Presidentens hilsen til Samerådets 22. samekonferanse i Gällivarre

Presidentens hilsen til Samerådets 22. samekonferanse i Gällivarre

Sametingspresident Silje Karine Muotkas tale under Samerådets samekonferanse i Gällivarre, som holdes 10.-14. august 2022. 

Kjære alle sammen!

Takk for muligheten til å hilse Samerådets samekonferanse. Først vil jeg få uttrykke gleden over å kunne samles igjen. Det er allikevel med et savn knyttet til våre brødre og søstre i Russland. Dette viser hvordan vi som urfolk er prisgitt forholdene i de statene vi lever i.

Sametinget i Norge og Samerådet har alltid hatt et tett og godt samarbeid. Både i arbeidet her hjemme og internasjonalt.

Det samiske samfunnet trenger sterke institusjoner og sterke stemmer. Også vi som representerer de demokratiske og representative institusjonene, Sametingene – trenger et sterkt sivilsamfunn og sterke organisasjoner rundt oss.

Vi trenger et sivilsamfunn som jobber med og fremmer samiske saker, både på egenhånd eller i samarbeid med Sametingene. Og ikke minst så trenger vi et sivilsamfunn og organisasjoner som gir innspill og tilbakemeldinger til Sametingene.

Med Samerådets lange historie, brede portefølje og forankring i det samiske samfunnet, kan vi trygt si at Samerådet er den viktigste allsamiske organisasjonen i det samiske sivilsamfunnet.

Samerådets arbeid har ikke bare vært viktig for det samiske folk, men også for urfolk verden over. Gjennom mange tiår har Samerådet hatt en sentral rolle i arbeidet med å fremme urfolks rettigheter i FN og Arktisk Råd. Og som vi skal høre mer om i morgen er Samerådet allerede godt i gang med strategisk arbeid rettet mot EU.

Jeg ønsker å trekke fram Samerådets rolle i arbeidet med å løse den største globale utfordringen i vår tid – klimakrisen.

Klimakrisen rammer oss urfolk særlig hardt. På toppen har vi en naturkrise. Dette påvirker våre levemåter og våre naturressurser. FNs naturpanel viser imidlertid noe positivt – at det biologiske mangfoldet er best ivaretatt i urfolksområder. Dette er ikke tilfeldig. Vi lever i nær tilknytning og i avhengighet til de naturressursene som omgir oss. Vi samer, vi er spesialister i våre egne områder og omgivelser.

Derfor er jeg takknemlig for at Samerådet har stilt sin ekspertise til disposisjon ved at Gunn-Britt Retter har gått inn urfolksplattformen i de internasjonale klimaforhandlingene. Videre har Samerådet, på oppdrag fra Sametinget i Norge, påtatt seg å utarbeide en samisk klimarapport.

Vi har behov for å observere, dokumentere og ikke minst formidle hva som skjer i våre områder. Vår kunnskap er vesentlig i denne sammenheng. Arbeidet med klimarapporten danner grunnlaget for et klimaseminar senere i dag, og jeg ser fram til å delta på seminaret.

Årets samekonferanse har temaet «empowering Sápmi». Det å styrke Sápmi, det styrker våre muligheter til å utøve vår selvbestemmelsesrett som folk. Det styrker enkeltpersoners og våre samfunns muligheter til å selv forvalte våre ressurser, kultur og næringer.

På samekonferansen i Åre i 1986 ble det samiske flagget vedtatt. Flagget har vært av uvurderlig verdi og har «empowered» Sápmi» på mange måter. Og i løpet av årets samekonferanse skal forslaget om en samisk nasjonaljoik behandles. Det er en ny anledning til å «empower» Sápmi.

Jeg ønsker Samerådet, delegatene og alle gjester lykke til med konferansen!

Tusen takk.