Selvfølgelig er det fullstendig uhørt av en påtroppende amerikansk president å sende trusler om at han vil tilegne seg andres territorier med makt. I en verden der stormakter ikke respekterer andres suverenitet, er vi alle utrygge. Det har vi lært de siste årene med Russlands krigføring i Ukraina. 

Likevel mangler noen perspektiver i den politiske debatten om Kallaallit Nunaat, som fort sirkler seg inn på hvordan Norge skal forholde seg til Trump. I panikken over Trumps utenrikspolitikk er det lett å glemme Danmarks kolonihistorie i Grønland, og at inuittene aldri selv har valgt å gå inn i kongeriket Danmark. Tvert imot har de gjennomgått århundrer med undertrykkelse og rasisme, noe som ble godt belyst i Debatten på NRK1 torsdag kveld.  

Den danske staten har behandlet inuittene som annenrangsborgere og som ressursleverandører i en koloni siden 1728. De har gjennomført kristninger, tvangsflyttinger, handelsmonopol og isolasjon av Grønland. Konsekvensene har vært tap av kultur, tro, språk og Grønlands muligheter til utvikling på selvstendig grunnlag. 

Først i 1953 ble Grønlands status som dansk koloni opphevet, i 1979 vedtok Folketinget et Grønlandsk hjemmestyre, og etter en folkeavstemning i 2008 fikk Grønland selvstyre. Det innebærer at Grønland har rett til å løsrive seg fra Danmark når de selv har lyst og at de har rett til inntekter fra grunnen, altså olje og mineraler. 

Selv om utviklingen går i riktig retning, på papiret, så er dansketidens spøkelser nærværende gjennom strukturell diskriminering og rasisme mot grønlendere. I 2023 uttalte FNs daværende spesialrapportør for urfolks rettigheter, José Fransisco Cali Tzay, at grønlendere ikke har fulle menneskerettigheter. Dette burde ha ført til store sjokkbølger i nordisk media. Så når danske politikere er ferdige med krisemøter om Trumps utspill, så bør de snarest ha krisemøte om hvordan grønlendere kan oppnå fulle menneskerettigheter. 

Det mangler ikke på eksempler på overgrep, og man trenger ikke gå langt tilbake i tid. I 2022 avslørte Danmarks Radio at danske myndigheter har gjennomført systematisk tvangsprevensjon mot grønlandske kvinner og jenter. Begrunnelsen for den såkalte spiralkampanjen, som ble satt i gang i 1966 og pågikk til ut på 70-tallet, var at det var for dyrt for danske myndigheter at grønlandske kvinner fikk så mange barn. 

Halvparten av Grønlands kvinner i fruktbar alder fikk satt inn spiral - mange uten at de visste det. Enkelte av ofrene var så unge som 12 år. Konsekvensen av denne politikken var ufrivillig barnløshet, traumer etter gynekologiske inngrep og kroniske smerter - spiralene var nemlig kun ment for kvinner som hadde født. 143 kvinner stevnet den danske stat i 2024, fordi Danmark ikke hadde svart på erstatningssaken de sendte året før. Folketingsmedlem Aki-Matilda Høegh-Dam har karakterisert dette som folkemord. 

“Grønlandsfull” er et begrep man kan høre i Danmark, noe som illustrerer fordommene grønlendere kan oppleve i møte med dansker. Iblant får dette alvorlige konsekvenser. I 2015 ringte en københavner alarmsentralen fordi en beruset mann trengte hjelp, hvorpå alarmsentralen spurte “er han dansk eller grønlender?”. Det ble ikke sendt ambulanse før etter at tre personer hadde ringt inn, men da var det for sent og mannen var død. Saken skapte harme blant grønlendere, og ble et eksempel på forskjellssamfunnet som mange inuitter kjenner på. 

Grønlands forsoningskommisjon ble satt ned i 2014 for å undersøke historisk urett mot inuitter. Dessverre nektet regjeringen i Danmark å være med på kommisjonsarbeidet. Daværende statsminister i Danmark, Helle Thorning-Schmitt, sa i 2013 at: “Vi har ikke behov for forsoning, men jeg har full respekt for, at det er en diskusjon som opptar det grønlandske folket. Vi vil følge diskusjonen nøye herfra.” 

Kommisjonens rapport beskriver hvordan ettervirkningene av kolonitiden preger befolkningen i Grønland og at mange grønlendere føler at de bare er tilskuere til utviklingen i landet.  

Selv har jeg vært heldig og møtt mange av Grønlands dyktige samfunnsledere og politikere, siden inuittene er samenes nærmeste samarbeidspartnere på det internasjonale nivået. De er alltid klare i talen og jobber for at inuittene skal ha gode liv og framtidsmuligheter. Den vet best hvor skoen trykker som har den på.  

Danskene har ikke akkurat forsøkt å gjøre seg attraktive for grønlenderne. Om Danmark mener alvor med å beholde et godt forhold til Grønland, bør de lytte til Grønlands ledere, og umiddelbart starte med å følge opp forsoningskommisjonen.