Les plenumssaken: Sannhet og forsoning - Menneskelige omkostninger
Behandlet i Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen.
Ansvarlig rådsmedlem: Runar Myrnes Balto
Vedtak i Sametingets plenum 6. mars 2024
Sametinget mener Sannhets- og forsoningskommisjonen gir en god dokumentasjon av de menneskelige omkostningene av fornorskningspolitikk og urett. Sametinget mener det er god grunn til å konkludere med at fornorskningspolitikken og velferdsstatens svikt direkte og indirekte har bidratt til faktorer som enda i dag påvirker samers helse, levekår og livskvalitet negativt. Kommisjonen omtaler fornorskningssår, og dette mener Sametinget er et godt begrep for å beskrive traumer og menneskelige konsekvenser enkeltpersoner bærer på. Det samiske samfunnet på sin side bærer store fornorskningsskader.
Spørsmål som vold og overgrep, selvmordsadferd, hatefulle ytringer, diskriminering, tillitsmangel og rusmisbruk kan delvis anses som indirekte fornorskningsskader. Internatliv, raseforskning og barnevernsomsorg er faktorer fra fornorskningen som har skapt fornorskingssår. Sametinget har valgt å samle flere fornorskingssår og -skader i en samlet sak, på grunn av omfang og samlet belastning på vårt samfunn. Sametinget mener det trengs et stort sett med reparerende tiltak for å bøte på disse sår og skader etter fornorskningen.
Kommisjonen konkluderer med at fornorskningspolitikkens skader i befolkninga bør anerkjennes som en folkehelseutfordring i samiske samfunn. Dette er Sametinget enig i. Samtidig er det behov for økt kunnskap og større forståelse for historiske traumer som konsekvens av fornorskningspolitikken når det gjelder helse, levekår og identitet i den samiske befolkningen. Slik kunnskap er essensiell for å bøte på skader og forebygge fremtidig uhelse.
Kommisjonen kommer med en klar oppfordring til alle samfunnsaktører som er berørt av deres granskning, om at de har et selvstendig ansvar for å ta et oppgjør med egen historie og praksis. Sametinget vil be alle samfunnsaktører som berøres i denne saken om å følge kommisjonens oppfordring.
Kommisjonens forslag til tiltak
Tiltak 4.1: Kommisjonen slutter seg til forslagene fra Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022:9) til tiltak for å motvirke hat og diskriminering overfor urfolk og minoriteter.
Sametinget støtter forslaget. Sametinget er glad for at Regjeringen har igangsatt et arbeid med å utarbeide en handlingsplan mot diskriminering av samer, og viser til Sábme jállu – Sametingsmelding om likestilling (sak 62/20) og Sametingets Handlingsplan mot samehets (sak 20/22). Sametinget forventer en styrket innsats mot samehets, ved at den inneholder et bredt sett av tiltak og friske midler. Sametinget viser også til videre til Ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger til videre forskning.
Tiltak 4.6: Gjennom innhentingen av personlige historier fra de berørte miljøene har kommisjonen erfart at det mangler en kultur- og språkkompetent beredskapsløsning for akutt, psykososial støtte for voksne.
I dag finnes slik beredskap kun for barn. Kommisjonen mener det er behov for et sikkerhetsnett for miljøene som er berørt av fornorskningspolitikken og at en slik beredskap vil være særlig viktig under prosesser som fører frem mot forsoning.
Sametinget støtter vurderingen. Det er nødvendig å gi Sámi klinihikka og det underliggende SANKS (Samisk nasjonal kompteansetjeneste – psykisk helsevern og rus) muligheter til å utvikle sine behandlingstilbud til det samiske befolkningen, for å styrke deres arbeid med blant annet forebygging av psykisk uhelse, selvmord og rusmisbruk. Dette må gjøres gjennom å endre organiseringen av Sámi klinihikka, slik at den er i tråd med ILO konvensjon 169 art. 25. Videre må Sámi klinihikka få betydelig økte ressurser til både klinisk arbeid og SANKS sin kunnskapsproduksjon.
