Tale ved lansering av Samiske tall forteller 18

Onsdag 18. november var det lansering av «Samiske tall forteller 18» i Sametinget i Karasjok. Sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett holdt tale:

Kjære alle sammen,

Velkommen til lanseringen av Samiske tall forteller 18.

Det er fint å se så mange samlet her i Karasjok for å markere utgivelsen av en publikasjon som gjennom mange år har blitt en viktig kilde til kunnskap om samiske samfunn.

Vi snakker ofte om betydningen av språk, kultur, identitet og rettigheter. Men for å kunne utvikle gode politiske tiltak og gode samfunn, trenger vi også kunnskap. Vi trenger fakta. Vi trenger tall. Vi trenger innsikt i hvordan samer lever, arbeider, utdanner seg, bruker språkene sine og deltar i samfunnet.

Det er nettopp dette Samiske tall forteller handler om.

Bakgrunnen for arbeidet er enkel, men viktig: Samiske forhold har lenge vært mindre synlige i ordinær offentlig statistikk. Mange av de beslutningene som tas i Norge bygger på kunnskap og statistikk. Dersom samiske perspektiver og samiske forhold ikke er godt nok dokumentert, risikerer vi også at de blir mindre synlige når politikk skal utvikles og prioriteringer skal gjøres.

Derfor ble Samiske tall forteller etablert som et samarbeid mellom forskningsmiljøer og Sametinget. Hensikten har vært å samle, systematisere og formidle kunnskap om samiske samfunnsforhold på en måte som gjør den tilgjengelig både for politikere, forvaltning, forskere, medier og allmennheten.

Gjennom årene har publikasjonen bidratt til å bygge opp et kunnskapsgrunnlag som vi i dag tar for gitt, men som faktisk ikke fantes tidligere.

Det er lett å tenke at tall bare er tall. Men tall forteller historier.

De forteller historier om utviklingen i samiske språk. De forteller historier om demografi, bosetting, utdanning, helse, næringsliv og kultur. De forteller historier om framgang og muligheter, men også om utfordringer vi fortsatt må ta på alvor.

For Sametinget er denne kunnskapen helt avgjørende.

Vi skal utvikle politikk på mange områder. Vi skal prioritere ressurser. Vi skal foreslå tiltak. Vi skal følge opp samiske rettigheter og arbeide for gode levekår i samiske samfunn.

Da må vi ha et best mulig kunnskapsgrunnlag.

Gode politiske beslutninger blir bedre når de bygger på erfaringer, dialog og solid kunnskap. Derfor er samisk statistikk og dokumentasjon så viktig.

Samtidig vet vi at vi fortsatt har utfordringer.

På mange områder mangler vi kunnskap om samiske forhold. Det finnes fremdeles viktige samfunnsområder hvor det er begrenset tilgang til data som kan si noe om utviklingen i den samiske befolkningen.

Dette er en utfordring, både for forskningen, for forvaltningen og for politikkutviklingen.

Derfor har Sametingsrådet foreslått å sette i gang et arbeid i 2027 for å se nærmere på hvordan vi kan få fram mer samisk data og bedre kunnskapsgrunnlag. Målet er ikke å samle inn data for dataenes skyld. Målet er å sikre at vi har den kunnskapen som er nødvendig for å forstå utviklingen i samiske samfunn og for å kunne utforme treffsikre tiltak.

For når samiske forhold ikke blir målt, registrert eller dokumentert, er det også en risiko for at de blir mindre synlige i de prosessene der beslutninger tas.

Vi trenger derfor mer kunnskap om samiske samfunn. Og nettopp derfor er Samiske tall forteller så viktig.

Denne publikasjonen skal ikke bare leses og settes i bokhyllen. Den skal brukes.

Den bør brukes av regjeringen når stortingsmeldinger utarbeides. Den bør brukes av departementene i budsjettarbeidet. Den bør brukes av direktorater, kommuner, forskningsmiljøer og av oss på Sametinget.

Når det finnes kunnskap om samiske forhold, må den også få konsekvenser for hvordan politikk utformes.

Årets utgave har et bredt perspektiv på sannhet- og forsoning. Vi skal på dette seminaret få høre om usynliggjøringen av barn med samisk tilhørighet i omsorgsinstitusjoner, forståelse av forsoning, situasjonen for samiske læremidler og lærernes erfaringer, journalistikken i Fosen-saken og Samisk statistikk hos SSB. Vi håper at disse og de øvrige artiklene i årets utgave vil bidra til debatt, refleksjon og nye perspektiver. Men vi håper også at de blir tatt aktivt i bruk når fremtidens beslutninger skal tas.

For kunnskap har størst verdi når den brukes.

Til slutt vil jeg rette en takk til alle som bidrar til dette arbeidet. Takk til forskerne, fagmiljøene og alle som år etter år gjør det mulig å samle, analysere og formidle kunnskap om samiske samfunnsforhold.

Arbeidet dere gjør er viktig. Ikke bare for oss som sitter med politiske beslutninger, men for hele det samiske samfunnet.

Jeg ønsker dere alle et godt seminar, gode diskusjoner og en interessant presentasjon av årets utgave av Samiske tall forteller 18.

Giitu.

Juohkemboalo