
Statsminister, kultur- og likestillingsminister
Takk for at dere åpnet dette arrangementet ved å sette ord på diskriminering og hets av samer som et alvorlig samfunnsproblem.
Og takk til alle som har møtt opp her i dag og alle som følger arrangementet via stream.
Ved å vise interesse og engasjement for denne handlingsplanen, så viser dere at nå er tida forbi – tida da erfaringer med samehets ble akseptert som en naturlig del av det å være same.
For det har vært slik. Og det er fortsatt slik.
At samiske foreldre som venter barn overveier hvorvidt verdien med å gi barnet et samisk navn er verdt konsekvensene av det å aldri kunne skjule sin samiske identitet.
At de kanskje også forbereder seg på at en dag blir de nødt å forklare barnet sitt hvorfor «lappjævel» ropes i skolegården.
At den samiske eleven velger bort samiskundervisninga. Ikke fordi han ikke vil lære samisk. Men fordi prisen for annerledesheten er for høy.
At samisk ungdom som skal på fest, tar på seg lang frakk over kofta, for å beskytte seg mot tilrop og kanskje slag i de sene nattetimene.
At våren og sommeren, som egentlig skal være ei lys og fin tid for reineierne, også har et mørke over seg. Fordi reinens bevegelser også kan fremkalle trusler om vold og drap.
Sånn kunne jeg fortsatt i det uendelige, fordi samehetsen finnes på alle samfunnsarenaer og i alle faser av livet.
Vi bærer med oss dyrekjøpte erfaringer som gjør at selv de minste kommentarene, som enkelte mener vi må tåle, også gjør vondt. Katrine Nedrejord setter ord på dette i sin prisvinnende roman Sameproblemet. Hun skriver:
Hver gang jeg hører same sagt med et visst tonefall,
vet jeg ikke hvor djupt det stikker i den som sier det, vet ikke hva nøyaktig personen som sa det slik, legger i det,
om det er politisk konflikt eller et livslangt hat,
om personen kunne skrevet «skyt samene først, så reinen» i et kommentarfelt, eller om han bare synes vi har fått for mye oppmerksomhet og er lei av å høre om oss?
Jeg kan ikke vite, derfor blir jeg nervøs, jeg lukker deler av meg, strammer muskler, venter, venter, hva skal komme nå?
Dette er arven fra fornorskningen. En arv som vi må kvitte oss med.
Sametinget har jobbet med det, siden vi vedtok likestillingsmeldinga Sábme jállu i 2020 og vår egen handlingsplan mot samehets i 2022. Handlingsplanen har 17 tiltak som vi gjennomfører selv og i samarbeid med andre. Et av tiltakene var å kreve en nasjonal handlingsplan. Samehets kan ikke bekjempes av det samiske samfunnet alene. Det er et nasjonalt ansvar å sikre at samer kan leve sine liv frie for rasisme, diskriminering og hets.
Jeg vil takke regjeringen for at de tar dette ansvaret på alvor ved å lansere denne handlingsplanen.
Jeg vil også rette spesiell takk til kultur- og likestillingsministeren for et godt samarbeid i prosessen med å lage planen.
Ikke minst, takk til alle fra både det samiske og det norske sivilsamfunnet som har gitt regjeringen verdifulle innspill til handlingsplanen.
De siste årene har vi sett økende engasjement for å forebygge samehets, spesielt den hetsen som rammer barn og unge. Noe som illustrerer dette engasjementet, er at vi i 2024 opplevde å få så mange gode søknader til sametingets tilskuddsordning med mål om å forebygge mobbing og samehets at vi valgte å sette av ekstra midler til formålet.
Det gjøres allerede mye godt arbeid! Derfor har sametinget hele tiden sagt at handlingsplanen må bygge på erfaringene som sametinget og det samiske samfunnet har med forebygging og bekjempelse av samehets.
Jeg er glad for at handlingsplanen inneholder et bredt spekter av tiltak, og at flere av de svarer på krav fra sametingets handlingsplan.
Vi har pekt på behovet for mer kunnskap, og i handlingsplanen svarer regjeringen på dette. Det skal gjennomføres ny undersøkelse av befolkningens holdninger til samer. Nå skal også alle politidistrikter samle data og analyse om anmeldt hatkriminalitet mot samer og rapportere årlig om dette til Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet.
Som del av vår egen handlingsplan mot samehets, har sametinget jobbet for å realisere en egen filial av likestillings- og diskrimineringsombudet i Nord-Norge med særlig kompetanse på samisk språk og problemstillinger. I dag er det slik at til tross for at diskriminering og hets av samer er så utbredt at det kan kalles et samfunnsproblem, så er det få som søker hjelp hos LDO. At regjeringen nå vil opprette en slik filial er derfor veldig gledelig.
Videre har vi erfart at mange aktører gjør godt arbeid for å motvirke hets og diskriminering, men er spredt over hele landet og mangler felles møtepunkt. Andre opplever at de sitter alene, og er usikre på hvordan de skal ta fatt på arbeidet. Derfor er det veldig bra at regjeringen, gjennom handlingsplanen, vil etablere et samarbeidsforum mot hets og diskriminering av samer og heve kompetansen om samehets i kommunene.
Denne handlingsplanen er ikke nok for å bli kvitt diskriminering og hets av samer. Men det er et viktig steg i riktig retning.
Sametinget ser frem til å ta fatt på arbeidet sammen med regjeringen, og sammen med mangfoldet av aktører som skal bidra i oppfølgingen av de ulike tiltakene.
Diskriminering og hets av samer rammer ikke bare den enkelte same eller samer som gruppe. Når hatet normaliseres, så rammes hele det norske felleskapet. Derfor er det også vårt felles ansvar å stå opp imot hatet. La oss ta fatt på arbeidet!
Men først vil jeg gi scenen og mikrofonen videre til en som bruker musikken til å rette opp skammen og skadene som fornorskningen har påført oss, gjennom å vise stolthet over samisk språk og samisk musikk. I 2023 tok hun andreplassen på Sámi Grand Prix, og jeg er sikker på at vi kommer til å se henne på enda større scener i fremtiden: Máret Áile Gaup Beaska