I noen sammenhenger vil det offentlige helsevesenet ikke helt kunne nå alles behov. Mistillit til det offentlige kan gjøre at enkelte ikke ønsker å ta kontakt. Det må derfor jobbes med heling av psykisk helse ved å bygge opp lavterskeltilbud til samer som har behov for dette også utenfor de offentlige helsetilbudene.
Tiltak 5.1: Som et ledd i Stortingets kontroll med forvaltningen bør det settes i gang en gjennomgang av manglende implementering av vedtak i det minoritetspolitiske feltet.
Forslaget til tiltak behandles i sin helhet i sak om pilar 5 Implementering av regelverk. Sametinget forventer i denne sammenheng en kartlegging av i hvilken grad samenes rettigheter, både etter norsk lov og folkerettslige forpliktelser, blir fulgt opp i helse- og sosialsektoren. Det gjelder eksempelvis samiske pasienters rett til et likeverdig helsetilbud, barns rettigheter i møte med barnevernet og rettighetene til samiske volds- og overgrepsutsatte. Kartleggingen må også inkludere en gjennomgang av hvordan overgangen mellom første- og andrelinjetjenesten fungerer og organiseringen av samisk spesialisthelsetjeneste.
Tiltak 5.6: For å bøte på manglende implementering og oppnå likeverdig tjenesteyting mener kommisjonen at det er nødvendig med en styrket innsats innen både oppvekst- og utdanningssektoren og helse- og omsorgssektoren på kommunalt nivå. Spesielt i møte med helsesektoren er det viktig at samer og kvener får bruke sitt morsmål.
Sametinget støtter kommisjonens forslag. Det er helt sentralt at samer får oppfylt sine rettigheter til å møte helsevesenet på sitt eget språk.
Tiltak 5.7: Kommisjonen ser behov for at det iverksettes tiltak for å sikre at samiske kvinner og barn blir fullt ut beskyttet og sikret mot psykisk, fysisk og seksuell vold.
Sametinget støtter kommisjonens vurdering, men vil samtidig poengtere at også samiske menn, på lik linje med samiske kvinner, opplever vold i mye større grad enn ikke-samiske menn. Det trengs også tiltak for å beskytte samiske menn fra vold. Det vises til Sametingets handlingsplan mot vold i samiske samfunn 2023 – 2025 (sak 55/23). Sametinget mener også at det er nødvendig å evaluere Jasska-prosjektet i Divtasvuodna/Tysfjord og vurdere videre oppfølging på bakgrunn av det.
Tiltak 5.8: Kommisjonen foreslår at kulturkompetente selvmordsforebyggende virksomheter styrkes.
Sametinget støtter kommisjonens vurdering. Selvmordsforebygging i samiske miljøer bør være en prioritert oppgave i ansvarlige myndigheters folkehelsearbeid. Det er sentralt å både styrke den samiske kulturkompetansen i selvmordsforebyggende virksomheter i hele Norge, og å styrke SANKS som nasjonal selvmordsforebyggende virksomhet.
Kommisjonens forslag utenfor kapittel 26 Tiltak
Tiltak: Det er behov for økt kunnskap og større forståelse for hvordan historiske traumer som konsekvens av fornorskningspolitikken har hatt, og fortsatt har, implikasjoner for helse, levekår og identitet for den kvenske/norskfinske, skogfinske og samiske befolkningen.
Sametinget støtter kommisjonens vurdering, og vil legge til det understreke det generelle behovet for kunnskap. Det trengs mer forskning på generasjonstraumer, interantlivets konsekvenser, internalisert rasisme, endrede mekanismer og sårbarhetsfaktorer i lys av fornorskningen. Sametinget ønsker å legge til at det trengs mer forskning på sammenhengen mellom fornorskningen og rusmisbruk.
