Les Ole Simonsens kronikk "Muotka og fiskeripolitikk" i Nordnorsk debatt
Som en stolt sjøsame har jeg dedikert mye tid til fiskerispørsmål. Jeg har med jevne mellomrom skrevet kronikker i Fiskeribladet, hvor jeg, som en av få kvinner, har tatt opp sentrale temaer i fiskerinæringen. Disse ser Simonsen ut til å ha oversett i sin iver etter å tegne sitt eget bilde av situasjonen.
Selv vet jeg ikke hva som diskuteres på kaia i Kjøllefjord. Jeg ville aldri drømt om å antyde hva folk mener, men kunne det være at enkelte anerkjenner Sametingets bidrag til fiskeriene? Som førstegangsinvesteringsstøtte til fiskebåter eller støtte til lokale bedrifter og anlegg? I Lebesby, for eksempel, har vi fått mulighet til å støtte mange næringsinitiativ.
I 2023 ga Sametinget 500 000 kroner i støtte til Visit Nordkyn og prosjektet “Mer og bedre lokalmat på Nordkyn” for å heve matfaglig kompetanse hos reiselivsbedrifter og øke rekruttering til matfaget, slik at det kan tilbys autentisk lokal mat til både tilreisende og lokalbefolkning. Innen fiskerier har vi gitt støtte til flytting av flytebrygge på Veidnes og til Valle fisk for innkjøp av fiskebåt og utstyr. Videre har vi gitt støtte til tilbygg til fjøs på 300 000 kroner. I tillegg har Sametinget over år støttet kulturarrangementer og møteplasser som Kunesdagan, samisk språkuke i Lebesby, Skábma-festivalen og konserter med blant annet Mari Boine.
Gode rammevilkår og kvotetilgang er også noe Sametinget har jobbet for over år, og at Kystfiskekvota ikke nedjusteres, men heller økes. Vår kommende konsultasjon med regjeringen om kvotemeldingen er av stor betydning for hele Nord-Norge. Vi er fast bestemte på å sikre kystfiskere tilgang til yrket, og stoppe utviklingen der fiskerirettighetene havner på få og stadig færre hender. Det er mitt inntrykk at dette opptar mange politikere fra nord, men det er vanskelig å oppnå all den tid Riksrevisjonens gjennomgang belyser hvordan flere regjeringer ikke har fulgt opp stortingsvedtak i fiskerisaker, og at struktureringen er intensivert gjennom flere insentiver de senere årene (Riksrevisjonen: Undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket).
Det er et gammelt ordtak som sier «rett ikke baker for smed». Nordkalottfolkets fremgang i fylkespolitikken må etter det jeg evner å registrere betinge betydelig velgerbevegelse fra de klassiske partiene som stiller til fylkesvalg, og det må hvert fylkesparti reflektere over selv.
Når det gjelder sametingsvalget om to år, er vi alle klar over viktigheten av grundige forberedelser. De som forstår velgernes behov og evner å kommunisere det til velgerne, vil se sine representanter ta plass i Sametinget. Det blir spennende, og den gruppen jeg representerer tar vår daglige gjerning og det kommende valget på fullt alvor.
I arealspørsmål er det reelle konflikter, og der må vi jobbe for at den nye konsultasjonsloven etterleves. Både kommuner og fylker har en plikt her. Gode medvirkningsprosesser skal sikre løsninger der menneskerettigheter, urfolksrettigheter og private rettigheter ivaretas. Det er i fall intensjonene bak konsultasjonsloven.
Sametingets rolle i fiskeripolitikken kan ikke overses eller undervurderes. Sametinget har gjennom mange år vært en av de sterkeste pådriverne for mulighetene til kystfiskeflåta, både gjennom konsultasjoner med Fiskeridepartementet og gjennom våre egne støtteordninger til fiskebåter, ungdomsfiske og kai- og serviceanlegg. Vi står ved vårt ansvar og arbeider for en fremtid i kystfisket.