Warth sier i sin kronikk at «Mens det meste av innlandssamisk håndverk får duodji-merke og porten inn til Sametingets støtteordninger åpnes for dem, stenges døra for det vi med kysten ikler oss både til hverdags og fest.»
Her må jeg korrigere: Sametinget har 6 ulike tilskuddsordninger innenfor duodji: 1) Markedstilpasning, 2) Investerings- og utviklingstiltak, HMS og etableringstilskudd, 3) Kompetanse, opplæring og kurs, 4) Velferdsordninger, 5) Driftstilskudd og 6) Duodji-verksted. Det er bare én av tilskuddsordningene av disse som prioriterer tradisjonell duodji, og det er driftstilskuddsordningen. Dette burde Warth også vite, siden Sametingets plenum vedtok i sitt budsjett for 2024 at målet for driftstilskudd er å øke omsetningen av egenprodusert tradisjonell duodji (min utheving). Alle de andre tilskuddsordningene er åpne for alle samiske håndverkere med egen virksomhet.
Når Warth omtaler det som «Samerådets snevre definisjon av tradisjonell duodji», er dette langt fra virkeligheten. Flere duodji-utøvere, duodji-organisasjoner og- institusjoner i Norge, Sverige og Finland er med på å forme eksempellista som er under stadig utvikling. Dette er alt annet enn snevert.
Vi vet alle om ulla sin betydning i samisk håndverk/duodji, og ikke minst i sjøsamisk duodji. Når Warth sier «Når det NSR-ledete sametingsrådet stiller seg bak at ullplagg, bortsett fra luer og votter, ikke er en del av det tradisjonelle samiske håndverket, så er det naturlig å spørre: Hva mener dere at sjøsamene kledde på seg i det våte og vindfulle klimaet ved kysten?», da skulle jeg ønske at Warth tok seg tid til å gjennomgå eksempellista. Da hadde hun visst at ull og garn er et godkjent materiale til bruk i for eksempel ullsjal, pledd, grener, votter, ullsokker, ullbellinger, ullkartanker, ullsåler komagbånd, belter, holbikant, og mye mer. Til duojáre/duodji-utøvere som ønsker å se eksempellista, finnes den her: Ovdamearkalistu SÁ - beaiváduvvon cuoŋománus 2024.docx (www.samitrademarks.com)
Svaret på Warth sin påstand om ull skal strikkes på pinner, er i alle fall at votter kan strikkes på pinner. Og sokker. Og ullsåler. Og ullbellinger. Og mye mer som er tradisjonell duodji.
Jeg vil igjen minne om at endringen av duodji-organiseringen har ført til stor positivitet for den viktige tradisjonelle næringen som duodji er, ved at det er mange flere som er registrerte duodji-utøvere. Jeg minner samtidig på at den andre organisasjonen, Samiid duodji, er fornøyd med dagens ordning. Det samme gjelder duodji-utøvere rundt omkring i Sápmi.
Til sist vil jeg minne på at eksempellista er et levende dokument, og oppfordrer duodji-utøvere til å komme med tilbakemeldinger på den. La oss alle fremme duodji-næringen på en positiv måte.