Tiltak: Kommisjonen mener det er grunn til å se på om den alminnelige rettferdsvederlagsordningen kan benyttes fremover.
Sametinget støtter kommisjonens anbefaling om å vurdere om ordningen for rettferdsvederlag for samer og kvener med tapt skolegang, slik at flere får muligheten til å søke. Som del av dette mener Sameting at erstatningssummen bør økes, med tilbakevirkende kraft for de som tidligere har mottatt erstatning for tapt skolegang under andre verdenskrig. Sametinget vurderer at kommisjonens konklusjon med at ordningen har hatt en forsonende effekt for de som har mottatt erstatning, ikke er treffende på grunn av erstatningens lave størrelsesorden. Sametingsrådet understreker at det er viktig at dette spørsmålet behandles raskt, da menneskene det gjelder har ventet svært lenge på reell oppreisning.
Tiltak: Kommisjonen ser behov for økt kunnskap og forskning om behovene og tilbudene til samer og kvener/norskfinner med nedsatt funksjonsevne.
Sametinget støtter tiltaket, og erkjenner at det finnes utfordringer med å være dobbelt minoritet i det samiske samfunnet. Det trengs mer kunnskap om diskriminering, mobbing, hatytring, overgrep, psykiske utfordringer, tilgang til arbeidsliv og demokratisk deltakelse, og utfordringer med å tilgang til eget språk og kultur. Det er en mangel ved rapporten at den ikke har gransket hvorvidt statlig velferdspolitikk kan ha bidratt til fornorskning av minoriteter i minoriteten. Et eksempel er samer med funksjonsnedsettelse som ble sendt til spesialskoler og ble hardt rammet av fornorskningen da de ikke fikk lære seg samisk eller ha daglig tilgang til samisk kultur. Dette bør granskes spesielt.
Tiltak: Kommisjonen foreslår at Sametingene i Norge, Sverige og Finland inkluderes i det nordiske samarbeidet om funksjonshemming og funksjonsnedsettelse, og at lokalsamfunn forankres bedre og tettere i dette samarbeidet.
Sametinget støtter forslaget.
Tiltak: Det er derfor av stor betydning å få hevet den samiskspråklige og kulturelle kompetansen innenfor kriminalomsorgen, og ikke minst forsikre seg om kompetansen hos tjenesteytere.
Sametinget støtter forslaget. Sametinget tiltrer også kommisjonens vurdering av at etnisitet ikke fanges godt nok opp i inntaket for soning og mener at det er behov for å utrede hvordan etnisitet og språkbruk kan registreres på en måte som ivaretar personvernet, for eksempel gjennom inntakssamtalene til soning. Det hadde også vært av betydning om Politidirektoratet eller flere politidistrikter og konfliktråd gikk inn i nettverksforumet for justissektoren.
Sametingets forslag til tiltak
Tiltak: Forebygging av selvmord og rusmisbruk blant samer prioriteres i ansvarlige myndigheters folkehelsearbeid
Sametinget erkjenner at selvmord og rusmisbruk er samfunnsproblemer i det samiske samfunnet, og at fornorskningsskader kan være del av årsaksbildet. Derfor er det et stort behov for at samiske perspektiver innarbeides i det nasjonale folkehelsearbeidet, med vekt på både samisk historie-, kultur- og språkforståelse.
Tiltak: Styrke Senter for samisk helseforskning
Gjennom SAMINOR 3 legger Senter for samisk helseforskning til rette for å forske særskilt på fornorskningens konsekvenser for den samiske folkehelsa. I den forbindelse mener Sametinget at det er et stort behov for flere forskerårsverk ved senteret, slik at en sikrer at investeringen i SAMINOR 3 – i mange år fremover – bidrar til å skape ny kunnskap om den samiske folkehelsa.
