Slik kan det ikke være – de er fremtiden og må gis trygge rammer. 

Møteleder, 

20. august kunngjorde jeg endringer i Sametingsrådet. Elisabeth Erke (Sp) går inn som nytt rådsmedlem.

Elisabeth har ansvar for tradisjonell kunnskap, duodj, eldrepolitikk, likestilling, jordbruk, rovvilt, Finnmarkseiendommen, grensenedbygging, kirke og livssyn. Saksfordelingen mellom de andre rådsmedlemmene er ellers som før, med unntak av at nå har ansvar for reindriftspolitikken.

Jeg vil takke Berit Marie P. E. Eira (JSL) for innsatsen.

Jeg ønsker lykke til med Sametingets forhandlinger og takker for oppmerksomheten