Sametinget inngår i den norske delegasjonen til Arktisk råd og deltar på SAO-møter og på ministermøter. Det er etablert en praksis der sametingspresidenten holder en del av det norske innlegget på ministermøter i Arktisk råd. Sekretariatet til Arktisk råd er lokalisert på Framsenteret i Tromsø.
Anerkjennelse av urfolkenes spesielle kunnskaper og den betydning videreføringen av disse har for forståelsen av de arktiske samfunn, står sentralt i ministerdeklarasjonen om etableringen av Arktisk råd. Full involvering og aktiv deltakelse av representanter for urfolk er også et sentralt anliggende for det arktiske samarbeidet.
Arktisk råd ble etablert i 1996 og er det eneste regionale samarbeidsorganet som omfatter alle de åtte arktiske land; de fem nordiske, USA, Canada og Russland. Et spesielt trekk ved Arktisk råd er at urfolksorganisasjoner i arktis kan få status som permanente deltakere. De permanente deltakere har anledning til å delta på alle møter og aktiviteter i regi av Arktisk råd. Seks urfolksorganisasjoner har pr. i dag slik status. Disse er:
- Arctic Athabaskan Council (AAC)
- Aleut International Association (AIA)
- Gwich'in Council International (GGI)
- Inuit Circumpolar Council (ICC)
- Russian Association of Indigenous Peoples of the North (RAIPON)
- Samerådet/Saami Council (SC)
Arktisk råd har fem faste programmer som administreres av en arbeidsgruppe for hvert program. Disse er:
- Det arktiske miljøovervåkingsprogrammet (AMAP)
- Programmet for bevaring av arktisk fauna og flora (CAFF)
- Beredskapsprogram for utslipp ved ulykker (EPPR)
- Program for beskyttelse av det marine miljø (PAME)
- Programmet for bærekraftig utvikling (SDP)
Les mer om Arktisk Råd