Tiltak: Styrke kunnskapen om og helsetilbudet til skeive samer
Sametinget mener det trengs mer kunnskap og bevissthet om fornorskningspolitikkens påvirkning på skeive og på deres levekår i dagens samiske samfunn. Man vet for eksempel at statlige tiltak innenfor reindrifta førte til endringer i kjønnsroller og familiestrukturer, og samfunnet trenger å finne ut hvilken påvirkning dette har hatt på holdninger knyttet til kjønnsidentitet og seksuell orientering. Det er også viktig å styrke helsetilbudet til skeive samer.
Tiltak: Tverrfaglig utredning om styrking av samisk statistikk
Sametinget understreker at samer har en kollektiv rett til kunnskap om eget folk, og at det mangler statistikk om blant annet samers helse. Sametinget ber om et felles arbeid med Stortinget og regjeringen for å utrede hvordan dette behovet for statistikk kan dekkes i praksis.
Tiltak: Utrede eierskap og forvaltningsansvar for samiske menneskelige levninger
Sametinget ber Stortinget iverksette en utredning med mål om å overføre eierskap og forvaltningsansvar for alle samiske menneskelige levninger til samiske institusjoner. I mellomtiden må Stortinget sørge for at universitetsmuseene prioriterer de menneskelige ressursene som trengs for å bidra i gjenbegravningsprosesser.
Tiltak: Etablere en fjernkonsultasjonsordning med samisktalende leger
Mange har ikke tilgang til samiske fastleger i sitt nærområde. Sametinget mener at dette burde opprettes, og anser at det er naturlig å gi Sami klinihkka dette oppdraget. Det må følge med midler til dette.
Tiltak: Økt forskning på barnevernets praksis overfor samiske barn
Sametinget mener det trengs mer kunnskap om samiske barn under barnevernets omsorg, for å avdekke om de får sine rettigheter til samisk språk og kultur oppfylt. Det er av stor betydning å sikre at barn ikke blir fornorsket ved omsorgsoverdragelse.
Tiltak: Tap av egne åndelige tradisjoner
Kommisjonen skriver at “kristingen kan betraktes som religiøs og kulturell assimilering, og den har påvirket menneskers forhold til religiøsitet og virkelighetsforståelse”, og videre “Kristningen kan dermed sies å ha ført til tap av en del av minoritetenes egne åndelige tradisjoner”.
Tap av åndelige tradisjoner er nevnt i rapporten, men det har ikke blitt foreslått konkrete tiltak på reparerende tiltak. I det videre arbeidet med reparasjon og forsoning er det viktig å se nærmere på hvilke konsekvenser av tap av egne åndelige tradisjoner har hatt på enkeltmennesket og samfunn.
Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling.Les plenumssaken: Sannhet og forsoning - Menneskelige omkostninger
Behandles i Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen.
Ansvarlig rådsmedlem: Runar Myrnes Balto
Kommisjonen har grundig dokumentert mange former for urett mot den samiske befolkningen. Sametingsrådet mener at rapporten motbeviser enhver som måtte tro at de menneskelige omkostningene av fornorskning og urett hører fortiden til. Historisk urett har konsekvenser for enkeltmennesker fortsatt i dag, og det er mye som må repareres.
Sametingsrådet støtter en rekke forslag kommisjonen fremmer, om blant annet tiltak mot samehets, utvikling av helsetilbud, tiltak mot vold, selvmordsforebyggende tiltak, forskning og videre kunnskapsutvikling.
Sametingsrådet trekker blant annet frem behovet for en ny organisering av de samiske helsetjenestene, slik at de får gode utviklingsmuligheter, og behovet for mye videre forskning på sammenhengene mellom fornorskning og uhelse i dagens samfunn.
Sametingsrådet foreslår blant annet et videre arbeid for å se på hvordan spesialskoler, for eksempel døveskoler, har bidratt i fornorskning. Et annet forslag er at rettsvederlag for samer med tapt skolegang revideres slik at flere kan benytte seg av den og at erstatningssummen økes.
