Det dukes for møte og befaring knyttet til Sametingets uløste innsigelse til detaljreguleringsplanen for Joma gruver i Røyrvik kommune. Flere myndighetsinstanser vil delta, og i debatten blir det satt på spissen at hele fremtiden til bygda er avhengig av denne ene saken. Uansett politiske visjoner, skal ikke offentlige vedtak bygges på saksbehandlingsfeil, mangelfullt kunnskapsgrunnlag og brudd på konsultasjonsplikten overfor samiske interesser.
La meg starte med å understreke at for Sametinget er terskelen for å fremme innsigelser meget høy. Innsigelser fremmes kun dersom det er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse. Dersom Sametingets påpekninger imøtekommes i løpet av planprosessen, er det grunnlag for at innsigelsen trekkes. Det kan skje ved at en blant annet kommer til enighet med direkte berørte parter om avbøtende tiltak gjennom konsultasjoner og at Sametinget er trygg på at de samiske interessene er ivaretatt.
Kommuner og fylkeskommuner har en lovpålagt plikt til å identifisere og konsultere samiske interesser etter sameloven. Konsultasjoner er noe mer enn dialog og en rett til å bli hørt. Formålet med konsultasjoner er å oppnå enighet om det foreslåtte tiltaket. Det krever en reell kontakt mellom partene gjennom utveksling av synspunkter og deling av nødvendig informasjon. Videre er det en forutsetning at samiske interesser kommer tidlig med i prosessen, at det ikke gjøres realitetsbeslutninger før konsultasjonene er gjennomført og at all nødvendig kunnskap følger saken. Det innebærer at det skal tilrettelegges for en reell medvirkning for å påvirke beslutningene, og komme til enighet om nødvendige avbøtende tiltak som skal sikres i kommunale reguleringsplaner før vedtak fattes. I motsatt fall er det bare snakk om tilpasninger til et allerede fattet vedtak og ikke konsultasjoner i god tro.
I og med at Røyrvik kommune i sitt vedtak 5.september 2023 godkjente reguleringsplanen for Joma gruver, samtidig som de forskyver gjennomføringen av konsultasjonene med Tjåehkere sijte og innhentingen av et helhetlig kunnskapsgrunnlag om konsekvenser for reindrift til etter planvedtaket, er det mer en god nok grunn for Sametinget å opprettholde innsigelsen. Reglene for saksbehandlingen er ikke fulgt og konsultasjonsplikten brutt. Det er en alvorlig situasjon i offentlig forvaltning.
Røyrvik kommune har mulighet til å ta innover seg dette alvoret og ta et steg tilbake for å rette på egne saksbehandlingsfeil, slik Sametinget fremholdt på meklingen i januar. Men ordføreren har vist liten vilje, og har hatt det travelt med å påskynde en reguleringsplan med klare mangler som setter reindriften i egen kommune i disfavør og videre i en ekstraordinær dårlig forhandlingsposisjon med gruvedriften. Tiden vi har brukt på mekling, innsigelsesbehandling og nå på befaring, kunne vært bedre brukt på å gjennomføre konsultasjonene, fremskaffet det nødvendige kunnskapsgrunnlaget og sikret avbøtende tiltak for reindrift innenfor planbehandlingen.
Sametinget erfarer at gode konsultasjoner bidrar til å forebygge konflikter, og at en god prosess åpner mulighetsrommet for å komme fram til gode løsninger. På denne måten kan man også unngå et økende konfliktnivå der parter settes opp mot hverandre og holdes ansvarlig for et være- eller ikke være for lokalsamfunn.
Det kan være ulike politiske syn på løsningene på samfunnsutviklingen i Røyrvik, men Sametinget kan ikke godta en fremgangsmåte og en reguleringsplan som ikke sikrer samenes rettigheter når fremtidig arealbruk planlegges. Samene er innbyggere i kommunen og skal leve side om side med resten av befolkningen uten å pålegges å uten videre måtte avstå fra sine rettigheter. Dersom sterke industriinteresser skal etablere seg i områder som samer allerede bruker, skal det reelle forhandlinger til for å sjekke ut om reindriften tåler inngrepet og eventuelt på hvilke vilkår. Her er kommunens konsultasjoner med reindriften helt sentrale, blant annet for å sikre avbøtende tiltak. Før, og ikke etter at vedtak er gjort.
Sentralt i dette står naturgrunnlaget for reindrifta for at den samiske næringen, levemåten, kulturen og språket skal sikres og utvikles. Norge har påtatt seg flere internasjonale konvensjoner som er styrende for dette. Røyrvik kommune har lovpålagte forpliktelser etter flere sentrale lover i arealforvaltningen, og har også påtatt seg forpliktelser som samisk språkvitaliseringskommune etter sameloven. Å ta hensyn til urfolk er en hjørnestein i demokratiet i Norge som må gjenspeiles også i kommunal politikk. Systemet er avhengig av tillit mellom partene og at de demokratiske spillereglene blir fulgt. Redelige arealprosesser er forutsetningen for dette.
Sametinget har reist spørsmål ved om reindriften tåler oppstart av gruvedrift i området slik reguleringsplanen til Røyrvik kommune legger opp til. Dette er kjernen i Sametingets innsigelse. Konsultasjonene med reindriften, som kommunen har plikt til å gjennomføre, var ikke sluttført før planvedtak, ei heller per i dag. Sametinget reiser videre spørsmål ved om Voernese Sameby i Sverige kan bli påvirket av inngrepet, og derfor også har konsultasjonsrett med kommunen i planprosessen. Sametinget påpeker at regionalt, kumulativ konsekvensutredning, som reindriften har bedt om og som kommunen har sagt de har til hensikt å gjennomføre, heller ikke forelå før planvedtak. Før dette kommer på plass er det vanskelig for Sametinget å si noe nærmere om og hvordan reinbeitedistriktet tåler inngrepet.
Sametinget tar dette på største alvor. Det er noe Joma gruver, Røyrvik kommune og Kommunal- og distriktsdepartementet også burde ta inn over seg.